Mandag 19. desember la Torvik-utvalget frem sin utredning og gjennomgang av skattesystemet. Utredningen inneholder en rekke forslag til nye skatteregler, som kan bli gjennomført i de kommende årene. Her er de mest sentrale forslagene fra utvalget.
Selskapsskatt
Skattesats
Det foreslås ingen endring med hensyn til dagens selskapsskattesats på 22%. Samtidig påpeker utvalget at satsen ikke bør reduseres, slik at Norge ikke bidrar til å forsterke den internasjonale skattekonkurransen mellom stater. Utvalgets mindretall foreslår en økning fra 22% til 24%, med korresponderende reduksjon av skatten på eierinntektene.
Rederiskatteordningen
Norge har en rederiskatteordning som medfører at rederier på visse vilkår kan betale skatt basert på tonnasje, i stedet for alminnelig selskapsskatt. Utvalgets flertall foreslår å avvikle denne ordningen.
I tilfelle ordningen ikke avvikles, foreslås det at ordningen ytterligere begrenses til kun å omfatte sjøfart som er særlig utsatt for konkurranse fra utlandet. Videre foreslås det at satsene for tonnasjeskatten økes.
Saldoavskrivninger – justering av avskrivningssatser
Utvalget har foreslått at saldoavskrivninger på driftsmidler i saldogruppe c (kjøretøy), settes til 20%, i stedet for dagens 24/30%. Det foreslås videre at avskrivningssatsen for skip, rigger mv. i saldogruppe e justeres til 10% fra dagens 14%, i tråd med Scheel-utvalges foreslåtte endring fra 2014.
For saldogruppe h (bygg og anlegg) foreslås at husdyrbygg i landbruket reduseres fra 6 til 4%, og at avskrivingssatsen for hoteller og bevertningssteder reduseres fra 4 til 2% (og flyttes til saldogruppe I). Dette er også i tråd med Scheel-utvalgets forslag i 2014.
Skattlegging av aksjeinntekter
Skattenivået på aksjeinntekter
Utvalgets flertall foreslår at den effektive skattesatsen på aksjeinntekter for personlig aksjonær reduseres til 34% (fra 37,8% i 2023). Utvalgets mindretall foreslår en effektiv skattesats på 31,7% for slike inntekter.
Fritaksmetoden
Fritaksmetoden har vært omdiskutert de siste årene, og det var knyttet noe spenning til hva skatteutvalget ville foreslå på dette området.
Under dagens fritaksmetode, må 3% av mottatt utbytte inntektsføres, noe som fører til effektiv beskatning på 0,66% med dagens skattesats på 22%. Utvalget foreslår å øke satsen fra 3% til 5%, og samtidig gjeninnføre regelen for aksjegevinster. Dette gir en effektiv skattesats på 1,1% på slike inntekter med dagens skattesats.
Tilbakebetaling av innbetalt kapital
Det har lenge vært ventet at skatteutvalget ville foreslå en endring av dagens modell, hvor tilbakebetaling av innbetalt kapital på aksjen er fritatt fra beskatning. Posisjonen følger i dag den enkelte aksjen, slik at det i prinsippet har vært mulig å erverve aksjer med høy innbetalt kapital og motta utdelinger fra selskapet som ikke blir skattlagt som utbytte.
Utvalget foreslår at skattefriheten i slike situasjoner skal være beløpsbegrenset til aksjonærens kostpris på aksjen.
Likvidasjon av selskaper
Ved en avvikling av aksjeselskaper beskattes aksjonærene etter gjeldende regler som om de hadde avhendet aksjene, hvor likvidasjonsutbyttet utgjør salgssummen. Dette medfører at utenlandske aksjonærer kan motta likvidasjonsutbytte uten kildeskatt, fordi utdelingen behandles som et aksjesalg som for utlendinger regulært ikke er skattepliktig. Utvalget foreslår derfor at utdeling ved likvidasjon skal beskattes som utbytte. Forslaget er motivert av behandlingen av utenlandske aksjonærer, men vil måtte gjelde tilsvarende for norske aksjonærer.
Økning av skjermingsfradraget
Etter gjeldende regler, gis det et skjermingsfradrag i aksjeinntekter, som tilsvarer aksjens anskaffelseskost, multiplisert med en risikofri rente etter skatt, tillagt 0,5%. For å motvirke at overskudd holdes igjen i «selskapssfæren», uten å bli utbetalt som utbytte til personlige aksjonærer, foreslår utvalgets flertall å øke skjermingsrenten, slik at skjermingsfradraget blir høyere. Forslaget er å fastsette skjermingsrenten basert på gjennomsnittlig rente på statsobligasjoner med ti års løpetid, og at påslaget i skjermingsrenten på 0,5% avvikles.
