Home / Publikasjoner / Skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet 202...

Skatte- og avgiftsendringer i statsbudsjettet 2022

12/10/2021

Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2022 ble fremlagt i dag, 12. oktober 2021. Det tilhørende forslaget til skatte- og avgiftsendringer har få overraskelser og er i stor grad en forlengelse av tidligere utsendte høringsnotater.
 

De mest sentrale skatteforslagene for næringslivet
 

Forbedring av opsjonsbeskatningen for ansatte i selskaper i oppstarts- og vekstfasen

I statsbudsjett av 12. oktober 2021 foreslår Regjeringen store endringer i beskatningen av opsjoner for mindre oppstartsselskaper. Endringene går i hovedtrekk ut på at gevinsten kun skal skattlegges som kapitalinntekt, at beskatningen først skjer på realiseringstidspunktet og at særreglene omfatter en større gruppe selskaper enn de gjeldende og langt mindre gunstige særreglene for oppstartsselskaper. Det tas forbehold for godkjenning av ESA, men ordningen ligger innenfor den svenske ordningen som allerede er godkjent av EU.

De nye reglene foreslås å tre i kraft straks med virkning fra 12. oktober 2021. Det foreslås også overgangsregler for eventuelle opsjoner utstedt under gjeldende ordning, med virkning fra 1. januar 2022.

Foreslått ny ordning
Opsjonsordningens anvendelsesområde utvides til å gjelde:

  • Selskap med 50 eller færre årsverk (en økning fra 25 antall årsverk eller færre).
  • Selskap som har 80 mill. eller mindre i samlede driftsinntekter og balansesum (en økning fra 25 mill. eller mindre i samlede driftsinntekter og balansesum).
  • Selskap som er mindre enn 10 år i tildelingsåret (en økning fra 6 år i tildelingsåret).

Regjeringen foreslår også å videreføre kravet om at opsjonen først kan innløses tidligst tre, og senest 10, år etter tildelingen. Den avtalte innløsningskursen kan likevel ikke settes lavere enn markedsverdien ved tildelingstidspunktet, hvilket er en mindre innstramming i forhold til den gjeldende ordningen.

Viktigere er at skatteplikt etter den nye ordningen først oppstår ved realisasjon av aksjen. Ved realisasjon skattlegges den ansattes samlede økonomiske fordel fullt ut som kapitalinntekt. Dette skiller seg fra gjeldende rett, hvor verdistigninger fra tildeling og frem realisasjon, opp til opsjonsfordelen, skattlegges som arbeidsinntekt.

Det skal være en øvre grense på kr. 60 mill. på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer som selskapet kan utstede i opsjoner under ordningen. Tilsvarende innføres en øvre grense på kr. 3 mill. på den samlede markedsverdien av underliggende aksjer den enkelte ansatte kan ha opsjon på under ordningen.

Forenklinger i rapporteringen av utenlandske oppdragstakere

Etter konsultasjoner med ESA foreslås det å forlenge fristen for å gi opplysninger om utenlandske oppdragstakere, slik at fristen endres fra 14 dager etter oppdragets start, til den 5. i måneden etter at arbeidet ble påbegynt. Det foreslås videre at skattemyndighetene etter søknad skal kunne gjøre unntak fra plikten til å gi opplysninger månedlig etter A-opplysningsloven for arbeidsgivere som er opplysningspliktige etter skatteforvaltningsloven § 7-6. Unntaket gjelder bare opplysninger om ansatte som det er innrømmet trekkfritak for etter skattebetalingsloven.

Videre foreslås en forenklet rapportering ved rammeavtaler, slik at det under avrop bare må gis opplysninger som ikke ble innrapportert under rammeavtalen. Endelig foreslås det å forskriftsfeste skattemyndighetenes praksis med å innvilge fritak fra å levere skattemelding for utenlandske foretak som ikke er skattepliktig til Norge.

Ikrafttredelse 1. januar 2022.

Vannkraftbeskatning – fradrag for selskapsskatt

I samsvar med forslaget i høringsnotat av 11. mai 2022 foreslås det såkalt sekvensiell (i motsetning til parallell) fastsettelse av skattegrunnlaget for selskapsskatt og grunnrenteskatt for vannkraft. Det vil si at selskapsskatten blir fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatt. Samlet effektiv marginalskattesats skal fortsatt være 59%. Grunnrenteskatten må derfor økes fra 37% til 47,4 %. Ikrafttredelse skal være straks med virkning fra og hele inntektsåret 2021.

Avgift på landbasert vindkraft

Med bakgrunn i et høringsnotat av 22. juni 2021 foreslås det en avgift på landbasert vindkraft. Det kom en lang rekke synspunkter på ulike alternativer i høringsrunden og det endelige forslaget er 1 øre per faktisk produsert kWh. Samlet provenyanslag for næringen er kr. 165 mill. per år. Avgiftens utforming skal avklares med ESA før den trer i kraft.

