Arbeidsrett: 2022 oppsummert - hva skjer i 2023?

2022 var et spennende år for alle som arbeider med HR og arbeidsrett. Regjeringen har fulgt opp en rekke av Hurdalsplattformens målsettinger om styrking av arbeidstakeres rettigheter, med lovforslag som er behandlet av Stortinget. CMS Kluges arbeidsrettseksperter oppsummerer fjorårets viktigste arbeidsrettsnyheter, inkludert rettspraksis, og gir en oversikt over hva som forventes fremover.

Skjerping av reglene for deltidsansettelser

Stortinget vedtok i november 2022 endringer i arbeidsmiljøloven som skal styrke arbeidstakeres rett til heltid. Disse lovendringene trådte i kraft allerede 1. januar 2023. De viktigste endringene er som følger:

• Arbeidstaker skal som hovedregel ansettes på heltid.
• Før beslutning om deltidsansettelse pålegges arbeidsgiver en dokumentasjonsplikt for behovet for deltidsansettelse samt å drøfte spørsmålet om deltidsansettelse med tillitsvalgte. De tillitsvalgte skal gis tilgang til dokumentasjonen.
• Deltidsansatte gis fortrinnsrett til ekstravakter og lignende fremfor at arbeidsgiver ansetter eller leier inn arbeidstakere til dette arbeidet. Det er mulig å avgrense virkeområdet for denne fortrinnsretten etter drøftelser eller avtaler med de tillitsvalgte.
• Deltidsansatte hadde allerede fortrinnsrett til utvidet stilling fremfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse. Denne retten utvides nå også til å gjelde fremfor innleie.

Oppheving av den generelle adgangen til midlertidige ansettelser

Den generelle adgangen til midlertidige ansettelser i opptil ett år, som var lovfestet i arbeidsmiljøloven § 14-9 annet ledd bokstav f), ble opphevet med virkning fra 1. juli 2022.  

Kollektiv søksmålsrett for fagforeninger

Fagforeninger som har medlemmer i en virksomhet som har leid inn arbeidstaker fra et bemanningsforetak, kan fra 1. juli 2022 reise søksmål om lovligheten av slik innleie.

Regjeringen har i sin handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet, lansert 1. oktober 2022, fastsatt at man vil vurdere å utvide adgangen til kollektiv søksmålsrett til flere områder, for eksempel for brudd på likebehandlingsprinsippet og ulovlige midlertidige ansettelser.

Endringer i hjemmekontorforskriften

1. juli 2022 trådte endringer i hjemmekontorforskriften i kraft. Den store økningen i bruk av hjemmekontor under koronapandemien tydeliggjorde at det det var nødvendig å tilpasse reglene om hjemmekontor til et mer moderne arbeidsliv. Hovedpunktene i endringene kan oppsummeres som følger:

• De tidligere særlige reglene om arbeidstid oppheves, og arbeidsmiljølovens arbeidstidsregler gjøres også gjeldende for arbeid på hjemmekontor.
• Arbeidsgiver pålegges et ansvar for å sikre det psykiske arbeidsmiljøet også på hjemmekontor.
• Tydeliggjøring av forskriftens virkeområde, slik at denne ikke gjelder for kortvarig eller sporadisk arbeid.
• Det gis unntak fra kravet om skriftlig avtale der hjemmearbeidet skyldes pålegg eller anbefaling fra myndighetene. Informasjon i stedet kan gis skriftlig til de ansatte etter drøftelser med de tillitsvalgte.
• Arbeidstilsynet gis tilsynsmyndighet.

Vi gir en nærmere beskrivelse av endringene her.

Skjerping av innleiereglene

Stortinget vedtok før jul 2022 betydelige innstramminger i regelverket for innleie av arbeidstakere fra bemanningsforetak. Endringene trer i kraft allerede 1. april 2023, med en overgangsordning for eksisterende avtaler frem til 1. juli 2023. Mange virksomheter vil berøres av endringene, som er blant de mest omdiskuterte på arbeidsrettsfeltet i senere tid. Hovedpunktene i endringene kan oppsummeres som følger:

