Home / Nyheter / Utvalgte entrepriserettslige avgjørelser i november...

Utvalgte entrepriserettslige avgjørelser i november og desember 2022

17/01/2023

Det avsies jevnlig dommer i norske domstoler om entrepriserettslige tvister. Enkelte saker er prinsipielle og får stor oppmerksomhet. Andre avgjør mer konkrete spørsmål, som likevel kan være av stor betydning for aktørene i bransjen som daglig møter tilsvarende problemstillinger. Vi mener derfor det er nyttig å holde seg oppdatert på utviklingen i rettspraksis, ikke bare for advokater og jurister, men også for aktørene som driver i bygg- og anleggsbransjen i det daglige. Dette nyhetsbrevet har derfor som hensikt å holde enhver som er interessert oppdatert på rettsutviklingen innenfor entrepriserett. 

Denne utgaven dekker utvalgte entrepriserettslige avgjørelser i november og desember 2022. I denne perioden har lagmannsrettene avsagt tre interessante avgjørelser, fra henholdsvis Borgarting, Agder og Gulating. Saken fra Borgarting gjaldt spørsmål om erstatningsansvar for påstått mangelfull prosjektering av peler, i et byggeprosjekt hvor bygningene i etterkant var påført betydelige setningsskader. Avgjørelsen fra Gulating gjaldt spørsmål om mangler ved utførte betongarbeider på ringmur. Den siste avgjørelsen – fra Agder – omhandlet naturskade på boligblokker, hvor et sentralt spørsmål var om skadene utgjorde en mangel etter bustadsoppføringsloven og avhendingsloven. 

Avgjørelser fra lagmannsrettene

Erstatningskrav for prosjekteringsfeil etter setningsskader – Strømsgodset Hageby [saksnr. 22-032160ASD-BORG/01]

Borgarting lagmannsrett avsa den 12. desember 2022 dom i sak mellom PEAB AS og Multiconsult Norge AS. Saken gjaldt krav om erstatning for prosjekteringsfeil i prosjektet Strømsgodset Hageby i Drammen.

CMS Kluge ved Steffen Kvisler og Jørgen Christian Stabel bisto Multiconsult og Gjensidige Forsikring. 

Prosjektet gjaldt oppføring av 21 boliger i Drammen. PEAB var totalentreprenør, og prosjektet ble overlevert i 2014. Kort tid etter overtakelse oppsto det betydelige setningsskader i alle de 21 boligene i sameiet. Det ble etter hvert avklart at setningene ikke vil stanse eller avta, og at boligene innen noen år vil bli ubeboelige. I praksis må hele byggefeltet rives.

Sameiet reiste sak mot byggherren og PEAB, som endte i forlik. Forliket baserte seg på at PEAB kjøpte tilbake boligene. PEAB rettet deretter krav om erstatning på 104 MNOK mot Multiconsult for det som ble anført å være uaktsom mangelfull prosjektering av peler. Dette fikk PEAB ikke medhold i.  

Multiconsult hadde vært involvert i prosjektet i to sammenhenger. Multiconsult ble først engasjert av byggherren til å gjøre grunnundersøkelser på tomten. Dette arbeidet resulterte i en grunnundersøkelsesrapport som viste at grunnforholdene på tomten var svært setningsfarlige. Grunnen besto av leirmasser ned til fjell på anslagsvis 60-80 meter. All bebyggelse måtte derfor peles for å unngå setningsskader.

Noen måneder senere ble Multiconsult kontaktet av PEAB med forespørsel om å utarbeide et «forklarende dokument for å innhente priser for peling». Noen skriftlig avtale ble ikke inngått utover at det per e-post ble avklart at oppdraget skulle honoreres med kr 10 000,- I notatet fra Multiconsult ble det lagt opp til en pelemetode hvor pelene bærer vekten fra bygningsmassen på friksjon til de omliggende massene («friksjonspeler»).

