Regjeringens forslag til skatteendringer fremstår samlet nokså nøytrale og moderate. Men det justerte forslaget om grunnrentebeskatning av vindkraft vil utvilsomt fortsette å skape debatt, ikke minst om dette er tilstrekkelig til å fange interessen til utenlandsk kapital. Det er fare for at et budsjettforlik med SV vil øke skattesatsene, men det vil neppe gi særlig utslag for de foreslåtte endringene i skattereglene.
Forslaget til ny «monsterskatt» på privat konsum i selskap utsatt til 2025
Det har vært ventet at regjeringen skulle komme med nyheter om nye regler for skattlegging av «privat konsum i selskap» i statsbudsjettet for 2024. Mange forventet i forkant at det skulle komme et revidert forslag, som skulle tre i kraft med virkning fra 2024. I stedet varsler regjeringen i statsbudsjettet 2024 at forslag til nye regler for å stoppe aksjonærers private bruk av selskapets eiendeler vil komme i løpet av 2024, og at reglene skal tre i kraft med virkning fra 2025.
Etter vårt syn er det positivt av departementet bruker god tid på forslaget til nye regler som skal stoppe aksjonærenes private bruk av et selskaps eiendeler. Det opprinnelige forslaget fikk berettiget kritikk, og statsbudsjettet 2024 kan signalisere at kritikken tas på alvor. Så gjenstår det å se hvilke justeringer som vil bli foreslått i forslaget som legges frem i 2024.
Utfasing av den midlertidige «kompetanseskatten»: Terskelbeløpet for økt arbeidsgiveravgift økes til 850 000 kroner
I statsbudsjettet for 2023, ble det innført en midlertidig «kompetanseskatt» på lønninger over 750 000 kroner. Skatten innkreves via forhøyet arbeidsgiveravgift (19% for inntekter som overskrider terskelbeløpet). Til tross for at skatten ble betegnet som «midlertidig», er den videreført i budsjettet for 2024. Terskelnivået for virkeområdet til kompetanseskatten er imidlertid hevet til 850 000 kroner.
Forventningene på forhånd var blant mange at hele skatten skulle skrotes, eller at terskelbeløpet skulle justeres til et høyere nivå enn 850 000 kroner. Statsbudsjettet signaliserer at regjeringen i stedet tar sikte på en forsiktig utfasing av denne skatten, muligens med ytterligere heving av terskelnivået i neste budsjett.
Ingen forslag til nye exit-skatteregler for privatpersoner
Mange hadde fryktet at statsbudsjettet for 2024 skulle inneholde en skjerping av utflyttingsskatten for personer som flytter ut av Norge. Statsbudsjettet 2024 inneholdt ingen forslag til skjerping av utflyttingsskatten. Det er heller ikke i statsbudsjettet 2024 varslet om at forslag til slike regler vil komme i tiden fremover.
Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft fra 2024
Det foreslås å innføre den mye omtalte grunnrenteskatten for vindkraftanlegg på land. Etter det opprinnelige forslaget skulle det innføres kontantstrømbasert grunnrenteskatt med en effektiv skattesats på 40% fra og med 2023. Etter mye kritikk, samt innvendinger om strid med grunnlovens forbud mot tilbakevirkende lovgivning, er forslaget at satsen skal være 35% og at skatten skal gjelde fra og med inntektsåret 2024. Siden skatten er kontantstrømbasert skal beregnet alminnelig inntektsskatt komme til fradrag i grunnrenteinntekten, slik at den formelle skattesatsen blir 44,9%. Salgsinntekten skal som hovedregel fastsettes basert på spotmarkedspriser.
På bakgrunn av høringsrunden skriver departementet at det «i overgangen til grunnrenteskatt er en utfordring at investeringer er foretatt, finansiering strukturert og avtaler er inngått uten at aktørene har kunnet ta grunnrenteskatten i betraktning». Det foreslås derfor følgende overgangsregler:
- Unntak fra hovedregelen om at inntekten baseres på spotmarkedspriser for prissikringsavtaler inngått før 28. september 2022. Det vil si at kontraktspris kan legges til grunn i slike tilfeller, fordi aktørene da ikke var kjent med forslaget til grunnrenteskatt.
- For historiske investeringer er regelen at gjenstående saldoverdi kommer til fradrag i grunnrenteinntekten gjennom fortsatte avskrivninger. Mange vil ha benyttet de særskilte gunstige avskrivningsreglene med lineær avskrivning over fem år. Det foreslås at gjenstående saldoverdi fastsettes sett bort fra disse særlige avskrivningsreglene.
