Home / Publikasjoner / Nyhetsbrev for IP, IT og teknologi

Nyhetsbrev for IP, IT og teknologi

30/03/2023

I dette nyhetsbrevet for mars gir CMS Kluges eksperter innen IP, IT og teknologi en oversikt over viktige nyheter og sentrale temaer innen immaterialrett, IT/teknologi og medierett.  

Varemerkerett 

Nye regler for søksmålsrett for varemerkeinngrep 

Den 1. mars 2023 trådte flere endringer i varemerkeloven i kraft. En av bestemmelsene som ble endret, er varemerkeloven § 63. Bestemmelsen regulerer hvem som har søksmålsrett for varemerkeinngrep. Den nye ordlyden inneholder flere materielle endringer som alle som bruker varemerker basert på lisens, må være oppmerksomme på. Endringene har betydning ved utforming av lisensavtaler, og dersom man som lisenshaver til et varemerke vurderer å gå til søksmål for å håndheve brudd på varemerkerettigheter. 

Mens ordningen frem til 1. mars 2023, var at både merkehaver og lisenshaver kunne reise søksmål om varemerkeinngrep innenfor lisenshavers område med mindre annet var avtalt, begrenser dagens lovtekst lisenshavers alminnelige søksmålsadgang. Lisenshaver må nå enten innhente samtykke fra merkehaver før hun anlegger søksmål, eller sikre seg en slik søksmålsrett i lisensavtalen. I praksis innebærer endringen at hovedregelen om søksmålsrett snus i forhold til tidligere ordning, ettersom lisenshaver nå ikke har alminnelig søksmålsadgang uten samtykke eller en særskilt avtaleregulering. Samtykkekravet kan fravikes ved avtale.  

For lisenshavere med eksklusiv lisens er det gjort et unntak fra hovedregelen om samtykke, forutsatt at merkehaver er varslet og ikke selv reiser søksmål innen rimelig tid etter å ha blitt varslet.   

Dersom lisenshaver ønsker å unngå å havne i en situasjon hvor man er avhengig av merkehavers samtykke for å ta ut søksmål, er det viktig å huske å regulere søksmålsadgangen allerede i lisensavtalen.  

I tillegg, dersom man ikke har regulert søksmålsadgangen på forhånd, er det viktig å huske å innhente merkehavers samtykke før man går til sak. I forarbeidene til bestemmelsen er det understreket at kravet til samtykke eller varsel til merkehaveren for eksklusive lisenser, vil utgjøre prosessforutsetninger for søksmålet. Det betyr at domstolene vil avvise søksmål fra lisenshavere som ikke kan dokumentere at det foreligger slikt samtykke eller varsel, eventuelt at dette ikke er et krav etter avtalen. 

En annen endring i bestemmelsen om søksmålsrett som det er verdt å merke seg, er varemerkeloven § 63 annet ledd. Her kommer det frem at “Lisenshaveren kan tre inn som part i søksmål om varemerkeinngrep reist av merkehaveren og fremme krav etter § 58 for den delen av inngrepet som rammer lisenshaveren”.  

I motsetning til hva som er tilfellet for søksmålsadgangen i første ledd, så kan ikke lisenshavers rett til inntreden i søksmål om varemerkeinngrep og rett til å fremme krav om vederlag/erstatning, begrenses i lisensavtalen. Dette følger av forarbeidene, hvor lovgiver uttrykkelig angir at merkehaver og lisenshaver ikke kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen.  

Andre endringer i varemerkeloven som trådte i kraft 1. mars 2023, kan du lese mer om i vårt nyhetsbrev av 28. februar 2023.

Opphavsrett 

Dom fra Oslo tingrett om opphavsrettslig vern av arkitekttegninger 

Oslo tingrett avsa den 3. februar 2023 dom i sak mellom to arkitektfirmaer som har stor betydning for arkitektbransjen. Spørsmålet var om tegningene til arkitektfirmaet R21 Arkitekter AS for en tremannsbolig hadde vern som åndsverk etter åndsverkloven. Dersom tegningene var vernet etter loven var det neste spørsmålet om det i så tilfelle hadde skjedd et inngrep i arkitektfirmaets opphavsrett.  

