Statsbudsjettet 2027

Utvidet frist for å kreve tilbake merverdiavgift for kommuner, barnehager og private aktører som har rett til momskompensasjon etter kompensasjonsloven.

Regjerningen foreslår å utvide fristen for å kreve kompensasjon for merverdiavgift til tre år. I tillegg kan slike virksomheter be skatteetaten om å få kreve kompensasjon for ytterligere to år.  

Endringen skal etter forslaget gjelde for fakturaer som er datert 1. januar 2027 eller senere. 

Hvem får en utvidet frist?   

• Kommuner og fylkeskommuner
• Kommunale og interkommunale sammenslutninger
• barnehager
• private eller ideelle virksomheter som produserer helse- og omsorgstjenester, undervisningstjenester eller sosiale tjenester som kommunen eller fylkeskommunen er pålagt å utføre ved lov
• Kirkelig fellesråd 

Dagens frister 

Dagens frister for kommuner og fylkeskommuner er svært kort da de må sende kravet senest tre måneder og ti dager etter at avgiftsperioden er slutt. For private aktører er fristen ett år regnet fra fristen for å levere krav for sjette periode. Kravene må sendes inn på en kompensasjonsoppgave for en senere termin enn da merverdiavgiften er pådratt, men hvis fristen går ut, er kravet tapt.  

De nye fristene 

Etter de nye reglene kan tidligere innsendte krav endres innen tre år. Er merverdiavgift pådratt lenger tilbake i tid er det mulig å be skatteetaten om å endre for ytterligere to år.  Fristen regnes fra fristen for å levere kompensasjonsoppgaven for hver avgiftstermin.  

Krav om attestasjon fra revisor før innsendelse av kompensasjonsoppgaven opprettholdes. Det kan være kostbart for aktører med forholdsvis små beløp som kan kreves kompensert. Disse aktørene kan i dag velg å sende inn krav for hele året på én oppgave i motsetning til seks oppgaver. Det er foreslått at alle må sende inn én oppgave pr. avgiftstermin noe som vil øke kostnadene til revisjon.  Denne kostnaden kan minskes ved å sende inn oppgavene for alle årets terminer én gang pr. år. 

I statsbudsjettet for 2027 foreslår regjeringen flere innstramminger i SkatteFUNN-ordningen. Vårt viktigste råd er å søke tidlig: Etter forslaget gis det ikke fradrag for kostnader som påløper før Forskningsrådet har godkjent prosjektet, og garantifristen oppheves.  

For konsern foreslås en felles årlig kostnadsramme på 25 millioner kroner for alle konsernselskapene. Et viktig poeng er at disse endringene også kan få betydning ved oppkjøp; SkatteFUNN-prosjekter i målselskapet kan bli omfattet av kjøperkonsernets felles ramme. SkatteFUNN bør derfor vurderes i due diligence, verdsettelse og planlegging av transaksjoner. 

Det er også verdt å merke seg at prosjekter som blir godkjent før 1. januar 2027 er foreslått skjermet fra de endrede reglene.  

Som hovedregel utgjør dokumentavgiften 2,5 prosent av salgssummen når hjemmel til fast eiendom overføres. Ved førstegangsoverføring av nyoppførte bygg og ved overføring av bygg under arbeid beregnes avgiften likevel bare av tomtens verdi. Ombygging og rehabilitering av eksisterende bygninger omfattes ikke av særregelen.  

Skattekommisjonen pekte i NOU 2026: 9 på at særregelen kan gjøre det avgiftsmessig gunstigere å rive og bygge nytt enn å rehabilitere. Kommisjonen ba departementet utrede hvordan denne skjevheten kan rettes opp.  

Alternativene som ble vurdert 

1. Avvikle særregelen for nyoppførte bygg. Ved salg av nybygg ville avgiften da blitt beregnet av kjøpesummen for både tomt og bygning. Den som kjøper en tomt og selv bygger, ville fortsatt bare betalt avgift av tomteverdien. 
2. Utvide særregelen til rehabiliterte bygg. Kjøpere av rehabiliterte bygg ville da bare betalt avgift av tomtens verdi. Dette ville fjernet insentivet til å rive fremfor å rehabilitere.  

Hvorfor departementet valgte ingen endring 

Departementet legger vekt på at dokumentavgiften er en ren fiskal avgift som skal være enkel å praktisere og ha lave administrative kostnader. Etter departementets syn er avgiften ikke egnet til å ivareta andre hensyn, for eksempel miljøhensyn.  

Begge alternativene ville skapt nye vridninger. En avvikling ville gjort det mer lønnsomt å bygge selv enn å kjøpe ferdig nybygg fra en utvikler. En utvidelse ville gitt insentiv til mer rehabilitering også der det ikke er nødvendig. I tillegg ville en utvidelse krevd vanskelige grensedragninger mellom rehabilitering, ombygging og påkostning, og mellom verdien av tomt og bygg. Ifølge departementet kan slike grensedragninger åpne for tilpasninger og omgåelser.  

Til slutt viser departementet til at avgiftsmyndigheten verken har det rettslige grunnlaget eller ressursene til å kontrollere slike skjønnsmessige vilkår. Flere skjønnsmessige vurderinger ville også økt ressursbruken hos Kartverket og Skatteetaten.  

