Home / Publikasjoner / Handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige...

Handlingsplanen for økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon

onsdag 15. september 2021

Regjeringen la nylig frem handlingsplanen for å sikre økt andel klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser og grønn innovasjon. Som rådgivere i et stort antall anskaffelsesprosesser opplever vi at fokuset på miljø har vært økende de siste årene, men det er fortsatt et ubenyttet handlingsrom. I artikkelen oppsummerer vi kort det vi mener er de mest relevante punktene i den nye handlingsplanen.

Bakgrunn

I Norge kjøper offentlige myndigheter varer og tjenester for omkring 600 milliarder kroner i året. I gjennomføringen av EUs nye anskaffelsesdirektiver ble det i 2017 foretatt innstramminger i norsk lov om offentlige anskaffelser (LOA), hva gjelder oppdragsgivers forpliktelser til å ivareta blant annet klima og miljø i gjennomføringen av offentlige anskaffelser. Det følger i dag av LOA § 5 at oppdragsgiver «skal innrette sin anskaffelsespraksis slik at den bidrar til å redusere skadelig miljøpåvirkning, og fremme klimavennlige løsninger der dette er relevant». Det følger av lovens forarbeider at offentlige anskaffelser nå skal benyttes som et strategisk verktøy for å sikre realiseringen av Norges klima- og miljømål, samt at det kan foreligge brudd på bestemmelsen dersom den ikke etterleves jf. Prop. 51 L (2015-2016) s. 51 og 83.

Regjeringens ønske om å øke andelen klima- og miljøvennlige anskaffelser

Situasjonen i 2018 var likevel slik at mange oppdragsgivere fortsatt ikke stilte miljøkrav i sine anskaffelser jf. Rambøll og Difi sin rapport fra 2018, Modenhet i offentlige anskaffelser. I Meld. St. 22 (2018-2019), Smartere innkjøp – effektive og profesjonelle anskaffelser, varslet regjeringen derfor at det ville komme en handlingsplan for å sikre en økning av andelen klima- og miljøvennlige offentlige anskaffelser.

Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) har i samarbeid med Miljødirektoratet, utarbeidet planen på vegne av regjeringen og den 9. september 2021 ble handlingsplanen lansert. Det følger av handlingsplanens forord at den skal:

«[V]ere ein hjelp til å finne fram og gjere kloke val. Handlingsplanen skal òg bidra til å gjere krav om grøne og innovative offentlege anskaffingar meir føreseielege for næringslivet. Målet er også at handlingsplanen skal gjere det lettare for dei offentlege etatane å innrette sin grøne anskaffingspraksis slik at offentlege verksemder dreg utviklinga i marknaden i ønskeleg retning. Det vil bidra til at Noreg når viktige samfunnsmål, samstundes som norsk næringsliv styrkar konkurranseevna si». (S. 4.)

Handlingsplanens 10 hovedgrep kort fortalt

Handlingsplanen legger frem 10 hovedgrep som skal sikre at andelen anskaffelser som reduserer skadelig miljøpåvirkning, og som fremmer klimavennlige løsninger og sirkulær økonomi, øker. Oppsummert omhandler hovedgrepene et ambisiøst løft på kompetanseheving og kompetansedeling, bekreftelse på hvilke innkjøpskategorier hvor det er særlig relevant å stille miljøkrav, presisering av på hvilke måte oppdragsgiver kan fremme klimavennlige løsninger, sirkulær økonomi og redusere skadelig miljøpåvirkning, en forankring av at statlige nøkkelvirksomheter (som Statens Vegvesen, Bane NOR og Forsvarsbygg) skal bane vei i kraft av sin markedsposisjon, samt et fokus på å skape og ta i bruk miljøteknologi og sirkulære løsninger.

I det følgende vil vi kort oppsummere hver av de 10 hovedgrepene:

