Endringer i energiloven og datasenterforskriften – hva betyr dette for datasenterbransjen?

Energiloven § 3-8 om prioritering av uttakskunder av hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser

Ny § 3-8 i energiloven gir Kongen (dvs. Kongen i statsråd/regjeringen) adgang til å pålegge nettselskaper å prioritere nettilknytning eller kapasitetsøkning for en bestemt uttakskunde når det er nødvendig for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser. Bakgrunnen er den alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen Norge står overfor, og at det mange steder i landet er kø for tilknytning til strømnettet. 

I et tidligere nyhetsbrev har vi skrevet om forslaget til ny § 3-8 i energiloven som ble sendt på høring i 2025. Noen endringer er gjort i den vedtatte bestemmelsen i forhold til det som ble foreslått. 

Dette er særlig viktig å vite om ny § 3-8:

• Vedtak etter § 3-8 kan innebære at tredjeparter mister sin reservasjon. Derfor skal hovedregelen fortsatt være ordinær tilknytningsprosess, og bestemmelsen er ment å være en snever unntakshjemmel. 
• Rådgivende uttalelser skal innhentes fra andre departementer før det fattes vedtak. Departementet presiserer i forarbeidene at dette også inkluderer innhenting av opplysninger fra relevante nettselskaper og berørte tredjeparter.  
• Tilknyttede kunder kan ikke fratas kapasitet som er tatt i bruk. Departementet presiserer i forarbeidene:

1.  «at det ikke er tilstrekkelig at kunden har foretatt investeringer, så lenge kunden ikke er tilknyttet og har tatt kapasiteten i bruk.» 
2. Det må foreligge en tilknytningsavtale, og det må være levert måledata til Elhub. Om vurderingen av omfanget av kapasitet som er tatt i bruk, uttaler departementet at «det er naturlig å se hen til avtalt kapasitet i tilknytningsavtalen, samt hvorvidt det er installert nødvendig utstyr hos kunden som muliggjør et visst uttaksvolum.»
3. «Tilknyttede kunder som har fått en reservasjon på økt uttak, kan miste reservasjonen på det økte uttaket. Et eksempel kan være aktører med trinnvis utvikling som allerede er tilknyttet med et visst volum, men som har ett eller flere trinn med reservasjoner.»

• Bestemmelsen inneholder ingen særskilt erstatningshjemmel eller kompensasjonsordning for tredjeparter. Departementet uttaler følgende om erstatning: 

«Tredjeparter som, på grunn av et vedtak om prioritet for en annen uttakskunde av   hensyn til nasjonale sikkerhetsinteresser, får utsatt sin tilknytning til strømnettet, vil kunne bli påført en ulempe eller et økonomisk tap. For den eller de som lider et økonomisk tap som følge av et vedtak i henhold til den nye bestemmelsen, kan det i prinsippet tenkes tre ulike mottakere av et erstatningskrav: nettselskapet, staten eller den som blir tilgodesett av vedtaket. På bakgrunn av høringsnotatet og høringsinnspillene finner departementet grunn til å omtale spørsmålet om erstatning i disse tre relasjonene. 

Eventuelle tvister mellom nettselskapene og kundene må løses på bakgrunn av de konkrete kontraktene og alminnelige kontraktrettslige regler. Overordnet antar departementet likevel at det vanligvis ikke vil være grunnlag for å rette et eventuelt erstatningskrav mot nettselskapene, siden et vedtak om prioritert nettilknytning vil være fattet av Kongen, og dermed ligger utenfor nettselskapenes kontroll. Departementet finner det ikke naturlig å gå nærmere inn på disse problemstillingene her. 