Rederibeskatning – anledning til delt virksomhet

Den 24. september 2021 utstedte Finansdepartementet et høringsnotat som reduserer risikoen for brudd på rederiskatteordningen, samtidig som tonnasjebeskatningen fortsatt bare skal omfatte de samme kvalifiserende eiendeler (skip) som før. Forslaget forutsetter godkjenning av ESA under reglene for statsstøtte, hvilket antakelig bør være realistisk gitt at andre lands ordninger er innrettet på tilsvarende måte. Endelig lovforslag vil bli fremmet når ESA har gitt sin godkjennelse.

Konsernbidrag til utenlandsk datterselskap

Konsernbidragsreglene gjelder som hovedregel bare for bidrag mellom selskap som er hjemmehørende i Norge. Departementet foreslår å lovfeste at norske selskaper på visse vilkår kan få fradrag for konsernbidrag til datterselskaper i andre EØS-land i tilfeller der det foreligger endelig underskudd hos datterselskapet. Forslaget skal sikre at reglene om konsernbidrag er i tråd med EØS-retten. Den foreslåtte bestemmelsen er i hovedsak i tråd med forslaget i høringsnotatet av 13.08.2019, som igjen var foranlediget av Yara-dommen (HR-2019-140-A) og EFTA-domstolens rådgivende uttalelse av 13. september 2017.

Forslaget innebærer i hovedtrekk at et morselskap som er skattemessig hjemmehørende i Norge, kan kreve fradrag for konsernbidrag til dekning av et «endelig underskudd» i et datterselskap (mer enn 90 % eierandel) som er hjemmehørende, reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i en annen EØS-stat. For at et underskudd skal kunne anses endelig, er det blant annet oppstilt vilkår om at det ikke er, har vært eller kan bli mulig for datterselskapet eller noen annen å få fradrag for underskuddet i den stat datterselskapet er hjemmehørende. Det er et vilkår at det senest umiddelbart etter utgangen av inntektsåret konsernbidraget ytes for, er satt i gang en prosess for å likvidere datterselskapet. Datterselskapet må som hovedregel være likvidert i løpet av dette året. Det foreslås også særlige regler om beregningen av størrelsen på fradraget. I tillegg må de øvrige vilkårene for å kunne yte konsernbidrag med skattemessig virkning i skatteloven § 10-2 være oppfylt.

Finansdepartementet legger til grunn at forslaget er en lovfesting av gjeldende rett. Etter vårt syn er det positivt at vilkårene for fradrag for konsernbidrag til datterselskap hjemmehørende i EØS presiseres i en egen bestemmelse i skatteloven, da en slik klargjøring gir større forutsigbarhet for skattyterne. Samtidig er reglene svært restriktive og departementet antar (nok med rette) at de faktiske forutsetningene for å benytte regelen kun vil være til stede i sjeldne unntakstilfeller.

Bestemmelsen foreslås inntatt i ny § 10-5 i skatteloven. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2021.

Skattereglene for boligselskap – leie til eie

Regjeringen ønsker å åpne for mer bruk av leie til eie i boligselskaper. Gjeldende skatteregler for boligselskaper (borettslag og boligaksjeselskaper) begrenser hvor stor andel av selskapets boligmasse som kan leies ut til eksterne. Det foreslås derfor at reglene for boligselskaper i skatteloven § 7-3 endres, ved at utleie av boenhet innenfor et leie til eie-konsept på nærmere vilkår kan likestilles med utleie fra personlige andelseiere. Departementet foreslår at endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2022.
 

De mest sentrale endringsforslagene for privatpersoner
 

Redusert trinnskatt og nytt jobbfradrag for unge

Skattesatsen på alminnelig inntekt forblir uendret på 22 %. Regjeringen foreslår imidlertid at trinnskatten reduseres med henholdsvis 0,3 og 0,2 prosentenheter i trinn 1 og 2, som gjelder på inntekt opptil om lag 670 000 kroner. Trinnskattesatsen på høyere inntekter videreføres uendret.

Regjeringen foreslår å innføre et nytt fradrag i beskatningen av arbeidsinntekt for unge. Forslaget innebærer at unge fra 17 til 29 år med arbeidsinntekt får redusert grunnlaget for skatt på alminnelig inntekt med inntil 23 500 kroner. Det gir en skattelettelse på inntil 5 170 kroner. Fradraget blir redusert med 10 prosent av arbeidsinntekten som overstiger 300 000 kroner. Fradraget blir dermed null for dem med arbeidsinntekt over 535 000 kroner.