R21 hadde jobbet med et prosjekt for en tremannsbolig i 3 år, og brukt 599 timer på prosjektet i denne perioden. Bygget var ferdig oppført i 2019. De ble i årsskiftet 2021/22 gjort oppmerksom på at det var oppført en tremannsbolig et annet sted i Oslo som var svært lik. Sak ble tatt ut for Oslo tingrett med påstand om brudd på opphavsrettslig vern og krav om økonomisk kompensasjon på inntil MNOK 1,2.   

Det saksøkte arkitektfirmaet Steil Arkitektur AS hevdet at tegningene ikke oppfylte kravet til verkshøyde, og derfor heller ikke var vernet som åndsverk. Steil opplyste å ha brukt 51,43 timer på sitt prosjekt. 

Tingretten konkluderte med at tegningene av tremannsboligen tegnet av R21 har opphavsrettslig vern. Avgjørelsen viser til at åndsverkloven krever at arkitektoniske frembringelser må være «uttrykk for original og individuell skapende åndsinnsats», jf. åndsverkloven § 2 for at det skal få opphavsrettslig beskyttelse. Dette er lovens beskrivelse av det som omtales som krav til verkshøyde. Kravet til verkshøyde setter en nedre grense for hva som utgjør et åndsverk i lovens forstand, og som på det grunnlag nyter beskyttelse mot etterligning.  

Basert på rettspraksis og juridisk teori gjør tingretten det klart at vurderingen av verkshøyde må rette seg mot byggets eksteriørmessige uttrykk, og at vurderingen skal ta utgangspunkt i etablert byggeskikk da bygget ble tegnet. Vurderingen av verkshøyde for de aktuelle tegningene er oppsummert slik i dommen: 

«Retten mener derfor at R21 hadde et visst kreativt spillerom i sin utforming av byggets eksteriørmessige uttrykk. Etter rettens syn har R21 utnyttet dette spillerommet på en slik måte at det – med nokså knapp margin – har resultert i et bygg som er særpreget nok til å ha verkshøyde. Dette gjelder både den opprinnelige og endelige utformingen av bygget.» 

Deretter vurderer tingretten om R21s opphavsrett til tegningene er krenket av Steil ved å stille spørsmål om likhetene mellom tegningssettene er så dominerende at vernet mot etterligning er krenket. Steil erkjente at de hadde R21 sine tegninger tilgjengelige da de arbeidet med sitt prosjekt.  

Etter en henvisning til Høyesterettsavgjørelsen om opphavsrettslig vern av Tripptrapp-stolen kommer tingretten frem til at Steils tegninger gir et likt helhetsinntrykk som R21s tegninger. Konklusjonen blir dermed at Steils tegninger krenker R21s opphavsrett til de opprinnelige tegningene.  

Den samme konklusjonen gjelder for byggets eksteriør slik det ble bygget, da forskjellene mellom byggene ikke er tilstrekkelige til at byggene får et ulikt arkitektonisk helhetsinntrykk. Det opphavsrettslige vernet gjelder dermed både for tegningene og for det faktiske bygget.  

Steil er dømt til å betale NOK 350 000 i kompensasjon til R21 for krenkelse av R21s opphavsrett samt å dekke R21s sakskostnader. Tingrettens dom er ikke anket, og er derfor rettskraftig.  

Patentrett 

Nyhetskravet ved patentering – fort gjort å gå glipp av patentbeskyttelse og dermed verdier 

Nyhetskravet er på ingen måte noe nytt innen patentretten. Likevel er nyhetskravet noe vi erfarer at flere strever med, og som vi ser et behov for å gjøre oppmerksom på.  Det gjelder særlig i disse tider, hvor høye kostnader gjør at aktører som ikke tradisjonelt driver med teknologiutvikling endrer fokus, og mer eller mindre tilsiktet gjør oppfinnelser som det kan ha stor verdi å beskytte ved patentering. I slike situasjoner er det rene tilfeldigheter som avgjør hvorvidt man forvalter egen innovasjon slik at beskyttelse ved patentering er en mulighet.    

