Ny avgjørelse fra EU-domstolen

I sak C-532/20 Alstom Transport tar EU-domstolen stilling til et praktisk viktig spørsmål: Når begynner en klage- eller søksmålsfrist å løpe?

Saken gjaldt Compania Naţională de Căi Ferate CFR SAs (CFR) anskaffelse av bygge- og anleggsarbeider i forbindelse med renovering av et togspor.

Tildelingsbeslutningen i saken ble sendt ut den 19. juni 2019. Den 5. juli tok Alstom Transport ut søksmål for å få overprøvd CFRs beslutning om ikke å avvise tilbudet fra en annen leverandør, BraSig. Alstom ba også om innsyn i CFRs anskaffelsesrapport, og all dokumentasjon knyttet til evalueringen av tilbudet fra BraSig.

Det følger av håndhevelsesdirektivene, i dette tilfellet direktiv 92/13 artikkel 2c, at en leverandør som ønsker å utfordre oppdragsgivers beslutning i en offentlig anskaffelse, må gjøre det innen utløpet av en nærmere spesifisert periode, som skal være på minst ti kalenderdager «with effect from the day following the date on which the contracting entity's decision is sent to the tenderer […]».

Regelen i den nasjonale lovgivningen, dvs. rumensk lovgivning, var at en tilbyder (A) som ville utfordre oppdragsgivers beslutning for eksempel om ikke å avvise en annen tilbyder (B), eller dennes tilbud, måtte gjøre det innenfor ti kalenderdager. Regelen gjaldt uavhengig av om A, på det aktuelle tidspunktet, hadde noen informasjon om hvordan oppdragsgiver hadde vurdert (tilbudet til) B.

Tildelingsbeslutningen til CFR ble som nevnt sendt den 19. juni 2019. Søksmålet ble tatt ut 5. juli, dvs. mer enn ti kalenderdager etterpå. Søksmålet fra Alstom ble på denne bakgrunn avvist.

Det er ikke tvil om at medlemsstatene både kan og skal ha regler om frist for å klage eller ta ut søksmål for å overprøve oppdragsgivers vurderinger. En for streng/absolutt fristregel vil imidlertid kunne være i strid med de grunnleggende prinsippene i EU-retten om «effective remedy» og «fair trial», jf. avgjørelsen i avsnitt 31-32:

«31        [It] cannot be excluded that, in the context of the particular circumstances, or having regard to some of their rules, the application of national rules on limitation periods may entail a breach of the rights conferred on individuals by EU law, in particular, the right to an effective remedy and the right to a fair trial, enshrined in Article 47 of the Charter of Fundamental Rights of the European Union […].

32           In that regard, it should be recalled that effective procedures for review of infringements of the provisions applicable in the field of public procurement can be realised only if the periods laid down for bringing such proceedings start to run only from the date on which the claimant knew, or ought to have known, of the alleged infringement of those provisions (see, by analogy, order of 14 February 2019, Cooperativa Animazione Valdocco, C‑54/18, EU:C:2019:118, paragraph 45 and the case-law cited)» (uthevet her).

Hertil kommer at tildelingsbeslutningen skal inneholde en begrunnelse. Begrunnelsen skal være så presis og utfyllende at leverandørene kan bedømme om anskaffelsesprosedyren har foregått i samsvar med anskaffelsesregelverket, og om det er grunnlag for å imøtegå tildelingsbeslutningen ved midlertidig forføyning, klage eller stevning.^[1]

CRFs tildelingsbeslutning i den aktuelle anskaffelsen, inneholdt ingen begrunnelse for ikke å avvise BraSig; CFRs begrunnelse for denne beslutningen gikk frem av anskaffelsesrapporten, som Alstom mottok senere.

Klage-/søksmålsfristen, sier EU-domstolen, begynner under disse omstendighetene å løpe «not on the date on which that decision [i.e. tildelingsbeslutningen] was received, but the date of the communication to that successful tenderer of the relevant reasons for that decision, ensuring that the successful tenderer knew or ought to have known about possible infringements of EU law vitiating that decision» (uthevet her).

I samme retning, se for eksempel sak 2017/76 avsnitt 19-24, som gjaldt klagefristen på seks måneder i klagenemndsforskriften § 6. Klagers anførsler var fremsatt mer enn seks måneder etter at kontrakt ble inngått. Med henvisning til det EØS-rettslige effektivtetsprinsippet, kom klagenemnda likevel etter en konkret vurdering til at klagers anførsler ikke kunne anses for sent fremmet.

Når det gjelder karensperioden begynner imidlertid denne å løpe «uavhengig av om oppdragsgiver har gitt en tilstrekkelig god begrunnelse», jf. eksempelvis Kofas avgjørelse i sak 2017/47 avsnitt 40, med videre henvisning til blant annet NOU 2010:2 (Håndhevelse av offentlige anskaffelser). Innenfor denne perioden, som også er på ti dager, må leverandøren bestemme seg for om han vil begjære midlertidig forføyning for å få stanset kontraktsinngåelsen, jf. anskaffelsesloven §§ 8 og 9.

^[1] Se for eksempel Kofas avgjørelse i sak 2018/400 avsnitt 45.