Høyesteretts ankeutvalg avsa i dag dom i sak som gjelder erstatningskrav i forbindelse med et byggeprosjekt i Trondheim fra 2014. Saksøker, et realsameie, har fremsatt krav mot flere aktører som var involvert i byggeprosjektet. Sameiet har til støtte for sitt erstatningskrav påberopt både kontraktsrettslige og deliktsrettslige regler. Et sentralt tema i saken har vært foreldelse. Det ble for lagmannsretten besluttet delte forhandlinger, der foreldelsesspørsmålet ble behandlet først og for seg. Lagmannsretten la i sin avgjørelse fra juni i år til grunn at når et påstått deliktsrettslig erstatningskrav ikke er foreldet, så er heller ikke et kontraktsrettslig erstatningskrav tapt ved foreldelse. Følgelig vurderte ikke lagmannsretten reglene i foreldelsesloven som gjelder kontraktsrettslige krav.
Høyesterett opphevet i dag lagmannsrettens dom, som ankeutvalget mente var basert på uriktig lovanvendelse. Dommen ble avsagt etter regelen i tvisteloven § 30-3 annet ledd bokstav d, som gir ankeutvalget hjemmel til å oppheve lagmannsrettens dom «dersom ankeutvalget enstemmig finner det klart at det er grunnlag for oppheving». Høyesterett uttalte at når kreditor pretenderer å ha et krav som er materielt berettiget på både deliktsrettslig og kontraktsrettslig grunnlag, så vil spørsmålet om foreldelse måtte vurderes opp mot reglene i både § 9 og § 10 i foreldelsesloven.
Dommen er etter vårt syn viktig, og bidrar til forutberegnelighet knyttet til foreldelse av kontraktsrettslige krav.
CMS Kluge v/ advokat Henrik Grønstad og partner Espen Nyland har bistått Advansia i saken, som var en av de saksøkte.
