Nye lover, forarbeider og lovforslag
Prop. 164 L (2024-2025) - Lovforslag om utvidelse av garantiordningen for skadeforsikring
Finansdepartementet la 29. august 2025 frem forslag om endringer i finansforetaksloven som vil innebære at dekningsområdet for Garantiordningen for skadeforsikring utvides.
Garantiordningen for skadeforsikring skal gi skadelidte dekning ved konkurs i forsikringsforetak. Etter nåværende ordning vil imidlertid garantiordningen kun gjelde ved konkurs i utenlandsk foretak dersom det utenlandske foretaket har solgt skadeforsikringer via en norsk filial. Dette foreslås endret, slik at konkurs i forsikringsforetak fra andre EØS-land skal være dekket også når forsikringene er solgt i Norge gjennom grensekryssende virksomhet. Formålet med endringen er å sikre likebehandling av skadelidte i Norge ved konkurs i forsikringsforetak, uavhengig av om forsikringen er kjøpt i norsk forsikringsforetak, i filial av forsikringsforetak fra annet EØS-land, eller direkte fra forsikringsforetak i et annet EØS-land.
Les lovforslaget her.
Nytt fra rettspraksis
LB-2024-190666: Omfanget av oppgjøret etter omfattende skader på en Porsche
Borgarting lagmannsrett behandlet sak om utmåling av tap/erstatningskrav etter totalskade på en Porsche 911 GT2 RS. Etter omtrent tre uker som eier av Porschen, kjørte sikrede av veien og bilen ble påført store skader. Forsikringsselskapet hadde opprinnelig avslått dekning på grunnlag av svik, og subsidiært grov uaktsomhet. Agder lagmannsrett avgjorde imidlertid at det ikke var grunnlag for slike anførsler. Litt over to år etter skaden utbetalte derfor forsikringsselskapet omtrent 5,7 millioner kroner. Forsikringsselskapet mente dette utgjorde korrekt forsikringsverdi, med tillegg av forsinkelsesrenter, totalskadegaranti, omregistrering og kompensasjon for ikke å ha tatt ut leiebil
Sikrede var ikke fornøyd med oppgjøret, og tok ut nytt søksmål med påstand om at oppgjøret skulle vært beregnet ut fra reparasjonskostnader på oppgjørsdagen. Det ble hevdet at kostnadene til reparasjon hadde økt vesentlig i perioden etter skaden, at det ikke var mulig å fremskaffe en tilsvarende bil og at skaden følgelig måtte utmåles etter reparasjonskostnadene. Alternativt ble det hevdet at If var erstatningsansvarlig for urettmessig avslag og dermed tapet sikrede var påført ved ikke å få bilen reparert kort tid etter skaden.
Lagmannsretten kom til at forsikringsselskapet hadde behandlet forsikringstilfellet i tråd med forsikringsvilkårene og at skaden var korrekt beregnet. Retten fant heller ikke grunnlag for erstatningsansvar, da det verken forelå skyld eller årsakssammenheng mellom selskapets handlinger og det påståtte tapet.
Les dommen her.
LA-2024-155797: Foreldelse av regresskrav etter forsikringsoppgjør
En advokat hadde begått økonomiske misligheter mot en klient/vergehaver. De økonomiske mislighetene hadde pågått i perioden 2014-2017, og hadde foranlediget politietterforsking og straffesak. Ved stevning 11. mars 2019 anla klientens arving søksmål mot advokaten og forsikringsselskapet med påstand om solidarisk ansvarlige og krav om erstatning. Forsikringsselskapet utbetalte lovpålagt sikkerhet med kr 2 millioner til klientens arving 25. november 2019, men avslo ansvar under profesjonsansvarsdekningen på grunnlag av forsettlig fremkallelse av forsikringstilfellet. Avslaget ble utfordret av klientens arvinger, men forsikringsselskapet ble frifunnet for ytterligere ansvar av Vestfold tingrett. Forsikringsselskapet krevde deretter regress av advokaten for utbetaling av sikkerhetsstillelse, og tok ut forliksklage 5. oktober 2022.
Lagmannsretten fant det klart at det forelå grunnlag for regress, og kom også til at regresskravet ikke var foreldet. Lagmannsretten viste til at forsikringsselskapet, som regressøkende fordringshaver, kunne påberope to alternative foreldelsesfrister for sitt regresskrav, henholdsvis foreldelsesloven § 8 første og andre setning. Det var ikke tvilsomt at kravet etter første alternativ var foreldet. Lagmannsretten kom imidlertid til at advokaten hadde erkjent sitt ansvar overfor opprinnelig fordringshaver ved forliksavtale datert 14. juni 2020. Denne erkjennelsen kunne forsikringsselskapet tre inn i etter foredelselsloven § 8 andre setning. Kravet var dermed ikke foreldet da forsikringsselskapet tok ut forliksklage 5. oktober 2022.