- Selskapene skal kompenseres for at gjenstående saldoverdi avskrives i stedet for å komme direkte til fradrag ved at det gis fradrag for en venterente som fastsettes basert på risikofri rente.
- Videre foreslås en unntaksregel for avtaler om fysisk levering av kraft på langsiktige (min. 3 år) fastprisavtaler med uavhengige parter knyttet til prosjekter som etableres i perioden 2024-2030.
- Høringsforslagets punkt om unntak for kraft levert til standard fastprisavtaler i sluttbrukermarkedet er videreført.
I samsvar med tidligere forslag fastholdes det, med henvisning til kontrollhensyn, at negativ grunnrenteinntekt ikke skal utbetales fra staten, men fremføres med risikofri rente (til forskjell fra regimene for kontantbasert grunnrentebeskatning for petroleum og vannkraft).
Havbruksbeskatning
De nye reglene for grunnrentebeskatning av havbruk trådte i kraft fra og med 2023, med effektiv grunnrenteskattesats 25% (formell skattesats 32%). Salgsinntekten skal, basert på et høringsforslag, fra og med 2024 fastsettes basert på normpriser fastsatt av et uavhengig prisråd. I høringsforslaget ble det også foreslått at finansielle sikringskontrakter burde inntas i grunnlaget for grunnrenteskatten. Dette fremmes nå som et lovforslag. Forslaget innebærer at gevinster fra finansielle sikringskontrakter kommer til beskatning i grunnrenteskatten, mens tap kommer til fradrag.
I en omtale av en mulig fremvoksende havbruksnæring til havs (offshore havbruk/havbasert oppdrett) gjentar regjeringen at det ikke er aktuelt å innføre grunnrentebeskatning av havbruk til havs, det vil si havbruk plassert utenfor grunnlinjene. I stedet tas det sikte på å innhente mulig fremtidig grunnrente på havbruk til havs gjennom auksjoner for tidsavgrensede konsesjoner.
Høyprisbidraget på elektrisk kraft avvikles med virkning fra 1. oktober 2023
I statsbudsjettet for 2023 ble det innført en ekstra skatt på 23% på elektrisk kraft i perioder hvor prisene oversteg 70 øre per kWh. Også denne skatten skulle være midlertidig. I statsbudsjettet for 2024 foreslås høyprisbidraget fjernet med tilbakevirkende kraft fra og med 1. oktober 2023.
Hjemmel til å skattlegge utenlandske selskap som virksomheter innen fornybar energi, karbonhåndtering (CCS) og mineralvirksomhet
Etter norsk skattelov er det i dag ikke hjemmel til å skattlegge inntekter opptjent av utenlandske personer og selskap som deltar i mineralvirksomhet, utnytter fornybare energiressurser eller utøver karbonhåndtering (CCS) i 200-milssonene og på kontinentalsokkelen. Det skyldes at disse aktivitetene skjer utenfor riket (utenfor norsk territorialgrense til havs).
Regjeringen foreslår å innføre en begrenset skatteplikt for utenlandsk personer og selskaper som deltar i visse former for virksomhet utenfor sjøterritoriet. Virksomhetene som omfattes er mineralvirksomhet på norsk kontinentalsokkel, utnyttelse av fornybare energiressurser i 200-milssonene og utøvelse av karbonhåndtering (CCS) i 200-milssonene og på norsk kontinentalsokkel. For alle aktiviteter gjelder skatteplikten også for tilknyttet virksomhet.
Grensen for direktefradrag på driftsmidler økes fra 15 000 kroner til 30 000 kroner
Etter dagens regler kan det kreves direkte fradrag for kostnader til varige driftsmidler som ikke overstiger 15 000 kroner, og gjenstående beløp på saldo kan fradragsføres når det går under samme beløp. Dette beløpet har vært uendret siden 1992, og regjeringen har nå foreslått å øke grensen til 30 000 kroner.
Den forhøyede avskrivningssatsen for el-varebiler oppheves fra 2024
Siden 2017 har det vært en forhøyet sats på 30% for avskrivning av el-varebiler for å stimulere til anskaffelse av elektriske varebiler. Departementet foreslår nå å fjerne den økte avskrivningssatsen med virkning fra 2024, slik at el-varebiler avskrives til vanlig sats for saldogruppe c på 24%.