En vanlig feil er å offentliggjøre oppfinnelsen for tidlig. Et vilkår for beskyttelse ved patent er nemlig at oppfinnelsen er ny, sammenlignet med hva som var kjent da patentsøknaden ble inngitt. I tillegg til at andre allerede eksisterende oppfinnelser kan stå i veien for dette nyhetskravet, kan altså oppfinneren selv ødelegge for egen patentering ved å ha vist frem oppfinnelsen i forkant av patentsøknaden.  

Et sentralt spørsmål i nyhetsvurderingen, er hva som skal anses for å være «kjent». Er det nyhetsskadelig at oppfinnelsen er meddelt arbeidstakere i bedriften? Vil det hindre patentering at oppfinneren har testet oppfinnelsen et sted hvor allmennheten ferdes?  

Det følger av patentloven at vilkåret «kjent» er oppfylt dersom den aktuelle informasjonen er «allment tilgjengelig». Formuleringen «tilgjengelig» innebærer at det avgjørende ikke er om noen faktisk har skaffet seg tilgang til opplysningene, men at det har vært en mulighet for det. Altså kan det for eksempel være nyhetsskadelig at det publiseres en avisartikkel hvor oppfinnelsen beskrives, også selv om ingen har lest den.  

Videre innebærer «allment tilgjengelig» at det stilles visse krav til personkretsen informasjonen er tilgjengelig for. Ifølge lovens forarbeider bør en opplysning anses som allment tilgjengelig dersom en «større eller ubestemt krets av personer har hatt anledning til å få gjøre seg kjent med den», jf. Ot.prp.nr. 36 (1965-1966) s. 21).  

Oppfinnelsen vil for eksempel helt klart anses som allment tilgjengelig dersom opplysninger om den publiseres på en åpen nettside. Her har man ingen kontroll med hvem som har tilgang til opplysningene, og personkretsen med mulighet for tilgang er både stor og ubestemt. 

Det er kanskje ikke like klart om opplysningene anses for å være allment tilgjengelige når de kun deles innenfor en bedrift, eller til en noe videre krets – for eksempel til samarbeidspartnere eller som ledd i kontraktsforhandlinger. Ofte er det også vanskelig å vite om det man har kommet frem til er en løsning man ønsker å patentere, og det er fort gjort å dele for mye med for mange, uten tanke på at man dermed mister muligheten til å beskytte løsningen ved patentering.  

En måte å begrense tilgjengeliggjøring på er ved å benytte avtaler om taushetsplikt. Selv om opplysningene da kan være delt med forholdsvis mange personer, vil opplysningene ikke være allment tilgjengelige hvis mottakerne er forhindret fra å dele denne informasjonen videre. Gode rutiner knyttet til bruk av skriftlige taushetsavtaler kan derfor være viktig.  

Enkelte oppfinnelser må utprøves utenfor bedriftens lukkede område. Da oppstår spørsmålet om slik utprøving kan virke nyhetsskadelig. Rettspraksis viser at man må være svært forsiktig ved eventuell utprøving av oppfinnelser utenfor lukket område, og at svaret på om utprøving av en oppfinnelse er nyhetsskadelig må vurderes konkret i det enkelte tilfellet.  

Oppsummert er det fort gjort å ødelegge for egen mulighet til å patentere en oppfinnelse ved å tilgjengeliggjøre denne for allmenheten før man har søkt patentbeskyttelse. Bedrifter som utvikler teknologi og nye løsninger kan derfor ha god nytte av interne retningslinjer som regulerer hvordan innovasjon skal forvaltes. Gode interne rutiner gjør at man unngår å lukke døren for mulig patentering, og beholder verdien som kan ligge i patentbeskyttelse av oppfinnelser.  

Medierett 

Første sanksjon fra Medietilsynet etter regelverket om aldersgrensemerking av digitalt innhold - viktig med riktig aldersgrensesetting 

Internett florerer av strømmetjenestetilbud både til barn og voksne. Mediene har et særskilt ansvar for å merke innholdet med riktige aldersgrenser for å skjerme barn og unge fra skadelig innhold. 

Medietilsynet har nå i mars 2023 – for første gang siden lov om beskyttelse av mindreårige mot skadelig bildeprogram ble vedtatt i 2015 - sanksjonert flere norske medieaktører for å ikke etterleve regelverket om aldersgrensemerking av digitalt innhold. 