Les dommen her.
LB-2025-43415: Søksmål om gyldigheten av endringene i naturskadeforsikringsloven avvist
1. januar 2025 trådte endringer i naturskadeforsikringsloven og ny naturskadeforsikringsforskrift i kraft. Lov- og forskriftsendringen innebar flere endrede og nye regler sammenlignet med tidligere regulering av naturskadeforsikring. Den mest vesentlige endringen er at Naturskadepoolen skal opptjene egenkapital som kan brukes til dekning av underskudd, finansiert gjennom at medlemmene i år med overskudd overfører sin andel av overskuddet til Naturskadepoolen. Dette i motsetning til tidligere ordning hvor overskudd skulle avseettes som særskilt naturskadekapital i selskapet. Ordningen har ikke tilbakevirkende kraft for tidligere opptjent kapital, men får virkning fra og med skadeåret 2025. Lovens nye ordning innebærer imidlertid at medlemmene skal dekke underskudd av egen tidligere opptjent naturskadekapital, dersom de har dette, før de krever underskudd dekket av poolen.
Fremtind, Gjensidige, If og Tryg innga 26. april 2024 søksmål til Oslo tingrett med påstand om at den nye naturskadeforsikringsordningen var i strid med Grunnloven, EØS-avtalen og EMK. Søksmålet ble avvist av tingretten på grunnlag av manglende rettslig interesse etter tvisteloven § 1-3. Dette resultatet ble opprettholdt av lagmannsretten, men etter en noe annen begrunnelse enn tingretten. Saken er anket til Høyesterett, og Høyesterett har foreløpig ikke tatt stilling til om anken skal tillates fremmet. Uansett utfall i ankeutvalget må det forventes at siste ord neppe er sagt i saken.
Les dommen her.
LB-2024-166521: Bortfall av erstatningskrav etter bevisst uriktige opplysninger
Lagmannsretten vurderte sikredes erstatningskrav for innbo tapt i en brann. Sikrede hadde i skadeoppgjøret hevdet å ha lidt innbotap i størrelsesorden 5,2 millioner kroner. Ettersom dette var mer enn det dobbelte av hva som normalt kreves dekket i tilsvarende situasjoner, iverksatte forsikringsselskapet undersøkelser som avdekket av sikrede hadde gitt uriktige opplysninger om flere gjenstanders merke, modell, kvalitet og verdi. Sikrede hadde også inkluderte gjenstander som ikke befant seg i boligen under brannen i forbindelse med skadeoppgjøret. Forsikringsselskapet avslo derfor dekning på grunnlag av svik i skadeoppgjøret, jf. forsikringsavtaleloven § 8-1 fjerde ledd. Sikrede tok deretter ut stevning med påstand om at selskapet var pliktig til å betale erstatning under forsikringen.
Tingretten frifant forsikringsselskapet, og også lagmannsretten fant det bevist at sikrede hadde utvist svik i skadeoppgjøret. Eksemplene på uriktige opplysninger var flere og betydelige. Retten fant det også bevist at sikrede måtte forstå at de uriktige opplysningene kunne resultere i en erstatning de ikke hadde krav på. Dommen bekrefter den etablerte rettstilstanden, og at svik i skadeoppgjøret kan få betydelige konsekvenser for sikrede.
Les dommen her.
Andre trender
Nytt fra nemndspraksis:
FinKN 2025-825: Forholdet mellom kontraktsansvar og deliktsansvar
Avgjørelsen i FinKN 2025-825 gjelder forholdet mellom kontraktsansvar og deliktsansvar i ansvarsforsikring.
Sikrede hadde hatt ansvar for prosjektering og utførelse av et fundament i forbindelse med oppføring av klagers bolig. Etter at arbeidet var ferdigstilt, ble det avdekket mangler både ved sikredes prosjektering og utførelse. Klager krevde erstatning for utbedringskostnadene under sikredes ansvarsforsikring.
Forsikringsselskapet avslo dekning under henvisning til vilkårenes unntak for kontraktsansvar. Klager utfordret avslaget og mente at sikredes ansvar kunne forankres i delikt, slik at kontraktsunntaket ikke kom til anvendelse.