Lovfesting av skattefritakspraksis
Regjeringen viser til at det over tid har vært forholdsvis mange søknader om individuell skattelempe knyttet til grenseoverskridende fusjon av fond som er UCITS-fond, sammenslåing og deling av sparebanker der det opprettes sparebankstiftelse, og konvertering av fusjons- og fisjonsfordringer. Det foreslås at skattefritak for disse tre typene saker lovfestes i tråd med lempingspraksis. For fusjons- og fisjonsfordringer foreslås det en endring av skatteloven slik at skattemessig verdi av slike fordringer settes lik fordringens pålydende. Derved vil det ikke lenger oppstår skattemessig gevinst/tap ved etterfølgende konvertering eller oppgjør av fusjons-/fisjonsfordringer.
Endringer i inntektsskatt for privatpersoner
Regjeringen foreslår ingen endringer i skattesatsen på alminnelig inntekt for personer eller selskap på 22%. Samtidig foreslås det at personfradraget økes fra 79 600 kroner til 88 250 kroner i 2024.
Regjeringen foreslår å redusere trygdeavgiftssatsene på lønn/trygd og næringsinntekt med 0,1 prosentenhet i 2024, til henholdsvis 7,8% og 11,0%.
Satsene i trinnskatten for de laveste inntektene foreslås uendret på 1,7%. i trinn 1 og 4,0%. i trinn 2. Satsene for høyere inntekter foreslås økt med 0,1 prosentenhet, tilsvarende reduksjonen i trygdeavgift på lønn/trygd og næringsinntekt. Det gir satser på 13,6%. i trinn 3, 16,6%. i trinn 4 og 17,6%. i trinn 5. Når trygdeavgift og trinnskatt ses under ett, videreføres marginalskatten på arbeidsinntekt uendret i trinn 3 til 5, mens den reduseres i trinn 1 og 2.
Innslagspunktene i trinn 1 og 2 foreslås justert med lønnsvekst til 208 050 kroner i trinn 1 og 292 850 kroner i trinn 2. Innslagspunktet i trinn 3 foreslås økt med noe mindre enn anslått lønnsvekst, fra 642 950 kroner i 2023 til 670 000 kroner i 2024. Tilsvarende foreslås innslagspunktet i trinn 4 økt fra 926 800 kroner til 937 900 kroner. Innslagspunktet i trinn 5 ble redusert fra 2 mill. kroner i 2022 til 1,5 mill. kroner i 2023. Det foreslås nå lønnsjustert til 1 573 500 kroner.
Endringer i formuesskatten
Regjeringen foreslår å videreføre bunnfradraget i formuesskatten på 1,7 mill. kroner (3,4 mill. kroner for ektepar), innslagspunktet på 20 mill. kroner for trinn 2, samt beløpsgrensen på 10 mill. kroner for høy verdsettelse av primærbolig.
Regjeringen foreslår å øke kalkulasjonsrenten som benyttes ved beregningen av markedsverdien av næringseiendom for formuesskatteformål, med 1 prosentenhet for eiendommer som er lokalisert utenfor storbyene Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger (slik storbykategorien er definert i SSB-modellen). Den foreslåtte økningen i kalkulasjonsrenten på 1 prosentenhet tilsvarer med dagens rentenivå en reduksjon i beregnet utleieverdi på om lag 10%.
Avgift på utslipp av klimagasser
Regjeringen foreslår å øke avgiftene på ikke-kvotepliktige utslipp med 19% utover prisstigning i 2024. Ikke-kvotepliktige utslipp kommer i hovedsak fra transport og jordbruk. Økningen er i samsvar med Regjeringens varslede opptrapping av avgiften til om lag 2 000 2020-kroner i 2030. Økte avgifter på ikke-kvotepliktige utslipp vil berøre næringslivet, blant annet gjennom økte priser på transport.
Med hensyn til avgifter på kvotepliktige utslipp av klimagasser fra petroleumsvirksomhet, ilegges i dag utslipp fra mineralolje og naturgass brukt i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen en avgift 761 på kroner per tonn CO2. Regjeringen foreslår ingen endringer i avgiftene på kvotepliktige utslipp fra petroleumsvirksomhet utover prisjustering. Det innebærer at utslipp fra mineralolje og naturgass brukt i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen ilegges en avgift på 790 kroner per tonn CO2 i 2024.
