Statsstøttenytt – hva skjer på støtteområdet?

Det kommer jevnlig avgjørelser, dommer, lovgivning og annet nytt innen statsstøtterettens verden. Mye av dette påvirker Norge. Samtidig er kildene ofte internasjonale, og det kan være krevende å følge med i rettsutviklingen. Formålet med dette nyhetsbrevet er å holde enhver som er interessert oppdatert på rettsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Nyhetsbrevet utkommer annenhver måned.

Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte saker i mars og april 2023.

Nytt fra Norge 

Havvind med første norske differansekontrakt

Olje- og energidepartementet kunngjorde 29. mars 2023 konkurranse om prosjektområdet «Sørlige Nordsjø II». Vinneren av konkurransen får tildelt et prosjektområde med en tidsavgrenset enerett til å gjennomføre en prosjektspesifikk konsekvensutgreiing og å søke om konsesjon etter havenergiloven. I etterkant vil det bli inngått en differensekontrakt med vinneren. ESA må imidlertid først godkjenne tiltaket, og konkurransen gjennomføres med forbehold om ESAs godkjenning.

Grunnrenteskatt for oppdrettsnæringen og statsstøtterettslige problemstillinger

Grunnrenteskatten for oppdrettsnæringen har vært mye omtalt. En del av den foreslåtte ordningen innebærer at det gis verdsettelsesrabatt for akvakulturtillatelser for enkelte selskaper, men ikke børsnoterte. Departementet vurderer selv at EØS-avtalen artikkel 61(1) ikke kommer til anvendelse som følge av at det er tale om fiskerisektoren, men at den foreslåtte løsningen vil kunne utgjøre ulovlig statsstøtte etter det særegne statsstøtteforbudet i EØS-avtalens protokoll 9. ESA har ikke håndhevingskompetanse i fiskerisektoren.

Nytt fra ESA 

Støtteordning for rimeligere boliger

ESA godkjente 15. mars 2023 en støtteordning for rimeligere boliger i Oslo. Ordningen innebærer at Eiendoms- og byfornyelsesetaten i Oslo skal selge boliger til 80 % av markedsverdi til personer som ellers ville ha hatt utfordringer med å komme seg inn på boligmarkedet. Dette er en av få beslutninger som er godkjent av ESA i medhold av det såkalte SGEI-rammeverket som regulerer støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning. Det er verdt å merke seg at ESA går relativt langt i prøvingen av om det foreligger en genuin tjeneste av allmenn økonomisk betydning (SGEI) i saken.

Annet nytt

ESA har avsagt to ytterligere avgjørelser som er av interesse. For det første har ESA godkjent endringer i CO²-kompensasjonsordningen. For det andre har ESA åpnet formell undersøkelsesprosedyre i en sak som omhandler støtte til bygging av ny fiberkabel fra Island.  Sistnevnte sak ble åpnet som følge av at EFTA-domstolen opphevet ESAs opprinnelig vedtak.

Nytt fra EU og EU-EU-kommisjonen 

Banebrytende endringer i støtteregelverket

EU-EU-kommisjonen vedtok 9. mars 2023 det såkalte Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF), som på mange måter er EUs svar på USAs Inflation Reduction Act. Samtidig med dette ble det vedtatt store endringer til gruppeunntaksforordningen (GBER). Endringene innebærer en betydelig utvidelse av adgangen til å yte støtte, særlig til klima- og miljøtiltak. I lys av endringene som ble foretatt i miljø- og klimaretningslinjene (CEEAG), er det nå svært vid adgang til å støtte klima- og miljøtiltak.

Oversikten nedenfor viser de viktigste forskjellene mellom de ulike regelsettene.

Det er nå også mulig å støtte industriproduksjon innen bestemte sektorer, som for eksempel vindturbiner, solceller og batterier. Endringene er nærmere omtalt i vårt nyhetsbrev 10. mars i år. De som ønsker, kan også se opptak av vårt seminar om endringene.

CMS internasjonalt har også hatt et seminar om endringene. Opptak med lysbilder er tilgjengelig her.

Støtte og mikrochiper

Mikrochiper er svært viktige i dagens teknologi. EU har imidlertid kun 10 % av verdensmarkedet for mikrochiper. For å bøte på dette, vil det bli vedtatt en ny «European Chips Act», som har til mål om å doble markedsandelen innen 2030. Offentlig støtte skal bidra til å nå denne markedsandelen. I denne forbindelse har EU-EU-kommisjonen godkjent støtte til bygging av en ny produksjonsenhet i Frankrike. Støtten ble godkjent direkte under den tilsvarende bestemmelsen til EØS-avtalen 61(3)(c). Prosjektets totalkostnad er på 7,4 milliarder euro.