I forbindelse med at PEAB et halvt års tid senere skulle søke igangsettingstillatelse, ble Multiconsult bedt om å erklære ansvarsrett og utarbeide en samsvarserklæring for arbeidet som var utført. Multiconsult signerte dokumentene, og erklærte da overfor kommunen at prosjektering innenfor ansvarsområdet «geoteknisk prosjektering av friksjonspeler» var ferdigstilt. Multiconsult var ikke involvert i byggeprosjektet utover de to notatene som var utarbeidet.

PEAB benyttet notatet fra Multiconsult som underlag for gjennomføringen av byggeprosjektet. Under byggingen valgte også PEAB å heve terrenget på tomten med omtrent 70 cm under byggingen. Vekten av denne oppfyllingen medførte at terrenget i området satt seg med over 20 cm i løpet av de første årene etter overlevering. Boligene som stod på peler satte seg betydelig mindre enn dette, og korte peler satte seg mer enn lange peler. Dette medførte brudd på flere avløpsledninger, og skader på annen infrastruktur, og betydelige skjevsetninger på selve boligene.

PEAB hevdet at Multiconsult var erstatningsansvarlig på grunn av uaktsom mangelfull prosjektering av pelene. PEAB anførte blant annet at Multiconsult hadde gjort flere grove faglige feil og at Multiconsults offentligrettslige ansvar hadde avgjørende betydning for forståelsen av avtalen mellom PEAB og Multiconsult. 

Lagmannsretten tok utgangspunkt i at en forutsetning for ansvar på Multiconsults hånd, var at Multiconsult hadde misligholdt sine avtaleforpliktelser, og opptrådt uaktsomt. 

Ettersom det ikke forelå noe avtaledokument for oppdraget Multiconsult påtok seg, måtte innholdet i avtalen klarlegges ut ifra skriftlig dokumentasjon, forklaringer fra de involverte og partenes opptreden etter avtaleinngåelsen. Etter en konkret vurdering av disse momentene, kom lagmannsretten til, på samme vis som tingretten, at partene ikke hadde inngått en avtale om at Multiconsult skulle ha ansvaret for full geoteknisk prosjektering. Den svært sparsommelige avtaleutformingen, herunder fravær av standardkontrakt gjeldende for oppdraget og ansvarsbegrensninger for dette, talte i retning av at det ikke var inngått noen avtale av et slikt omfang som PEAB gjorde gjeldende. Partenes etterfølgende opptreden trakk i samme retning.

I forlengelsen vurderte også lagmannsretten om det at Multiconsult hadde erklært ansvarsrett og utarbeidet samsvarserklæring kunne tilsi en annen forståelse av avtalen, eller om dette på noe vis endret avtalen mellom PEAB og Multiconsult. Lagmannsretten konkluderte med at det i forholdet mellom Multiconsult og PEAB ikke hadde noen betydning at Multiconsult erklærte ansvarsrett og utarbeidet samsvarserklæring. Det ble særlig vektlagt at skjemaene for samsvarserklæring og søknad om ansvarsrett i hovedsak ble fylt ut ved avkrysning av forhåndsutfylte alternativer, og at etterfølgende kommunikasjon fra Multiconsult synliggjorde at Multiconsult oppfattet at prosjekteringsoppdraget var begrenset til å dimensjonere friksjonspelene.

Videre kom lagmannsretten til at det ikke var noen fagmessige feil i notatet fra Multiconsult, og fant det bevist at skadene som oppsto skyldtes PEABs egen oppfylling av masser, som Multiconsult ikke hadde vært kjent med eller involvert i. Multiconsult hadde følgelig ikke misligholdt sine avtaleforpliktelser. 

Multiconsult og Gjensidige Forsikring ble frifunnet og tilkjent sakskostnader i både tingretten og lagmannsretten. Avgjørelsen er ikke rettskraftig.

Entreprenørens ansvar for oppfyllelsessvikt [LG-2022-108742]

Saken gjaldt en entreprenørs krav mot byggherre/utbygger om vederlag for utførte betongarbeider på ringmur. Arbeidene ble utført i et byggeprosjekt som gjaldt oppføring av et rekkehus.