  1. Det første grepet omhandler at oppdragsgiver skal søke å fremme null- og lavutslippsløsninger og sirkulær økonomi, samt søke å unngå helse- og miljøfarlige stoffer. Det skal oppdragsgiver spesielt gjøre innenfor de prioriterte innkjøpskategoriene som også ble lagt til grunn i Meld. St. 22 (2018-2019) og i regjeringens klimaplan 2021-30, (Meld. St. 13 (2020-2021)) nemlig transport, bygg og anlegg, mat og måltidstjenester, plastprodukter, IKT/elektriske og elektroniske produkter, batterier, samt møbler og tekstiler.
  2. Statlige nøkkelvirksomheter skal bane vei for økt andel klima- og miljøvennlige innkjøp. På bakgrunn av sin størrelse, kraft og markedsposisjon gir det en nødvendig signaleffekt at statlige nøkkelvirksomheter tar en lederrolle i anskaffelser med stor miljøpåvirkning. De statlige nøkkelvirksomhetene som nevnes er Statsbygg, Statens Vegvesen, Nye Veier, Bane NOR, Sykehusinnkjøp, Forsvarsbygg, Forsvarets Logistikkorganisasjon, Statens Innkjøpssenter og DFØ. Flere av høringsinnspillene til handlingsplanen etterlyste nettopp at staten var tydelig på at klima- og miljøkrav må stilles i anskaffelser foretatt av egne virksomheter og etater. En stor del av hovedgrep 2 går på hvordan nøkkelvirksomhetene i dag allerede går foran.
  3. Kompetansemangel har vært nevnt som en gjentagende hovedgrunn for at oppdragsgivere ikke har stilt klima- og miljøkrav i sine anskaffelser de siste årene. DFØs program for grønt kompetanseløft for innkjøps-Norge er derfor hovedgrep 3 og viser et sterkt fokus på nettopp denne barrieren. Det grønne kompetanseløftet innebærer både sertifiseringsordning, sparretelefon og et regionalt innsatsteam for grønne og innovative anskaffelser.
  4. Hovedgrep 4 omhandler DFØs videreutvikling og styrking av lederutvikling med vekt på klima- og miljøvennlige anskaffelser og innovasjonskultur. Dette punktet setter fokus på at økt kompetanse hos ledere er en forutsetning for at lederen kan benytte styringsinformasjon om miljø og innovasjon til å fatte gode beslutninger hva gjelder klima- og miljøvennlige anskaffelser i sin virksomhet. Verktøy som blir vist til i denne forbindelse er for eksempel klimaregnskap og miljøspendanalyser.
  5. En forbedring av tilgang til statistikk og data om klima- og miljøvennlige og innovative anskaffelser. DFØ og andre aktører jobber med å utvikle og tilgjengeliggjøre verktøy for at oppdragsgiver skal kunne beregne kostnader og identifisere effekter av klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser. Det foreslås at DFØ oppretter en nettportal med data, statistikk og analyser på området.
  6. Økt samarbeid mellom oppdragsgivere for å utvikle å ta i bruk miljøteknologi og sirkulære økonomiske løsninger. For dette hovedgrepet er det DFØ og Nasjonalt program for leverandørutvikling (Leverandørutviklingsprogrammet/LUP) som skal videreutvikle sin rolle for å tilrettelegge for det økte samarbeidet. Et tiltak som nevnes er at det kan avholdes leverandørkonferanser for å bidra til spredning av ny teknologi der leverandører kan få vist frem ny miljøteknologi.
  7. Hovedgrep 7 omhandler inkludering av oppstartsbedrifter innen miljøteknologi i anskaffelsesprosessen i regi av DFØ, Digdir og LUP. Oppstartsbedriftene har vist seg å være sentrale på utviklingen av ny teknologi som muliggjør nye null- og lavutslippsløsninger og mer sirkulær økonomi, og det er derfor behov for økt kompetanse om oppstartsbedrifter i offentlig sektor, da mange offentlige virksomheter vet lite om hva disse selskapene har å tilby. Regjeringen utvider derfor mandatet til programmet StartOff (StartOff er et program som skal legge til rette for at offentlig sektor i større grad nyttiggjør seg av de mulighetene som ligger i oppstartsselskaper.) slik at miljøteknologi blir et satsningsområde.
  8. Økt samarbeid mellom DFØ og forsknings- og innovasjonsmiljøer på feltet klima-, miljøvennlige og innovative offentlige anskaffelser er hovedgrep nummer 8. En mer tverrsektoriell tilnærming til spørsmålene knyttet til klima,­– og miljøvennlige og innovative anskaffelser er nødvendig da utfordringene går mer på tvers av de tradisjonelle sektorinndelingene.
  9. Arbeid med å teste ut tiltak for bedre oppfølging og etterlevelse innen klima-, miljøvennlige og innovative anskaffelser ledet av DFØ. For kontraktsoppfølgingen vil en heldigital anskaffelsesprosess legge til rette for en bedre oppfølging av anskaffelser generelt og for klima, miljø og innovasjon spesielt. For å sikre overholdelse av anskaffelsesregelverket mener regjeringen at det ikke er veien å gå at det opprettes et offentlig tilsynsorgan. Tiltaket vil mer være rettet mot veiledning, og DFØ vil teste ut en veiledningsfunksjon i Doffin knyttet til enkelte transportanskaffelser i første omgang.
  10. DFØ videreutvikler sin rolle som katalysator og veileder for brukerne om tilgjengelige ordninger for økonomisk støtte for merkostnader, risikoavlastning, og kompetansebygging. På et område der teknologien er umoden kan det innebære merkostnader i form av investering, – eller driftskostnader når det offentlige stiller krav til klima- og miljøløsninger. Handlingsplanen viser til ulike støtteordninger som støtte fra Enova og ordningen Klimasats.

Oppsummering

Som gjennomgangen viser er det særlig hovedgrepene som går på kompetanseløft, utvikling av digitale verktøy og veiledning som står i fokus for å sikre at andelen klima-, miljø og innovative anskaffelser skal øke. Dette er også i tråd med hva som ble varslet at handlingsplanen skulle sette søkelys på i Meld. St. 22 (2018-2019). Handlingsplanen gir anbefalinger, og oppstiller ikke noen krav som oppdragsgiver rettslig er bundet til. Like fullt bekrefter handlingsplanen at handlingsrommet som anskaffelsesregelverket nå åpner opp for, til å benytte offentlige anskaffelser som et strategisk verktøy for å redusere skadelig miljøpåvirkning og for å fremme klimavennlige løsninger og sirkulær økonomi, ikke bare har kommet for å bli, men at fokuset trolig vil spisses ytterligere fremover – forutsatt at de 10 hovedgrepene går fra skrift til handling.