I høringsnotatet la departementet til grunn at det kan bli aktuelt med erstatning etter alminnelige erstatningsregler, normalt fra aktøren som får prioritet nettilknytning eller kapasitetsøkning. Departementet foreslår ikke en særlig hjemmel til å pålegge den som blir tilgodesett av vedtaket å betale eventuelle økonomiske tap for den eller de som blir forbigått. Staten vil ikke være erstatningsansvarlig for gyldige vedtak etter den foreslåtte lovbestemmelsen. Lovgiver står fritt til å gi forvaltningen kompetanse innenfor rammene av Grunnloven. Departementet har redegjort for forholdet mellom lovforslaget og overordnede forpliktelser i Grunnloven, EMK og EØS-avtalen i punkt 3.4 og 3.5. Så lenge lovforslaget og det konkrete vedtaket holder seg innenfor overordnede rammer, vil et vedtak som oppfyller vilkårene i forslaget til § 3-8 i energiloven være gyldig. Et gyldig vedtak vil ikke utgjøre et ansvarsgrunnlag overfor tredjeparter som lider et økonomisk tap som følge av vedtaket. 

Departementet har også vurdert om det bør foreslås å regulere en særskilt kompensasjonsordning, men har kommet til at dette ikke er hensiktsmessig på det nåværende tidspunkt. Myndighetenes ansvar for å dekke utgiftene til tredjeparter som blir forbigått av vedtak etter den nye bestemmelsen vil derfor være begrenset til situasjonene hvor det er nødvendig av hensyn til vernet etter Grunnloven og EMK.»

Det er viktig å merke seg at departementet legger til grunn at erstatningsmulighetene vil være begrensede, men at tvister mellom nettselskap og kunder må løses på bakgrunn av de konkrete kontraktene som er inngått. Datasenteroperatører må etter vår mening ta hensyn til ny § 3-8 i sine risikovurderinger og i sine avtaler, eksempelvis gjennom å innta forbehold og ansvarsfraskrivelser. 

Endringer i datasenterforskriften for «datasenteroperatører» (jf. ekomloven § 1-5 nr. 38)

Datasenteroperatører må forberede seg på ytterligere forpliktelser etter endringene i datasenterforskriften. Dette er de mest sentrale endringene:

• Ny bestemmelse om oppdatert kundeinformasjon: Datasenteroperatører må til enhver tid ha oppdatert og tilgjengelig informasjon om egne kunder som får tilgang til datasentertjenester (jf. ekomloven § 1-5 nr. 37). Dette inkluderer blant annet informasjon om navn, kontaktopplysninger og hvor kundenes fysiske utstyr er plassert.
• Ny bestemmelse om plikt til å utlevere kundeinformasjon og krav til responstid: Datasenteroperatører får plikt til å utlevere kundeinformasjon om en eller enkelte angitte kunder til Nkom, NSM, PST samt politi- og påtalemyndighet når nærmere bestemte vilkår er oppfylt. Vilkårene er ulike alt etter hvilken myndighet som vil ha utlevert informasjonen, men det sentrale er hensynet til nasjonal sikkerhet og kriminalitetsbekjempelse. Det innføres også krav til responstid – både i og utenfor arbeidstid.
• Presisering av krav om fysisk representant i Norge: Datasenteroperatøren skal ha en fysisk representant i Norge med fullmakter og kunnskap til å følge opp henvendelser fra myndighetene. Kontaktinformasjon til vedkommende må komme frem av registreringen hos Nkom.
• Ytterligere registreringsplikt: Registreringen hos Nkom skal også inneholde navn på eier av bygning der datasenteret er lokalisert, og kontaktinformasjon til den fysiske representanten i Norge nevnt ovenfor.
• Overtredelsesgebyr i flere tilfeller: Det innføres gebyr ved forsettlige eller uaktsomme brudd på de nye forpliktelsene.

De vedtatte endringene innebærer neppe store administrative eller økonomiske konsekvenser for datasenteroperatørene, men det er mulig at kunder må varsles og at kundeavtaler må justeres. 

Trenger du rådgivning? CMS Kluge har bred erfaring med regulatoriske spørsmål i energi- og datasentersektoren. Ta gjerne kontakt med vårt team for en uforpliktende samtale om hva de nye endringene betyr for din virksomhet.