Ved planleggingen av prosjektet kontaktet utbygger betongentreprenøren og forespurte om pris på støping av «ringmur og betongplate på tremannsbustad, inkl. materiell». Betongentreprenøren innga tilbud som forespurt, hvor arbeidene inkludert materialkostnader ble priset til kr 299 950,-. Utbygger aksepterte tilbudet. Utover dette forelå det ingen skriftlig dokumentasjon som belyste avtalen mellom partene. Arbeidene ble påbegynt den 5. november samme år, og ferdigstilt fem dager senere den 10. november 2020.

Allerede dagen etter ferdigstillelsen reklamerte utbyggeren over mangler ved utførelsen, da det ble påvist betydelige retningsavvik og måleavvik i forhold til tegningsgrunnlaget. Utbyggeren holdt samtidig tilbake vederlag på kr 170 000,-. Betongentreprenøren, som mente seg berettiget det avtalte vederlaget for arbeidet, reiste deretter sak med påstand om betaling av fullt vederlag. Oppdragsgiveren, som på sin side var påført betydelige merkostnader som følge av manglene, påsto seg frifunnet og fremmet dessuten motkrav pålydende kr 130 000,-.

Overfor lagmannsretten erkjente entreprenøren at det forelå objektive avvik ved betongarbeidene i forhold til det avtalte, men anførte at det likevel ikke forelå en mangel ved leveransen, idet avviket etter entreprenørens syn skyldtes forhold på oppdragsgivers side. Entreprenøren fremhevet i denne sammenheng at oppdragsgiver hadde gitt et mangelfullt tegningsgrunnlag, pålagt et uforsvarlig tidspress og at det generelt var manglende oppfølging fra oppdragsgiver under arbeidet.

Lagmannsretten vurderte betongentreprenørens anførsel om mangelfullt tegningsgrunnlag. Lagmannsretten la til grunn at tegningene ikke var beheftet med feil, og at de var tilstrekkelige for formålet. Herunder ble det vektlagt at arbeidet ble utført uten at ytterligere tegningsgrunnlag ble etterspurt.

Videre vurderte lagmannsretten entreprenørens anførsel om uforsvarlig tidspress. Det var tydelig at prosjektet hadde en svært stram fremdriftsplan. Antatt oppstart var opprinnelig satt til juni/juli 2020, men ble forskjøvet. Søndag 1. november 2020 mottok betongentreprenøren en fremdriftsplan som innebar at støping måtte være ferdig innen mandag 9. november 2020, ettersom levering og montering av elementer var planlagt påfølgende dag. Lagmannsretten la til grunn at arbeidet ble utført under betydelig tidspress, men påpekte at betongentreprenøren aldri varslet utbygger om dette eller mulige forsinkelser. Etter lagmannsrettens syn kunne derfor ikke dette frita betongentreprenøren for ansvar for oppfyllelsessvikten.

Betongentreprenørens siste anførsel om manglende oppfølging fra oppdragsgiver, baserte seg på at oppdragsgiver angivelig hadde påtatt seg et særskilt ansvar for kontrollmåling og annen form for oppfølging på byggeplassen. Lagmannsretten fant imidlertid ikke bevismessig grunnlag for at partene hadde inngått en slik avtale.

Lagmannsretten konkluderte følgelig med at oppfyllelsessvikten ikke skyldtes forhold som oppdragsgiver måtte ta hånd om eller forhold på oppdragsgivers side. Retten la til grunn at de registrerte avvikene skyldtes slett utførelse, som er et forhold den utførende entreprenøren må bære det fulle ansvaret for. Lagmannsretten frifant da oppdragsgiveren for ytterligere betalingskrav, og dømte entreprenøren til å betale erstatning pålydende kr 130 000,-.

Avgjørelsen illustrerer at det er svært viktig at entreprenører varsler utbygger/byggherre fortløpende i prosjekter dersom entreprenøren mener det foreligger forhold på utbyggers/byggherres side som hindrer utførelsen kvalitativt og/eller tidsmessig.

