Forfattere
Beskatningen av syntetiske aksjer i insentivsammenheng har lenge vært uavklart. Skattedirektoratet publiserte i forrige uke en bindende forhåndsuttalelse (BFU 13/2023) som gir viktige avklaringer knyttet til skatteplikten som oppstår ved realisasjon av slike aksjer.
I den konkrete saken planla et selskap å implementere en syntetisk aksjeordning for visse ansatte. De syntetiske aksjene skulle økonomisk sett «skygge» en investering i det aktuelle selskapet, slik at de ansatte får den samme økonomiske effekten som om de investerte i de underliggende aksjene. Verdien skulle representere beste estimat av markedsverdi på avtaletidspunktet, basert på observasjoner av markedsverdi på eiendeler og/eller bruk av anerkjente verdsettelsesmetoder, herunder takster utarbeidet av anerkjente og profesjonelle eksterne parter.
Konsernspissen/arbeidsgiver skulle utstede/selge de syntetiske aksjene basert på avtaler med utvalgte ansatte. Halvparten av kjøpesummen skulle finansieres gjennom en selgerkreditt fra konsernspissen, som skulle forrentes med normrente. Ved realisering av de syntetiske aksjene («instrumentet»), skulle de kjøpes/innløses av konsernspiss for en verdi per syntetisk aksje tilsvarende markedsverdien av de underliggende aksjene. De ansatte kunne velge mellom å tegne seg personlig eller gjennom eget holdingselskap. Instrumentet kunne realiseres tidligst etter tre år, og det var derfor regnet inn en rabatt på 25 %.
For personlige skattytere ble beskatningen gunstig. Skattedirektoratet konkluderte med at den syntetiske aksjen ikke skal anses som «aksje» etter definisjonen i sktl. § 10-31 (1), og det er derfor ikke grunnlag for å oppjustere en gevinst med en oppjusteringsfaktor på 1,72 (i motsetning til aksjegevinster). På den annen side skal det heller ikke gjøres fradrag for skjerming. Konsekvensen er at gevinsten for personlige skattytere kun beskattes med en sats på 22% (og ikke 37,84% med skjermingsfradrag som for vanlige aksjer).
Direktoratet konkluderte videre med at den syntetiske aksjeordningen var omfattet av fritaksmetoden. Avtalen ble ansett som et finansielt instrument, med aksjene i det aktuelle selskapet som underliggende objekt, fordi avtalen utledet sine økonomiske virkninger fra selskapet. Gevinst ved realisasjon av instrumentet vil derfor være fritatt beskatning dersom det eies gjennom et holdingselskap.
I den konkrete saken var 50 % av kostprisen for de syntetiske aksjene finansiert med en rentebærende selgerkreditt. Direktoratet konkluderte med at reglene om normrente kan benyttes på selgerkreditten, også når kreditten ytes den ansattes holdingselskap, og selv om markedsrenten reelt vil være vesentlig høyere.
Syntetiske aksjer kan være særlig aktuelt for selskaper hvor det ikke er ønskelig med en vekslende gruppe minoritetsaksjonærer som medeiere, fremmøte på generalforsamling mv.
Uttalelsen i sin helhet finner du her.