• Den generelle adgangen til å leie inn arbeidskraft fra bemanningsforetak for arbeid av midlertidig karakter oppheves for alle virksomheter. Det vil imidlertid være adgang til innleie fra bemanningsforetak av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjenester i klart avgrensede prosjekter. Det åpnes også for innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten vil være tillatt.
• Det vil fortsatt være mulig å inngå avtale om innleie fra bemanningsforetak med tillitsvalgte, der arbeidsgiver er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett. Innleie fra bemanningsforetak vil også være mulig ved vikariater.
• Innleie fra bemanningsforetak for bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold blir forbudt.
• Arbeidstaker innleid fra bemanningsforetak får rett til fast ansettelse hos innleier etter tre års sammenhengende innleie, uavhengig av hjemmelen for innleien.
• Grensen mellom innleie og oppdragsavtaler (entreprise) lovfestes og justeres, slik at flere oppdragsavtaler fremover vil kunne bli vurdert som avtaler om innleie av arbeidskraft.
• Nye regler for godkjenning av bemanningsforetak.

For mer informasjon om de nye innleiereglene, se vårt tidligere nyhetsbrev.

EFTAs overvåkingsorgan ESA opprettet i januar 2023 på eget initiativ sak for å undersøke om de nye innleiereglene er i tråd med EØS-retten. Saken ble opprettet etter klage fra et estisk vikarbyrå. ESA har stilt en rekke spørsmål til Regjeringen, med svarfrist 10. mars 2023

Norgesmodellen for et seriøst arbeidsliv

Regjeringen lanserte i januar 2022 arbeidet med en Norgesmodell med nasjonale seriøsitetskrav for alle offentlige anskaffelser. Målet er sunnere konkurranse og et mer seriøst arbeidsliv. Modellen skal innføres i etapper. Først ut er bransjene bygg- og anlegg samt renhold. Regjeringen foreslo i november 2022 flere lov- og forskriftsendringer som skal motvirke arbeidslivskriminalitet og sosial dumping i disse bransjene.

Neste fase vil fokusere på tydeligere veiledning, digitale hjelpemidler og sterkere kontrollmekanismer for å sikre bedre kontraktsoppfølging. Dette vil kunne inkludere følgende tiltak:

• Klargjøring av krav til kontroll i forskrift om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter.
• Vurdering av om offentlige oppdragsgivere bør har rett til revisjon, samt utvidelse av oppdragsgivers oppsigelsesrett i tilfeller der leverandører bryter seriøsitetsbestemmelsene.
• Utarbeidelse av «beste praksis» for kontraktsoppfølging.
• Vurdering av introduksjon av nye krav om bruk av lærlinger i offentlige kontrakter.

Det skal samtidig foretas en full gjennomgang av anskaffelsesregelverket.

For offentlige virksomheter og virksomheter som inngår kontrakter med det offentlige vil dette arbeidet kunne medføre viktige endringer.

Styrking av arbeidstakerrettigheter

Regjeringen foreslo i november 2022 en rekke regelverksendringer for å styrke arbeidstakers rettigheter, herunder for arbeidstakere i konsern. Forslaget grunner i regjeringens mål om å stramme inn mulighetene til å omgå arbeidsgiveransvaret og å sikre at den som i realiteten bestemmer hvordan arbeidet skal utføres har rettigheter og plikter som arbeidsgiver. Forslagene er også ment å bidra til å fremme medvirkning og samarbeid i virksomhetene gjennom å styrke de kollektive ordningene for vernetjeneste og arbeidsmiljø. Hovedpunktene i forslaget kan oppsummeres som følger:

• Presisering av arbeidsmiljølovens arbeidstakerbegrep, med en presumpsjonsregel for at arbeidstakerstatus skal legges til grunn, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det foreligger et oppdragsforhold.
• Arbeidstakers rettigheter ved nedbemanninger styrkes. Norske selskaper som inngår i konsern, får plikt til å tilby annet passende arbeid og gi fortrinnsrett til ny stilling ved overtallighet til ansatte i andre selskaper i samme konsern.
• Det foreslås regler om drøfting og informasjon til tillitsvalgte i konsernforhold.
• Det legges opp til at midlertidig ansatte gis rett til fast ansettelse etter tre års sammenhengende ansettelse i en midlertidig stilling, uavhengig av hjemmel. Dette tilsvarer det som nå er vedtatt for innleide arbeidstakere og innebærer en reduksjon fra dagens regel om fire års sammenhengende ansettelse ved arbeid av midlertidig karakter.
• Terskelen for når det skal opprettes arbeidsmiljøutvalg (AMU) er foreslått senket fra 50 til 30 ansatte, samtidig som det åpnes for at det kan kreves AMU i virksomheter med mer enn 10 ansatte. Dette vil innebære at en god del flere bedrifter enn i dag vil omfattes av plikten til å opprette AMU.
• Foreslått krav til verneombud i alle virksomheter med minst fem ansatte. Verneombudets oppgaver er også foreslått å skulle omfatte innleide arbeidstakere og selvstendig oppdragstakere som utfører arbeid i nær tilknytning til bedriften.
• Foreslått utvidelse av drøftelsesplikten med tillitsvalgte til å omfatte bruk av selvstendige oppdragstakere og tjenestekjøp som har betydning for bemanningen. Drøftelsene skal holdes minst én gang i året, og ellers når tillitsvalgte eller arbeidsgiver krever det.