Byggherres overholdelse av offentligrettslige krav i boligprosjekt [LA-2022-12797]

Agder lagmannsrett avsa den 17. november 2022 dom i en sak som gjaldt regresskrav fra et forsikringsselskap mot en utbygger etter naturskade på et boligsameie.

Forsikringsselskapet/saksøker hadde i forkant av saken utbetalt erstatning til sameiet, som hadde tegnet bygningsforsikring med naturskadedekning hos forsikringsselskapet. Det var ikke tvilsomt at vilkårene for krav grunnet naturskade var oppfylt. I regressaken mot utbygger gjorde forsikringsselskapet imidlertid gjeldende at utbyggeren var den aktøren som måtte bære kostnadene som følge av naturskaden, idet det etter forsikringsselskapets syn forelå mangel som utbygger svarte for.

Innledningsvis fant lagmannsretten at vilkårene for regress var oppfylt, og det sentrale spørsmålet var hvorvidt det forelå mangel etter bustadsoppføringsloven og avhendingsloven.

Det aktuelle boligprosjektet omfattet oppføring av 56 leiligheter, og ble påbegynt i 2014. Bebyggelsen var planlagt ved sjøkanten, og var derfor svært utsatt for vær og vind. Fra prosjektets begynnelse var det derfor et grunnleggende premiss for boligutviklingen at det var tilstrekkelig sjøsikring. Leilighetene sto ferdig i 2017.

Omtrent ett år etter ferdigstillelse, i september 2018, inntraff et sterkt uvær og stormflo, som medførte at garasjeanlegget i byggets kjeller ble fylt med en halvmeter vann. Dette førte igjen til omfattende skader på blant annet heiser og el-tavle plassert i garasjeanlegget.

Det sentrale spørsmålet i saken for lagmannsretten var om det forelå en mangel, hvor hovedspørsmålet var om offentligrettslige krav stilt i eller i medhold av lov var oppfylt for bebyggelsen på skadetidspunktet.

Som et utgangspunkt la lagmannsretten til grunn at de relevante offentligrettslige kravene til bebyggelse er nedfelt i plan- og bygningsloven, med tilhørende forskrifter og arealplaner vedtatt i medhold av loven. Videre påpekte retten at den relevante byggetekniske forskriften var TEK10, mer spesifikt reglene om sikkerhet mot naturpåkjenninger i kapittel 7. Samtlige reguleringer inneholder krav til sikring mot naturpåkjenninger.

Lagmannsretten foretok deretter en konkret vurdering av hvordan bebyggelsen var på skadetidspunktet, opp mot de offentligrettslige kravene. Retten la til grunn at været på skadedagen hadde vært en 10-års stormflo, og således en flo med tilhørende bølger som bebyggelsen skulle ha vært sikret mot, eller dimensjonert og konstruert for å tåle. Det var på den bakgrunn tydelig at bygget ikke oppfylte de offentligrettslige kravene i plan- og bygningsloven, forskrifter til loven og reguleringsplanen på skadetidspunktet. Det forelå derfor en mangel.

Lagmannsretten foretok endelig en kort vurdering av sameiets eventuelle tapsbegrensingsplikt. Utbygger hadde gjort gjeldende at erstatning, og dermed regress, var utelukket fordi sameiet ikke hadde overholdt sin tapsbegrensingsplikt, og viste i den sammenheng til en gjeldende beredskapsplan for handleplikt ved stormflo. Lagmannsretten fant at anførselen ikke kunne føre frem, da sameiet ikke var pliktsubjekt under beredskapsplanen. Ettersom vilkårene for regress var oppfylt, og sameiet ikke hadde en særskilt tapsbegrensingsplikt, vant forsikringsselskapet saken fullt ut.

Forfattere

Portrett avArild-Skage
Arild Skage
Partner
Oslo
Portrett avIda Røkke
Ida Røkke
Advokatfullmektig
Oslo
Portrett avHenriette-Gillingsrud
Henriette Halsnes Gillingsrud
Senioradvokat
Oslo