Nemnda kom til at klagers krav ikke var omfattet av sikredes ansvarsforsikring, og viste til at det avgjørende for om unntaket for kontraktsansvar kom til anvendelse, var om skaden skyldtes mangler ved arbeidet. Det var derfor ikke nødvendig å ta stilling til om det var snakk om et erstatningskrav som kunne forankres i eller utenfor kontrakt.
Les avgjørelsen her.
FinKN 2025-884 og FinKN 2025-882: Vurdering av bindende dekningstilsagn fra forsikringsselskap
Finansklagenemnda har behandlet to saker hvor sikrede har anført at det forelå bindende dekningstilsagn fra forsikringsselskapet.
FinKN 2025-884 gjaldt krav om forsikringsutbetaling etter dyrevernbegrunnet avliving av hest. Finansklagenemnda kom til at vilkårene for dekning ikke var oppfylt. Sikrede anførte at forsikringsselskapet uansett hadde gitt et bindende dekningstilsagn. Det ble vist til at forsikringsselskapet hadde hatt en telefonsamtale med veterinæren som behandlet hesten, og at forsikringsselskapet i denne samtalen ikke hadde gitt uttrykk for at forsikringsvilkårene ikke var oppfylt. Nemnda kom til at dette ikke utgjorde et bindende dekningstilsagn.
For at et forsikringsselskap skal kunne ilegges ansvar utover det som fremkommer av vilkårene, må sikrede dokumentere at det er gitt et dekningstilsagn, jf. bl.a. FinKN 2018-264. Sikrede hadde ikke presentert samtalelogger, lydopptak eller annen dokumentasjon fra samtalen mellom veterinæren og forsikringsselskapet. At forsikringsselskapet ikke eksplisitt avslo dekning i samtale, kunne uansett ikke utgjøre et bindende dekningstilsagn.
Les avgjørelsen her.
FinKN 2025-882 gjaldt krav om forsikringsutbetaling for lekkasje i en bolig. Opprinnelige undersøkelser viste at det hadde oppstått en dekningsmessig skade, og forsikringsselskapet bekreftet dekning til sikrede. Nærmere undersøkelser viste imidlertid at det hadde oppstått råte, som var utviklet over en periode på fem til syv år. Dette var før forsikringsselskapets ansvarstid. Forsikringsselskapet sendte deretter avslag på dekning til sikrede.
Sikrede mente at foretakets dekningstilsagn var bindende, mens forsikringsselskapet anførte at dekningstilsagnet måtte kunne trekkes tilbake som følge av nye opplysninger om skaden.
Nemnda viste til at forsikringsselskapet i utgangspunktet kun er ansvarlig for skader som har oppstått i egen ansvarstid, jf. HR-2020-1262-A, men at selskapets opprinnelige dekningstilsagn utgjorde et bindende tilsagn. Selskapet hadde i dekningstilsagnet ikke tatt forbehold om at ytterligere undersøkelser ville kunne påvirke selskapets standpunkt, og tilsagnet måtte da tolkes som bindende. Det var forsikringsselskapets egen risiko at et slikt forbehold ikke ble tatt.
Les avgjørelsen her.
FinKN 2025-815: Brudd på informasjonsplikten i fal § 2-1
I FinKN 2025-815 behandlet nemnda en sak om manglende videreføring av garasjedekning ved bytte av forsikringsselskap. Forsikringsselskapet hadde gitt tilbud om forsikringsavtalen per telefon og håndterte oppsigelsen av kundens tidligere forsikring. Forsikringstakeren hadde tidligere dekning for både hus og garasje i sin boligforsikring, men den nye avtalen omfattet kun huset. Da garasjen senere brant, avslo selskapet erstatning fordi garasjen ikke var forsikret.
Det var enighet om at forsikringstakers tidligere avtale ikke hadde vært tilgjengelig for forsikringsselskapet da de håndterte skifte av forsikring. Det var også enighet om at forsikringstaker hadde fått tilsendt nye forsikringsvilkår hvor det tydelig fremgikk at garasje ikke var forsikret. Nemnda kom likevel til at selskapet hadde brutt informasjonsplikten i fal. § 2-1 ved ikke å gjøre nærmere undersøkelser av forsikringstakerens tidligere dekning. Forsikringstaker var en eldre mann med begrenset teknologisk innsikt. I en slik situasjon hadde forsikringsselskapet en særlig veiledningsplikt, og det måtte oppstilles krav om at foretaket sikret seg at kunden forsto hva flyttingen ville innebære, holdt opp mot eksisterende forsikring.
Forsikringsselskapet ble derfor holdt erstatningsansvarlig overfor forsikringstaker tilsvarende det økonomiske tapet av garasje.
Les avgjørelsen her.
