Store ambisjoner for havvind – raskere konsesjonsbehandling og åpning for hybridkabler er godt nytt for havvindaktørene

Spenningen var stor da regjeringen inviterte til pressekonferanse 11. mai 2022 for å konkretisere ambisjonen i Hurdalsplattformen om å tilrettelegge for en storstilt satsing på havvind i Norge. CMS Kluge har sammenfattet hovedpunktene.

Målsettingen

Regjeringen vil tildele områder for 30 000 MW havvindproduksjon i Norge innen 2040, noe som ble uttalt å tilsvare omtrent like mye kraft som det Norge i dag produserer. Arealene som samlet skal åpnes tilsvarer 5-6 ganger arealet av Sørlige Norsjø II, og utgjør omtrent 1% av norske havområder. Grunnet dybdeforhold er det hovedsakelig flytende havvind som vil bli bygget ut.

 Nettløsning skal avgjøres fra prosjekt til prosjekt 

Regjeringspartiene synes å ha lagt striden om utenlandskabler til side, og fremmet forslag om at nettløsningen skal vurderes konkret fra prosjekt til prosjekt. Kraften vil altså kunne transporteres via radial til Norge, via radial til Europa eller gjennom hybridkabel med toveis kraftflyt til Norge og Europa. Finansminister Vedum påpekte at også transport til petroleumsinnretninger kan være aktuelt. 

I spørsmålsrunden ble det av «Energy Watch» påpekt at av de 15 områdene som er identifisert av NVE som egnet for havvindproduksjon, er det kun ett område som ligger langt nok sør til å sende kraft til Europa, og det er Sørlige Nord II. Her har imidlertid regjeringen tidligere signalisert at kraften skal sendes til Norge, i alle fall for første konsesjonstildeling (1500 MW). I sitt svar uttalte statsminister Jonas Gahr Støre at de neste 1500 MW i Sørlige Nordsjø II er under vurdering, og statsministeren åpnet for at det kan bli en kombinasjon, noe vi vil få avklart til høsten. 

Ved radial til Norge skal anlegget utformes slik at det sikrer forsyningssikkerhet og rimelige strømpriser til husholdninger og norsk industri.

Konsesjonsprosessen

Regjeringen varslet at utviklingen av havvind vil skje stegvis, hvor Utsira Nord og Sørlige Nordsjø II er første prioritet. Første arealtildeling i dette området vil finne sted i 2023. Det ble ikke sagt noe konkret om vilkårene for slik tildeling, ei heller om prekvalifiseringsprosessen, men vi vil anta at dette avklares i løpet av relativt kort tid. 

Neste runde med åpning av nye områder og påfølgende tildeling av konsesjoner vil gjennomføres i 2025, og man ser da for seg en større tildelingsrunde. 

Industrien har etterlyst grep for å sikre raskere konsesjonsbehandling, og dette har regjeringen søkt å imøtekomme: Det vurderes å gjennomføre parallell behandling av detaljplan og konsesjonssøknad. Samtidig er det gitt en tilleggsbevilgning som skal benyttes til grunnundersøkelser i regi av staten, noe som vil påbegynnes allerede sommeren 2022. Dette vil kunne kutte konsesjonsprosessen med ett år. Regjeringens ambisjon er at første havvindproduksjon skal være i gang før 2030, noe som av industrien er blitt fremholdt som urealistisk hvis det ikke gjøres grep av den typen som regjeringen i dag la frem. Regjeringen gav også signaler om at det vil bli innført grunnrente når havvindprosjektene i fremtiden blir lønnsomme. 

Havvindssatsingens betydning for norsk industri

Regjeringen fremhevet at etableringen av et hjemmemarked for havvind vil bidra til at leverandørindustrien og norske verft gis nye muligheter og sikres oppdrag som kan avløse oppdragene fra petroleumsnæringen, og dermed trygge arbeidsplasser. Samtidig skal annen industri i Norge sikres tilgang på rimelig og ren kraft. Det ble også nevnt at satsingen på havvind vil åpne nye, store muligheter for norsk industri, herunder produksjon av grønt hydrogen. Det ble også fremhevet at ambisjonen om «netto null» innen 2050 forutsetter tilgang på fornybar kraft og at havvindsatsingen derfor vil være sentral i energiomstillingen og elektrifiseringen av norsk industri.