Utvalgets mindretall foreslår at skjermingsfradraget oppheves, blant annet fordi dette vil medføre «en vesentlig regelforenkling og mer robuste regler».
Skattlegging av privat konsum i selskap - «monsterskatt»
Utvalget mener at det er nødvendig å skjerpe regelverket rundt aksjonærers private bruk av selskapets eiendeler. Det vises til det pågående arbeidet med slike regler, men utvalget peker likevel på at det er viktig at reglene er mest mulig målrettede og at de ikke går lenger enn nødvendig. Dette tilsier etter vårt syn at dagens forslag til slike regler må justeres.
Grunnrenteskatt
Vannkraft
Utvalget trekker frem at nedre grense for grunnrenteskatt for vannkraftverk på 10 000 kVA er et vridende element, som gir insentiver til å neddimensjonere ytelsene i kraftverkene og redusere verdiskapningen. Grensen for hvilke kraftverk som skal omfattes av grunnrenteskatten foreslås redusert til 10 000 kVA. Eventuelle salg av opprinnelsesgarantier, skal også inngå i grunnlaget for grunnrenteskatt. Samtidig bør konsesjonsavgift og konsesjonskraft erstattes med en nøytral fordelingsmekanisme til berørte kommuner.
Videre tar utvalget til orde for å fase ut friinntekten under petroleumsskatteregimet, og anbefaler at dette skjer så raskt som mulig.
Havbruk
Utvalget støtter innføringen av en slik grunnrenteskatt på 40%, men uten bunnfradraget som er foreslått av regjeringen. Utvalgets mindretall mener at skattesatsen bør være lavere enn 40%.
Utvalget foreslår videre at resterende økonomisk levetid på driftsmidler i virksomheten skal tas i betraktning ved beregningen av grunnrenteskatten, for å sikre fradrag i grunnrenteskatten for historiske investeringer som knytter seg til fremtidig grunnrenteskattepliktig driftsinntekt.
Landbasert vindkraft
Regjeringen har tidligere i høst foreslått å innføre 40% grunnrenteskatt på landbasert vindkraftproduksjon. Høringsfristen for dette forslaget er 15. mars 2023. Også under denne grunnrenteskatten foreslår utvalget at resterende økonomisk levetid til driftsmidler i virksomheten skal tas i betraktning ved beregningen av grunnrenteskatten, slik at det gis fradrag i grunnrenteskatten for historiske investeringer som knytter seg til grunnrenteskattepliktig inntekt.
Havvind
Tidligere i vinter har regjeringen kommunisert at det ikke vil bli aktuelt å foreslå grunnrenteskatt for produksjon av vindkraft til havs i denne omgang. Utvalget er enige i en slik betraktning, og viser til at slik kraftproduksjon krever betydelige investeringer. Sett opp mot sannsynlig fremtidig inntjening, vil det trolig ikke være grunnlag for noen grunnrenteskatt for denne næringen.
Fiskerinæringen
Utvalget fremhever at fisken i havet er en fellesressurs, og at utnyttelsen av ressursen bør komme fellesskapet til gode. Utvalget anser at derfor at næringen kan være egnet for innføringen av grunnrenteskatt, og at dette bør utredes og innføres i nær fremtid. Uansett bør all fremtidig tildeling av kvoter utløse vederlag til staten.
Internasjonalt
Kildeskatt på aksjegevinster ved likvidasjon av selskaper
Utvalget foreslår å innføre kildeskatt på utlendingers aksjegevinster ved likvidasjon av norske selskaper, se ovenfor. Mange norske skatteavtaler inneholder en regel som sier at kapitalgevinster på aksjer utelukkende kan skattlegges i hjemstaden. Siden gevinster ved likvidasjon i dag skattlegges som aksjegevinst, foreslår utvalget at regelen i skatteloven § 10-37 (1) foreslås endret, slik at gevinst ved likvidasjon av selskaper anses som utbytte.
Utvidelse av reglene om kildeskatt på renter, royalty og leie av visse fysiske eiendeler
I utredningen foreslår utvalget å utvide virkeområdet til reglene for kildeskatt på renter, royalty-betalinger og betalinger for visse fysiske eiendeler. Etter gjeldende regler skal kildeskatt kun ilegges slike betalinger hvis det mottakende selskapet er hjemmehørende i et lavskatteland. Utvalget foreslår at kravet om at mottaker må være hjemmehørende i et lavskatteland fjernes, slik at flere betalinger vil bli gjenstand for kildeskatt.
