Home / Nyheter / Spenningen knyttet til Ukraina øker - Hva må norske...

Spenningen knyttet til Ukraina øker - Hva må norske selskaper være forberedt på?

21/02/2022

Vestlige diplomater holder kortene tett om hvilke spesifikke sanksjoner Russland kan forvente seg og når de eventuelt måtte inntreffe. Det historiske bakteppet kan imidlertid gi oss noen signaler om hvilke sanksjoner EU og Norge vil innføre mot Russland. 

CMS Kluge advokat Ronny Rosenvold er en av Norges fremste eksperter på eksportkontroll og sanksjoner og i et intervju med Finansavisen peker Rosenvold på flere mulige scenarier for fremtiden. Selv om han tror norske foretak i dag er bedre rustet til å håndtere endringer i sanksjonsregelverket, understreker han at det fortsatt er viktig å ha gode rutiner for å fange opp endringer som måtte komme. 

Et tiltak som trolig vurderes vil være å ekskludere Russland fra systemet kjent som Swift – en global finansiell meldingstjeneste. Swift brukes av et stort antall finansinstitusjoner i mer enn 200 land. Å utestenge Russland fra Swift vil gjøre det svært vanskelig for russiske banker å gjøre forretninger i utlandet. Denne sanksjonen ble brukt mot Iran i 2012 og landet mistet betydelige oljeinntekter og en stor del av utenrikshandelen.

Norge kan også komme til å begrense eksporten av viktige varer til Russland. For eksempel kan det innføres eksportforbud for bestemte varer og tjenester. Det gjelder allerede i dag visse begrensninger på salg av rørteknologi til russiske olje- og gassprosjekter. Formålet med disse sanksjonene har vært å ramme Russlands inntekter fra olje- og gassindustrien. En utvidelse av slike sanksjoner anser Rosenvold som sannsynlig.

Fordi Russland får en betydelig del av landets inntekter fra salg av olje og gass til utlandet, er det også knyttet spenning til om det vil innføres sanksjoner mot gassrørledningen Nord Stream 2. Dette vil trolig kun påvirke Norge indirekte, på den måten at gassprisene i Europa vil øke. Men dersom det gjøres ulovlig å inngå avtaler direkte eller indirekte med russiske energigiganter, slik som Gazprom eller Rosneft, kan de negative konsekvensene bli langt mer merkbare for norske bedrifter.

Rosenvold forventer også at nye sanksjoner kan bli rettet mot enkeltpersoner og selskaper, slik det allerede er i dag. Dette vil mest sannsynlig være rettet mot personer eller selskaper som har støttet oppunder handlinger som har truet Ukrainas suverenitet. Listeførte individer vil kunne få sine eiendeler fryst og bli nektet innreise til de landene som innfører sanksjonene. Målsetningen med disse sanksjonene vil være å få den russiske eliten til å legge press på president Putin.

En av de største utfordringene for vestlige land er trolig å beslutte når sanksjonene skal tre i kraft. Det kan tenkes at sanksjonene først iverksettes dersom Russland går til det skritt å invadere Ukraina, men det kan enda ikke utelukkes at nye sanksjoner vil bli iverksatt på et tidligere tidspunkt. Norge er kjent for å følge sine europeiske samarbeidspartnere. Rosenvold forventer derfor at Norge vil innføre sanksjoner samtidig med EU. 

Les hele saken i Finansavisen:  Naiviteten forsvant i 2014 (PDF)