Home / Publikasjoner / Den digitale plattformøkonomien: nytt direktivforslag...

Den digitale plattformøkonomien: nytt direktivforslag fra Europakommisjonen skal styrke plattformarbeidernes rettigheter

22/12/2021

EU-kommisjonen fremmet 9. desember 2021 et forslag til direktiv som skal bedre digitale plattformarbeideres arbeidsvilkår og klargjøre hvorvidt de skal ha status som arbeidstakere. Dette var i tråd med det som tidligere var varslet (se CMS Kluges tidligere nyhetsbrev). Dersom direktivforslaget blir vedtatt, vil det kunne ha stor betydning for en rekke bedrifter.

Bakgrunn

Teknologiutviklingen har medført en fremvekst av tjenester som formidles via digitale plattformer. Plattformtjenestene kjennetegnes av at kunde og tjenesteyter kobles direkte sammen via en digital plattform, gjerne gjennom en app. Tjenesteyterne er gjerne tilknyttet den digitale plattformen som selvstendige oppdragstakere. De siste årene har spørsmålet om disse tjenesteyterne i realiteten er arbeidstakere fått økt oppmerksomhet, og problemstillingen har vært behandlet av flere domstoler i Europa. Sondringen har betydning for hvilke rettigheter plattformbedriften har ovenfor tjenesteyteren. Dersom disse anses som arbeidstakere, vil det innebære rettigheter knyttet til bl.a. arbeidsmiljø, arbeidstid, sykepenger, ferie og feriepenger, pensjon og stillingsvern.

Presumsjon for arbeidsforhold: har plattformselskapet kontroll over utførelsen av arbeidet?

Dette er bakgrunnen for at Kommisjonen nå har foreslått et nytt direktiv. Forslaget nedfeller en presumsjon for at det foreligger et arbeidsforhold mellom plattformarbeideren og plattformselskapet der plattformselskapet anses for å ha kontroll over utførelsen av arbeidet. For å avgjøre om dette kontrollvilkåret er oppfylt, har Kommisjonen satt opp en liste med fem alternative vilkår:

  • Plattformselskapet fastsetter lønnsnivå eller øvre grenser for lønn
  • Plattformselskapet pålegger plattforarbeiderne å overholde særskilte bindende regler knyttet til utseende, opptreden mot tjenestemottaker eller utførelsen av arbeidet
  • Plattformselskapet fører tilsyn/kontroll med arbeidsutførelsen eller verifiserer resultater av arbeidsutførelsen, herunder ved hjelp av tekniske hjelpemidler
  • Plattformselskapet begrenser plattformarbeidernes frihet til å organisere arbeidet, særlig hva gjelder arbeidstid og fravær, adgangen til å akseptere eller avslå arbeidsoppgaver eller å bruke underleverandører/vikarer
  • Plattformselskapet begrenser plattformarbeidernes mulighet til å bygge opp en kundekrets eller utføre arbeid for tredjepart

Der minst to av disse vilkårene er oppfylt, vil plattformarbeideren være «arbeidstaker» og ikke «selvstendig oppdragstaker». Dette innebærer at plattformselskapet vil ha fullt arbeidsgiveransvar ovenfor plattformarbeideren, mens plattformarbeideren vil ha fulle arbeidstakerrettigheter i tråd med nasjonal rett. 

Plattformselskapene kan avvise krav basert på at vilkårene ikke er oppfylt. Selskapet vil imidlertid ha bevisbyrden i slike tilfeller. Hver av partene skal ha rett til å forfølge saken rettslig. Det forslås også at plattformarbeidernes representanter kan anlegge søksmål på vegne av enkeltstående/en gruppe plattformarbeidere, med deres samtykke.

Forslaget fastsetter også et forbud mot gjengjeldelse mot plattformarbeidere og deres representanter, der disse har fremsatt en klage til plattformselskapet eller igangsatt øvrige prosesser knyttet til de rettigheter direktivforslaget nedfeller. 
I forlengelsen av dette foreslås det også et forbud mot oppsigelse og «tilsvarende», og alle forberedelser til dette, av plattformarbeidere grunnet deres utøvelse av de rettigheter direktivforslaget gir dem. Plattformselskapet har bevisbyrden for at oppsigelsen ikke skyldes utøvelsen av deres rettigheter etter direktivet. 