Videre anbefaler utvalget at det ikke gjøres unntak for selskaper som er reelt etablert i EØS-området, men at det heller legges til grunn en nettobeskatningsmetode, hvor utlending innenfor EØS sikres fradrag for relevante kostnader som knytter seg til den kildeskattepliktige inntekten.
Personbeskatning
Formuesskatt
Utvalgets flertall foreslår at alle verdsettelsesrabattene fjernes, slik at alle formuesobjekter verdsettes til 100% av beregnet verdi for formuesskatteformål. Videre foreslås en betydelig økning i bunnfradraget, og lavere satser.
Et mindretall i utvalget mener at verdsettelsesrabatt for børsnoterte aksjer bør beholdes, ettersom det vil bedre likestillingen mellom børsnoterte og ikke-børsnoterte aksjer (hvor verdien gjerne vil være undervurdert sammenlignet med de børsnoterte). Rabatten bør være på inntil 20% sammenlignet med ikke-noterte aksjer.
Et annet mindretall ønsker en ytterligere nedtrapping av formuesskatten.
«Exit-skatt»
Det er foreslått at femårsregelen i skatteloven § 10-70 (9), som medfører at skattytere som flytter ut av Norge, kan skattefritt realisere aksjegevinster etter at det har gått fem år, fjernes. På dette punktet har regjeringen kommet utvalget i forkjøpet, og har innført en slik regel.
Videre anbefaler utvalget at departementet utreder nærmere hvordan exit-beskatning kan skjerpes ytterligere, men da innenfor de grenser som settes av EØS-avtalen. En slik regel kan i tilfelle komme til å gå ut på at exit-skatt utmåles på utflyttingstidspunktet og betales i rater over fem eller syv år etter utflyttingstidspunktet.
Arveskatt
Det foreslås å gjeninnføre skatt på arv. Utvalget foreslår at en ny arveskatt bør innføres med et «relativt høyt» bunnfradrag, med progressive satser i to trinn. Som under det tidligere systemet, legges det opp til at satsene skal være lavere der hvor mottakeren av arven er barn eller foreldre, eller nærmeste arving etter loven. Her er satsen foreslått å ligge på 6% for arv mellom NOK 2 millioner og 3,5 millioner, og 15% på overskytende. For andre mottakere foreslås de samme innslagspunktene, men med satser på hhv. 8% og 22%.
Til forskjell fra tidligere arveavgift, er det foreslått at innslagspunktene for ny arveskatt skal gjelde per mottaker, og ikke per giver. Det er dermed bare den arv som mottas av enkeltpersonen som er avgjørende for størrelsen på arveskatten, og ikke summen av arv og gaver mottatt fra én giver.
Skattlegging av bolig og fast eiendom
Utvalget har foreslått å innføre beskatning på fordelen ved bruk av egen bolig. Dette skal skje ved at et beløp tilsvarende 1% av boligens omsetningsverdi, skal skattlegges med alminnelig skattesats på 22%.
Det foreslås også en innstramming av skattefritaket for gevinst ved salg av egen bolig. Her foreslås det at det innføres en botidsmodell, hvor gevinst blir skattepliktig og tap fradragsberettiget for den perioden som eier ikke har bodd i boligen over en femårsperiode (til forskjell fra i dagens situasjon, hvor eier må ha bodd i boligen i minst ett av de siste to årene).
Samtidig foreslår utvalget at unntaket for skattlegging av gevinst ved salg av fritidsbolig oppheves, og at slike gevinster uansett blir skattepliktige i sin helhet. Utvalget foreslår videre at skattefritaket for utleie av del av egen bolig fjernes, og at bunnfradraget på NOK 10 000 for korttidsutleie av bolig og delvis utleie av fritidsbolig fjernes.
Når det gjelder eiendomsskatten, anbefaler utvalget departementet å vurdere å fjerne kommunenes muligheter til å ha bunnfradrag i eiendomsskatten.
I tillegg foreslår utvalgets flertall å oppheve dokumentavgiften ved tinglysning av eiendomsoverdragelser. Dersom dokumentavgiften beholdes, anbefales det at dokumentavgiften uansett bør utvides til å gjelde alle boligtyper, herunder borettslag og aksjeleiligheter.
Kapitalbeskatning for øvrig
Blant annet fordi den betydelige forskjellen mellom satsene kan skape uheldige spenninger i skattesystemet, foreslås det at skatten på kapitalinntekt utenfor selskap økes, og at skattesatsen for slik inntekt og aksjeinntekt blir mer lik.
Utvalget åpner for at flere modeller kan være aktuelle for å oppnå disse målene, men fremhever særlig to: En «netto kapitalinntektsmodell» og en «utvidet skjermingsmodell». Netto kapitalinnteksmodellene kan utformes slik at kapital inngår i alminnelig inntekt, men at netto kapitalinntekt i tillegg blir skattlagt med en særskilt sats på f.eks. 12%.