Anskaffelsesregelverket og statsstøtte

Anskaffelsesregelverket og statsstøtteregelverket støter ofte an mot hverandre. Ofte vil overholdelse av kravene i anskaffelsesregelverket lede til at det ikke foreligger støtte. I to nyere avgjørelser fra henholdsvis EU-domstolen og EU-kommisjonen har det imidlertid blitt bekreftet at selv om anskaffelsesregelverket ikke blir fulgt, er det ingen presumsjon for at det foreligger støtte. Dette ble blant annet slått fast i  C331/20 P, Volotea v European Commission & C343/20 P, easyJet v European Commission, som ble avsagt i november i fjor.

EU-kommisjonen avsa i februar i år en avgjørelse som gjaldt konsesjon for drift av en motorveistrekning. Støtten ble i den konkrete saken godkjent under SGEI-retningslinjene. Ett av tiltakene som ble notifisert gjaldt en forlengelse av en konsesjonen for driften. Forlengelsen var hjemlet i konsesjonskontraktsdirektivet som inneholder et unntak for situasjoner hvor et skifte av leverandør er umulig av tekniske eller økonomiske grunner og skifte av leverandør vil føre til betydelige vanskeligheter eller vesentlige ekstrakostnader. EU-kommisjonen viste blant annet til et skifte av leverandør ville medføre vesentlige ulemper og ekstrakostnader.

Foreign subsidies regulation rammer Norge

EU-kommisjonen har sendt på høring et forslag til en såkalt implementeringsforordning (implementing regulation) for den nye «Foreign subsidies regulation». Forordningen er omtalt i vårt forrige nyhetsbrev. Den foreslåtte implementeringsforordning regulerer blant annet nærmere hvilke opplysninger aktører som er underlagt regelverket må gi til -EU-kommisjonen. Forslaget har møtt massiv motstand i markedet, og tilbakemeldingene er relativt unisone på at arbeidsmengden og informasjonen som må innleveres er for omfattende. Foreign subsidies regulation ble diskutert i CMS’ kommende «Competition Conference» i Brussel 11. Mai.

ESA synes også å mene at norske subsidier er omfattet av forordningen, og dermed meldepliktig, selv om ESA har godkjent den aktuelle støtten, eller støtten er forenlig med et annet unntak i EØS-avtalen. Dette er etter vårt syn en meget uheldig utvikling.

Nytt fra EU-domstolen og EU-retten

EU-domstolen har avsagt en ny dom i sak C-492/21 som gjaldt spørsmålet om det italienske helsevesenet utøvde økonomisk aktivitet. Saken var foranlediget av EU-EU-kommisjonens avgjørelse fra 2017. Dommen følger opp praksis fra de senere år som slår fast at helsetjenester basert på et solidarisk prinsipp og som er universelt tilgjengelig ikke innebærer utøvelse av økonomisk aktivitet. Avgjørelsen er foreløpig kun tilgjengelig på fransk og italiensk.

EU-retten har avsagt dom i sak T-142/21, hvor Wizz Air anla søksmål mot EU-kommisjonen på bakgrunn av et vedtak fattet av EU-kommisjonen som godkjente støtte til det rumenske selskapet Blue Air i forbindelse med pandemien. Saken er relativt kompleks, og reiste blant annet spørsmål om EU-kommisjonen hadde lagt riktig kontrafaktisk scenario til grunn. Saken reiste også spørsmålet om hvilken betydning det hadde at Blue Air hadde mottatt redningsstøtte sammen med annen støtte.

Hva skjer fremover? 

Trolig vil de første vedtakene basert på TCTF foreligge om ikke lenge. Det blir spennende å se hvor langt EU-kommisjonen går i prøve notifikasjonene og vurderingene foretatt av medlemsstatene.

ESA har lenge hatt en klage på ulovlig støtte til VY i forbindelse med påståtte støtte gjennom kontrakter om togtransport. Trolig vil det foreligge en avgjørelse i saken om ikke lenge.

Saken mellom Oslo kommune og Grønnegata 21 AS om tilbakeføring av statsstøtte skulle vært til behandling i Høyesterett i april, men har blitt utsatt til over sommeren.

I neste nyhetsbrev vil vi også omtale EU-rettens opphevelse av EU-kommisjonens vedtak om covid-støtte fra Danmark og Sverige til SAS.