Transparens

Direktivet inneholder også en rekke andre forslag for å fremme transparens, rettferdighet og ansvarlighet i måten algoritmer styrer arbeidet på, samt for å fremme transparens i plattformarbeid på tvers av grenser. Samlet vil dette medføre relativt store endringer for plattformselskapene dersom direktivet blir vedtatt. Forslagene inkluderer bl.a. følgende:

  • krav knyttet til hvilke personopplysninger plattformselskapene har adgang til å behandle (bl.a. kan det ikke samles inn personopplysninger når plattformarbeidere ikke arbeider eller tilbyr arbeid)
  • styrking av plattformarbeideres rettigheter knyttet til automatiserte beslutningssystemer, herunder 
    • krav til menneskelig overvåkning av automatiserte beslutninger og evaluering av slike systemer 
    • plattformarbeideres rett til begrunnelse for beslutninger tatt eller støttet av automatiserte beslutningssystemer som vesentlig virker inn på plattformarbeiderens arbeidsvilkår, samt rett til å klage
  • økt innsyn i de algoritmene plattformselskapene benytter
  • krav om informasjon knyttet til bl.a. antall plattformarbeidere og deres arbeidsvilkår til nasjonale tilsynsmyndigheter
Kollektive forhandlinger for selvstendig næringsdrivende uten ansatte

Kommisjonens har i tillegg til direktivforslaget foreslått et utkast til en ny veileder for hvordan EUs konkurranselovgivning skal forstås. Dette er ment å komplettere direktivforslaget, og sikre at EUs konkurranselovgivning ikke skal stå i veien for at selvstendig næringsdrivende uten ansatte, såkalte «solo self employed», kan forhandle kollektivt og forbedre sine arbeidsforhold.

Veien videre

Direktivforslaget skal nå behandles av Rådet og Parlamentet. Når det eventuelt er vedtatt har medlemslandene to år på seg å implementere regelverket i nasjonal rett. Forslaget er merket EØS-relevant, og etter vår vurdering vil det mest sannsynlig innlemmes i EØS-avtalen, dersom det vedtas i EU. Dette vil igjen kunne medføre endringer i norsk regelverk. 
De foreslåtte endringene er i og for seg ikke fullstendig nytt i norsk sammenheng. Fougner-utvalget foreslo i sin rapport i juni 2021 en endring av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven, bl.a. basert på utfordringene knyttet til plattformarbeidere. som blant annet vektla

  • om vedkommende stiller sin arbeidskraft til disposisjon, 
  • om det foreligger personlig arbeidsplikt, og
  • om vedkommende er underordnet gjennom styring, ledelse og kontroll.

Fougner-utvalget foreslo å lovfeste en presumpsjonsregel, som vil innebære at der det er rimelig tvil om klassifiseringen, skal det legges til grunn et arbeidsforhold. Dette gjelder med mindre oppdragsgiver sannsynliggjør at det foreligger et selvstendig oppdragsforhold. Utredningen fra Fougner-utvalget har vært på høring og ligger nå til behandling i departement. 
Det er med andre ord store likhetstrekk mellom de overordnede linjene i forslagene som behandles i Norge og EU, og de hensynene som ligger bak forslagene. Den nærmere reguleringen av dette vil utvilsomt ha stor betydning for både plattformarbeidere, plattformselskaper og alle som kjøper tjenester fra slike selskaper. 

Forfattere

Portrett avAnders-Stenbrenden
Anders Stenbrenden
Partner
Oslo
Portrett avNina-Gundersen-Sandnes
Nina Gundersen Sandnes
Partner
Bergen
Portrett avJohan-Krabbe-Knudsen
Johan Krabbe-Knudsen
Partner
Stavanger
Portrett avKari-Eline-Bjorndal-Kloster
Kari Eline Bjørndal Kloster
Senioradvokat
Stavanger
Vis mer Vis mindre