Home / Nyheter / Når skaper arbeidstakers bruk av hjemmekontor skatteplikt...

Når skaper arbeidstakers bruk av hjemmekontor skatteplikt for arbeidsgiver i utlandet?

16/03/2023

Bruken av hjemmekontor helt eller delvis, har økt betraktelig som følge av Covid 19-pandemien. Når store deler av Norge får et utall minusgrader og snøkaos midt i mars måned, er det heller ikke vanskelig å forstå at noen arbeidstakere kan finne det forlokkende å be om å få arbeide deler av året fra utlandet. 

Det er likevel ikke alle arbeidsgivere som er klar over at en arbeidstakers bruk av hjemmekontor i utlandet kan medføre skattemessige konsekvenser for arbeidsgiveren. På visse vilkår, kan arbeidsgiveren bli «begrenset skattepliktig» til staten hvor arbeidstaker jobber permanent fra hjemmekontor. En slik skatteplikt medfører som regel også et krav om bla. å registrere seg i et lokalt skatteregister, og levere årlige skattemeldinger. Det må også allokeres ut en skattepliktig inntekt til det faste driftsstedet, som skattlegges i utlandet. 

Hjemmekontorløsninger som var forårsaket av pandemien, har gjerne vært ansett for ikke å skape begrenset skatteplikt, på grunn av den ekstraordinære situasjonen. Nå som pandemien begynner å bli et tilbakelagt kapittel, vil skattemyndighetene trolig igjen begynne å håndheve disse skattereglene for ansatte som jobber fra hjemmekontor i et annet land enn der arbeidsgiveren er hjemmehørende. Skatterådgivere erfarer at en del arbeidsgivere gjerne aksepterer slike løsninger, uten å ha vurdert de skattemessige konsekvensene på forhånd. 

For arbeidsgiverens skatteplikt til utlandet, vil det som regel være avgjørende om det foreligger et «fast driftssted» i utlandet etter en gjeldende skatteavtale. De sentrale vilkår for «fast driftssted» er at det finnes et fysisk forretningssted i utlandet, som arbeidsgiveren disponerer og utfører sin virksomhet gjennom. Aktiviteten som utføres på det fysiske forretningsstedet må være arbeidsgiverens kjernevirksomhet. I tillegg vil ansatte som driver med salgsaktiviteter (agenter) kunne utgjøre et «fast driftssted» selv om et slikt fysisk forretningssted ikke foreligger. Disse vilkårene treffer i utgangspunktet dårlig på de ansatte på hjemmekontor (som ikke driver med salg), ettersom en arbeidsgiver sjeldent vil bli ansett å kunne «disponere» et fysisk sted som befinner seg inne i den ansattes hjem. 

OECD har i kommentarene til sin «mønsterskatteavtale» likevel åpnet for at hjemmekontoret kan utgjøre et fast driftssted i noen tilfeller. Vurderingen er skjønnsmessig. I utgangspunktet må det være snakk om en hjemmekontorsituasjon som skal vare i mer enn seks måneder. I kommentarene nevnes det at det normalt ikke vil eksistere et fast driftssted der hvor hjemmekontor i en annen stat bare anvendes fra tid til annen, uten noe fast mønster. Men der hjemmekontoret blir en varig løsning, og hvor arbeidet av natur normalt krever et kontor, uten at arbeidsgiver har andre alternative kontorlokaler tilgjengelig, vil et fast driftssted kunne finnes. For situasjonene imellom, er det lite veiledning å finne i OECD-kommentarene. 

Ser man på praksis fra ulike stater, vil man gjerne finne at statene praktiserer disse reglene ulikt. Dette gir en viss uforutsigbarhet ved bedømmelsen av hvorvidt et fast driftssted faktisk foreligger eller ikke i slike situasjoner, og vurderingen må som regel gjøres individuelt for den enkelte jurisdiksjon (og for det enkelte tilfellet). 

I Norge foreligger det foreløpig lite praksis som sier noe klart om hvor norske skattemyndigheter vil legge lista når det gjelder personer som er ansatt i et utenlandsk selskap, og som jobber fra hjemmekontor i Norge. Men i Danmark er det gitt en rekke uttalelser som gjelder dette spørsmålet fra et dansk perspektiv. 

Tendensen i dansk praksis, virker å være at hjemmekontor ikke skaper «fast driftssted» dersom hjemmekontorordningen utelukkende er av arbeidstakerens ønske, og hvor arbeidsgiveren ikke har noen kommersiell interesse av å ha en slik tilstedeværelse i Danmark eller i Norden. Dette var også utslagsgivende i en uttalelse som Nederlandske skattemyndigheter kom med i februar i år. I tillegg viser praksis fra Danmark at det kan ha betydning hvor mange dager i uken den ansatte faktisk arbeider fra hjemmekontor, og hvorvidt den ansatte er en del av selskapets ledelse eller ikke. 

Bildet er altså nokså sammensatt, men det er ingen tvil i at det bør gjøres en konkret vurdering av risikoen for fast driftssted før arbeidsgiver godtar at en arbeidstaker utfører sitt arbeid fra utlandet. 

Når det gjelder de rene skattemessige konsekvensene av å ha et fast driftssted i utlandet, behøver ikke disse nødvendigvis å være vidtrekkende. Norge vil tillate selskaper å fradra hele eller deler av skatten som er betalt i utlandet, i norsk skatt. I praksis er det gjerne de administrative byrdene (registrering, regnskapsføring, levering av skattemeldinger osv.) som kan være krevende for arbeidsgiver å håndtere. Dette gjelder spesielt dersom utenlandske skattemyndighetene «oppdager» det faste driftsstedet før arbeidsgiver selv gjør det. Her gjelder det å være «føre var». 

Varig opphold i utlandet og tilstedeværelsen av et fast driftssted, kan også få konsekvenser for den personlige skatteplikten til arbeidstakeren. Dette emnet vil belyses nærmere i en senere artikkel. 

Relaterte personer

Portrett avAnton Baumann
Anton Baumann
Advokat
Oslo