Under den utvidede skjermingsmodellen vil kapitalinntekt utenfor selskap inkluderes i aksjonærmodellen, slik at verdien av kapitalobjektet vil inngå i skjermingsgrunnlaget. Skjermet beløp vil fortsatt beskattes som alminnelig inntekt (22%), mens beløp utover skjerming kan beskattes med samme skattesats som eierinntekter, eller eventuelt en lavere sats.
Utvalget konkluderer med at de ikke har tilstrekkelig grunnlag for å kunne anbefale en konkret beskatningsløsning, og foreslår derfor at alternativene utredes nærmere. Utvalget foreslår uansett at satsen bør økes til rundt 34 prosent, som samsvarer med flertallets sats for aksjeinntekter utenfor skjerming.
Renteinntekter skal likevel skattlegges med en sats på 22% (og rentekostnader tilsvarende være fradragsberettiget med 22%).
Arbeids- og trygdeinntekter
Utvalget foreslår at det skal gis et nytt arbeidsfradraget i lønns- og næringsinntekt, men ikke trygdeinntekter. Ved at det nye fradraget gir redusert skatt på arbeidsinntekter, vil det kunne bidra til at færre går fra arbeid til trygd og flere fra trygd til arbeid. Utvalget foreslår at fradraget trappes opp med inntekt opptil et maksimalt fradrag på 55 000 kroner, som reduserer skatten på arbeidsinntekter med inntil om lag 12 000 kroner. Det foreslås at fradraget trappes ned med 5% av arbeidsinntekt over 300 000 kroner.
Utvalget foreslår at marginalskatten reduseres for å styrke insentivene for de som allerede er i jobb. Dette skal gjøres ved at trygdeavgiften på lønn, trygd og næringsinntekter reduseres med 1 prosentenhet.
Det foreslås videre å fjerne frikortgrensen og heller innføre et ungdomskort for personer under 20 år.
Pensjon
Foranlediget av oppjusteringen av trygdens aldersgrenser på 62 og 67 år, foreslår utvalget:
- økt nedtrapping av pensjonsskattefradraget og økt trygdeavgift på pensjon, samtidig som de laveste pensjonene skjermes
- for å styrke insentivene til å kombinere pensjon og arbeid, samt forenkle reglene, foreslås det at samlet skatteverdi av minstefradraget i pensjon overføres til pensjonsskattefradraget (provenynøytralt). Minstefradraget i lønn vil da redusere marginalskatten på lønn i et større inntektsintervall enn i dag for pensjonister som arbeider ved siden av pensjonen.
- at nivået på pensjonsskattefradraget justeres dersom personfradraget økes, slik at innslagspunktet for skatt på pensjon holdes uendret.
- å heve aldersgrensen for å få skattefradrag for pensjonsinntekt til 67 år. Aldersgrensen økes deretter i takt med aldersgrensene i folketrygdens alderspensjon.
Merverdiavgift
Det foreslås at dagens merverdiavgiftsfritak, slik at det vil være 25% mva på alle varer og tjenester, herunder på næringsmidler, noe som innebærer opphør av den lavere «matmomsen» på 15%.
Et mindretall i utvalget mener at det fremdeles bør være redusert sats for grønn persontransport (tog, t-bane, trikk, buss osv.). Mindretallet mener også at det må være lav sats på kultur, og nullsats på aviser, tidsskrifter, elektroniske tidsskrifter, bøker og andre publikasjoner.
En flat avgiftssats på 25% på alle varer og tjenester har også vært foreslått av tidligere utvalg. Erfaringene viser imidlertid at en overgang til en slik ordning vanskelig lar seg gjennomføre politisk. Vi anser det derfor som lite sannsynlig at flertallets forslag, slik dette nå foreligger, vil bli vedtatt.
Utvalget foreslår også utredning av avvikling/innskrenkning av dagens avgiftsunntak, utredning av avgiftsplikt for utleie av fast eiendom til annet enn boligformål, og utredning av digitale løsninger for å effektivt ilegge mva på digitale plattformer.
Bilavgifter og særavgifter
Det foreslås en nedtrapping av dagens avgiftsfordeler for elbiler og ladbare hybrider.
Utvalget anbefaler videre å avvikle tax free-ordningen. Dette foreslås også å gjelde for tax free-varer kjøpt i utlandet. Kvotene for toll- og avgiftsfri innførsel av varer foreslås videreført.
Flypassasjeravgiften foreslås å økes for flyvninger med destinasjon utenfor Europa.
Utvalget foreslår å innføre en sukkeravgift på tilsatt sukker i matvarer.