Vår kommentar 

For eiendomsutviklere og investorer betyr utfallet at dagens rammer består og at dokumentavgiften som vanlig må tas med i lønnsomhetsvurderingen når det er valg mellom å rive og å rehabilitere eksisterende bygningsmasse.   

Inntektsskatt 

Regjeringen foreslår lettelser i inntektsskatten for personer. Trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekt kuttes med 0,2 prosentenheter, og personfradraget økes til 120 180 kroner – samlet en lettelse på om lag 6,4 milliarder kroner. For den enkelte vil utslaget normalt være moderat, men endringene innebærer en bred reduksjon i inntektsskatten. 

Formuesskatt 

Det foreslås kun mindre endringer i formuesskatten for 2027. Bunnfradraget økes med 90 000 kroner; fra 1 900 000 til 1 990 000, mens satsene og verdsettelsesrabattene i hovedsak videreføres. Regjeringen har samtidig varslet at den tidlig i 2027 vil komme tilbake til Stortinget med en sak om helhetlig skattereform og oppfølging av Skattekommisjonens anbefalinger. 

Et viktig poeng er at de store, strukturelle grepene er utsatt til reformen, ikke avlyst. For privatpersoner med betydelig formue – og ved generasjonsskifte og langsiktig formuesplanlegging – kan det derfor være klokt å planlegge for at verdsettelsesregler og satsstruktur kan bli endret på kort sikt. 

Arv av bolig og fritidseiendom 

Regjeringen foreslår en ny ettårsregel ved arv og gave av bolig og fritidsbolig. Realiseres eiendommen innen ett år etter arve- eller gavetidspunktet, blir det verken skatteplikt for gevinst eller fradragsrett for tap.  

Et viktig poeng er at regelen bare løser situasjonen det første året. Selges eiendommen senere, gjelder dagens ordning videre: inngangsverdien settes til antatt salgsverdi på arve- eller gavetidspunktet, fastsatt ved en skjønnsmessig verdsettelse som mottakeren selv må kunne dokumentere.  

Aksjesparekonto (ASK) 

Det foreslås å utvide aksjesparekontoordningen til aksjer og egenkapitalbevis som er tatt opp til handel på multilaterale handelsfasiliteter, herunder markedsplasser som Euronext Growth. Dette gir større investeringsmuligheter innenfor ASK-ordningen. 

Samtidig er det ikke foreslått noen overgangsregel for aksjer som allerede eies utenfor ASK. En overføring av slike aksjer til aksjesparekonto vil derfor fortsatt behandles som realisasjon og kan utløse gevinstbeskatning. For nye investeringer i vekstselskaper gir utvidelsen derimot en klar fordel.  

Skattemessig innbetalt kapital 

Mange ventet en avklaring av reglene om skattemessig innbetalt kapital, men den kommer ikke i denne omgang. Forslaget er fortsatt til vurdering i departementet, og med bred støtte for endring er det grunn til å regne med at den kommer senere.  

For selskaper og aksjonærer innebærer dette at dagens regler består inntil videre. Samtidig gir utsettelsen mer tid til å kartlegge skatteposisjoner og sikre dokumentasjon av historisk innbetalt kapital. Vi anbefaler derfor at denne gjennomgangen ikke utsettes i påvente av et eventuelt nytt forslag. 

Regjeringen foreslår fire nye Safe Harbour-regler i regelverket om suppleringsskatt. Reglene gjelder forenklet beregning av effektiv skattesats, substansbaserte skatteinsentiver, sidestilt regelverk og konsern med øverste morselskap i en jurisdiksjon med et kvalifiserende nasjonalt skattesystem. Når vilkårene er oppfylt, kan reglene redusere eller eliminere suppleringsskatten. 

Formålet er å forenkle beregning og rapportering for konsern i tilfelle der risikoen for underbeskatning anses som lav. Safe Harbour-reglene skal dermed redusere administrative byrder uten at konsernene må gjennomføre alle de ordinære og mer omfattende beregningene etter suppleringsskattereglene. 

Endringene gjennomfører nye administrative veiledninger fra Inclusive Framework. Norge må løpende innarbeide slike veiledning for å sikre ensartede regler mellom landene som har innført global minimumsskatt, og for at det norske regelverket fortsatt skal anses som kvalifisert. Hovedprinsippet om minst 15 prosent effektiv skatt for store konsern videreføres. 

Safe Harbour-reglene skal samles i et nytt kapittel i suppleringsskatteloven, mens de nærmere vilkårene fortsatt skal fastsettes i forskrift. Endringene skal i hovedsak tre i kraft straks, med virkning fra inntektsåret 2026 for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2025. 

Det foreslås ikke endringer i NOKUS-reglene eller fritaksmetoden nå. Departementet vil senere vurdere samspillet mellom suppleringsskatten og disse reglene. Kvalifisert nasjonal suppleringsskatt kan blant annet påvirke vurderingen av om et selskap er etablert i et lavskattland, og kan derfor indirekte få betydning for anvendelsen av NOKUS-reglene og fritaksmetoden.