Forslaget skal etter planen gjennomgå første behandling i Stortinget 21. februar 2023. Dato for andre gangs behandling er enda ikke fastsatt.

Økte krav til tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår

Regjeringen foreslo sommeren 2022 en rekke endringer i arbeidsmiljøloven for å gjennomføre EU direktiv 2019/1152/EU om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår i norsk rett. Høringsfristen gikk ut i oktober 2022, og det er ventet en oppfølging av dette i 2023. Hovedpunktene i forslaget kan oppsummeres som følger:

• Forkortelse av frist for utarbeidelse og signering av arbeidsavtale fra én måned etter tiltredelse til syv dager.
• Økning i minimumskravene til innholdet i arbeidsavtaler
• Hvis ikke grunnlaget for og varigheten av et midlertidige arbeidsforhold fremgår av arbeidsavtalen, er det foreslått at det skal legges til grunn at arbeidstaker er fast ansatt, med mindre noe annet gjøres «overveiende sannsynlig» av arbeidsgiver.
• Der arbeidsgiver ikke har gitt opplysninger som kreves om arbeidstid, herunder stillingsomfang, er det foreslått at arbeidstakers påstand skal legges til grunn, med mindre arbeidsgiver «sannsynliggjør» noe annet.
• Forslag om en skjønnsmessig vurdering av prøvetidens lengde for midlertidig ansatte.

Vi har gitt en nærmere redegjørelse for forslaget i vårt tidligere nyhetsbrev om dette.

Forslag om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel

Regjeringen sendte i mai 2022 et forslag om ny lov om norske lønns- og arbeidsvilkår på skip i norske farvann og på norsk sokkel på høring. Forslaget innebærer at skip i norsk innenriksfart og skip som yter maritime tjenester på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone underlegges et krav om norske lønns- og arbeidsvilkår. Det er spesifisert at dette i utgangspunktet begrenser seg til bestemmelser om lønn, herunder overtidstillegg, skift- og turnustillegg og ulempetillegg, som følger av lov og landsomfattende tariffavtale for NOR-registrerte skip som er engasjert i samme type virksomhet.

I norsk territorialfarvann omfatter forslaget skip i kystfart, cruiseskip og andre skip som yter tjenester eller utfører stasjonær virksomhet, mens det på norsk sokkel og i norsk økonomisk sone omfatter skip som inngår i oppføring, drift eller bruk av innretninger og anlegg.

Høringsfristen utløp 31. august 2022.

Et utvalg fra rettspraksis

• Arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved sykdom (HR-2022-390-A)
  Høyesterett konkluderte med at en arbeidstaker med varig redusert arbeidsevne kunne sies opp, og at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ikke innebar at arbeidstakeren kunne kreve å fortsette i en 50% stilling. Dommen inneholder nyttige avklaringer om arbeidsgivers tilretteleggingsplikt ved sykdom, herunder plikten til å opprette nye deltidsstillinger, og kravene til begrunnelse for oppsigelse. Se vårt tidligere nyhetsbrev om saken.
• Rett til fast stilling etter midlertidig ansettelse etter opplæringsloven (HR-2022-2049-A)
  En arbeidstaker uten formell lærerutdanning, som hadde vært ansatt som lærervikar i mer enn tre år med hjemmel i opplæringsloven § 10-6, krevde fast ansettelse i kommunen. Høyesterett kom til at arbeidsmiljøloven § 14-9, som gir arbeidstakere som har vært midlertidig ansatt som vikar i mer enn tre år, rett til fast stilling, ikke fikk anvendelse for midlertidige ansettelser etter opplæringslovens bestemmelser.