I vinter gjennomførte det norske medietilsynet en kontroll av program og filmer rettet mot barn og unge på de norske strømmetjenestene TV2 Play, VGTV, Dagbladet TV og seher.no. Kontrollen avdekket ulike brudd på bildeprogramloven. For TV2s vedkommende gjaldt bruddet overtredelse av lovens § 4, som krever at alt innhold merkes med en nærmere angitt aldersgrense eller som tilgjengelig for alle. For de øvrige aktørene gjaldt brudd overtredelse av reglene om fastsetting av riktig aldersgrense i henhold til medietilsynets retningslinjer i lovens § 6.  

Selv om sanksjonsmuligheten har eksistert siden 2015, er dette første gang Medietilsynet har gitt slike advarsler etter bildeprogramloven § 18. Sanksjonsformen er i forarbeidene beskrevet som den mildeste sanksjonsmuligheten, som fortrinnsvis skal benyttes ved første gangs overtredelse eller ved mindre alvorlige overtredelser, jf. Prp. 123 L. (2013-2014) s.77. Ved mer alvorlige eller gjentakende overtredelser, har medietilsynet myndighet til å gi overtredelsesgebyr etter § 19. Gebyret skal etter forskrift om beskyttelse av mindreårige mot skadelig innhold, fastsettes skjønnsmessig, men er oppad begrenset til 2 000 000 kroner.  

Medietilsynets vedtak om advarsel fra mars 2023 gir grunn til å tro at tilsynet vil følge nøye med på eventuelle overtredelser fremover, og at dette ikke er siste gang vi ser sanksjoner etter bildeprogramloven.  

IT/teknologi  

Datatilsynet har varslet at bruk av analyseverktøyet Google Analytics er i strid med GDPR 

1. mars i år varslet Datatilsynet vedtak mot Telenor i en sak om selskapets bruk av analyseverktøyet Google Analytics på nettsiden telenor.com. Datatilsynets foreløpige konklusjon er at bruk av Google Analytics er i strid med personvernforordningen (GDPR).  

Google Analytics er et verktøy som gjør det mulig å analysere data om trafikk på en nettside, for eksempel statistikk om besøkende, antall sidevisninger, brukeraktivitet, og lignende. Det er et av verdens mest brukte analyseverktøy for web-statistikk, og brukes ofte for markedsføringsformål eller for å forbedre nettsiden.  

En rekke europeiske datatilsyn har allerede fattet vedtak om at bruk av Google Analytics er i strid med GDPR, og pålagt de aktuelle virksomhetene å slutte å bruke verktøyet. Begrunnelsen er at analyseverktøyet innebærer overføring av personopplysninger til USA i strid med forordningens regler om slike overføringer.   

Den konkrete saken mot Telenor gjelder Google Analytics 3 (Universal Analytics). Denne versjonen er erstattet med en nyere versjon kalt Google Analytics 4. Sistnevnte versjon har gjennomgått en rekke endringer, som blant annet begrenser hvilke data som samles inn. Det norske Datatilsynet har likevel, under henvisning til en veiledning publisert av det danske tilsynet, antydet at Google Analytics 4 ikke retter opp i de problemene som gjør bruken av verktøyet i strid med GDPR.  

Det norske Datatilsynet har altså foreløpig ikke fattet et formelt vedtak i saken mot Telenor, men anbefaler likevel norske nettsider å utforske alternative analyseverktøy. Det er varslet mer informasjon om hvilke forventninger tilsynet vil stille til norske nettsider etter at vedtak er fattet. 


Dersom du har spørsmål eller behov for bistand er det selvsagt bare å ta kontakt med oss.   

Forfattere

Portrett avIna-Aanerud
Ina Aanerud
Portrett avJonas Fougner Engebretsen CMS Norway
Jonas Fougner Engebretsen
Advokatfullmektig
Oslo
Portrett avJannicke Ramirez Carlsen
Jannicke Ramirez Carlsen
Advokatfullmektig
Bergen
Portrett avLinn-Cathrine-Josendal
Linn Cathrine Jøsendal
Assosiert Partner
Oslo
Vis mer Vis mindre