Formuesskatt

Verdsettelsen av arbeidende kapital (aksjer og driftsmidler mv.) foreslås redusert fra 55 til 50 %. Samtidig foreslås bunnfradraget økt fra 1,5 mill. kroner til 1,6 mill. kroner. Videre foreslås det å øke verdsettelsen av dyre primærboliger, sekundærboliger og fritidsboliger. Formuesskattesatsen på 0,85 % videreføres.
 

Endringer i skatteforvaltningsloven
 

Endringer i skatteforvaltningslovens regler om søksmålsadgang

Departementet foreslår endringer i skatteforvaltningsloven § 15-1, slik at det bare kan anlegges søksmål i saker der det er klageadgang. Endringene skal også fremheve at § 15-1 nå uttømmende regulerer hvilke saker det kan anlegges søksmål etter skatteforvaltningsloven.

Videre foreslås en felles søksmålsfrist for alle saker det kan anlegges søksmål om etter skatteforvaltingsloven. Dette skjer ved en endring av skatteforvaltningsloven § 15-4.

Departementet foreslår også en endring av søksmålsfristen ved avvisning av klage, slik at søksmålsfristen for det påklagende vedtaket løper fra avvisningsvedtaket ble sendt til den skattepliktige. Det åpnes imidlertid ikke opp for en fornyet søksmålsrett, slik at der opprinnelige klage ble innsendt etter søksmålsfristen var utløpt vil den nye reglen ikke komme til anvendelse.

Det foreslås at lovendringene trer i kraft 1. januar 2022.
 

De mest sentrale endringene på merverdiavgiftsområdet

Unntaket for merverdiavgift for naprapater og osteopater

Det ble fra 1. januar 2021 innført merverdiavgift på alternativ behandling. I påvent av en avklaring av hvorvidt enkelte nye personellgrupper skal kunne autoriseres i henhold til helsepersonelloven, skulle merverdiavgiftsplikt for osteopater og naprapater først gjøres gjeldende for tjenester som omsettes eller formidles fra 1. januar 2022. Det foreslås nå en ny utsettelse til 1. juli 2022, men likevel kun for de som etter forslag i helsepersonelloven vil kunne bli autorisert som naprapat eller osteopat. Avgiftsplikt for akupunktur vil imidlertid inntreffe fra og med 1. januar 2022.

Utredning av merverdiavgift på skadeforsikring

I tråd med uttalelsene fra statsbudsjettet for 2019 arbeides det med å vurdere konsekvensene av å utvide merverdiavgiftsgrunnlaget til også å omfatte skadeforsikring. Departementet viser til at selv om forholdene ligger godt til rette for å innføre merverdiavgift på denne form for marginbaserte tjenester, er det en rekke spørsmål som krever nærmere utredning. Dette knytter seg både til hvilke forsikringer som skal omfattes av en eventuell avgiftsplikt, den nærmere fastsettingen av merverdiavgiftsgrunnlaget, samt grensedragningen mellom omsetning i og utenfor merverdiavgiftsområdet. Departementet presiserer at det på nåværende tidspunkt er for tidlig å anslå når et eventuelt lovforslag kan fremmes for Stortinget.

Endret tidfesting av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet og verftsindustri

I forbindelse med problemstillingen rundt entreprenørers likviditetsbelastning ved omtvistede krav, fattet Stortinget to anmodningsvedtak der de har bedt regjeringen vurdere og foreta nødvendige forskrifts- og/eller regelendringer, slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet utsettes inntil omtvistede krav er avklart. 

Basert på ovennevnte anmodninger har Departementet utarbeidet et forslag til nytt annet ledd i bokføringsforskriften § 8-1-2a. Gjeldende annet ledd videreføres i nytt tredje ledd. Forslag til ordlyd er som følger:

«For omtvistede krav kan utstedelse av salgs-dokument utsettes når det objektivt sett er rimelig tvil om kreditor har rett på vederlaget. Blir et omtvistet krav avklart eller betalt helt eller delvis, skal salgsdokument for kravet som er avklart eller betalt, utstedes snarest og senest innen en måned.»

Departementet mener det bør oppstilles krav om at det objektivt sett må være rimelig tvil om kravets berettigelse for at kravet skal kunne anses som omtvistet. Departementet legger her opp til samme kvalifikasjonsnorm som skatteretten. Videre mener departementet at det ikke kan oppstilles noe vilkår om at kravet er «endelig avklart», men at et «avklart»-krav er utslagsgivende for tidfesting. Departementet presiserer også at en slik bestemmelse ikke bør gjelde der kreditor og debitor er nærstående.

For øvrig fraråder departementet en endring i tråd med ovennevnte.

Forfattere

Portrett avAnders-Heieren
Anders Heieren
Partner
Oslo
Portrett avSander Pettersen
Sander Pettersen
Advokat
Oslo
Andrea Nyland Haugen
Axel Naustdal Cooper
Vis mer Vis mindre