For Co2-avgift på mineralske produkter foreslår regjeringen å:
- øke avgiftssatsene for bensin, mineralolje, ikke-kvotepliktig luftfart, naturgass og LPG med 19% utover prisjustering
- øke den generelle satsen for mineralolje med 4 øre utover prisstigning for å prise utslipp av lystgass (N2O)
- øke satsene på naturgass og LPG til veksthusnæringen til 15%. av generelt nivå for ikke-kvotepliktige utslipp
- innføre en redusert sats for mineralolje, naturgass og LPG til kvotepliktig innenriks sjøfart
- øke den reduserte satsen for kvotepliktig industri fra 23 til 24 øre per liter slik at den er høyere enn minstesatsen i EUs energiskattedirektiv
Merverdiavgift på hydrogenbiler – innføring av avgiftsplikt ved omsetning og leasing
Regjeringen foreslår at dagens merverdiavgiftsfritak for omsetning og leasing av hydrogenbiler avvikles med virkning fra 1. januar 2024. Etter gjeldende regler er omsetning og leasing av hydrogenbiler fullt ut fritatt for merverdiavgift, uten tilsvarende beløpsgrense som gjelder for el-biler (500 000 kroner).
Fra 1. januar 2023 ble det innført merverdiavgiftsplikt på omsetning av el-biler for den del av vederlaget som overstiger 500 000 kroner. Endringene i 2023 omfattet bare batteribaserte elbiler, mens omsetning og leasing av hydrogenbaserte elbiler fortsatt gis fullt fritak. Regjeringen foreslår nå å innføre merverdiavgiftsplikt også for hydrogenbiler, men uten tilsvarende beløpsgrense som gjelder for el-biler.
Endringen vil innebære at det skal beregnes merverdiavgift på all omsetning og leasing av hydrogenbiler uten beløpsgrense, og hydrogenbiler vil ved endring dermed gå fra fullt fritak til full avgiftsplikt.
Merverdiavgift for elektroniske aviser – utvidet avgiftsfritak
Regjeringen foreslår å utvide fritaket for merverdiavgift ved at elektroniske aviser kan ha et større innhold av levende bilder og lyd uten plikt til å beregne merverdiavgift. Omsetning av elektroniske aviser er fritatt for merverdiavgift, under forutsetning av at den «i hovedsak» inneholder tekst og stillbilder.
Regjeringens forslag er en oppfølging av tidligere anmodningsvedtak fra Stortinget og innebærer at vilkåret i merverdiavgiftsloven endres til at aviser som skal omfattes av fritaket må inneholde «en overveiende andel tekst og stillbilder». Endringen vil ifølge Finansdepartementet innebære at andelen av annet innhold enn tekst og stillbilde kan økes, så lenge innhold i form av tekst eller stillbilde utgjør mer enn 50%, likevel slik at det må gjøres en konkret vurdering av om vilkåret er oppfylt.
Merverdiavgift ved leasing – videre arbeid med nøytrale merverdiavgiftsregler
Regjeringen omtaler i statsbudsjettet at det sendes et forslag til mer nøytrale merverdiavgiftsregler for leasing av personbiler på høring. Bakgrunnen for forslaget er at fradragsretten for bilforhandlere, selskaper som driver persontransport og leasingselskaper sammenholdt med at omsetning av bruktbiler er fritatt for merverdiavgift, kan gi et insentiv til leasing fremfor omsetning av merverdiavgiftsbelagte biler.
Finansdepartementet tar sikte på å legge frem forslag til endringer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2024, med iverksettelse fra 1. juli 2024.
Justeringer av rentebegrensningsreglene
12. april 2023 publiserte Finansdepartementet et høringsnotat vedrørende rentebegrensningsreglene, hvor det ble foreslått tre endringer i dagens regler:
- At kostnader med finansiell leasing skal inngå i beregningen av netto rentekostnader
- At rentekostnader skal omfattes EBITDA-regelen som gjelder mellom nærstående utenfor konsern justeres
- En justering av hvilke typer konsernbidrag som skal trekkes fra ved beregning fradragsrammen (25% av EBITDA).
Regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2024 ikke en innføring av utvidelse av rentebegrensningsreglene til også å omfatte kostnader ved finansiell leasing på nåværende tidspunkt og vil i stedet arbeide videre med utformingen av disse reglene. Men regjeringen går videre med de to øvrige forslagene til justering av rentebegrensningsreglene.
Forslaget til justering av EBITDA-regelen som gjelder mellom nærstående, innebærer at netto konserninterne renteinntekter ikke regnes med ved beregning av netto rentekostnader når EBITDA-regelen mellom nærstående i § 6-41 niende kommer til anvendelse for selskaper i konsern. Hensikten med endringen er å fjerne muligheten de nåværende reglene gir for å unngå EBITDA-regelen mellom nærstående utenfor konsern ved å flytte gjeld til nærstående långiver utenfor konsernet, til et mellomliggende selskap.
Videre går regjeringen inn for en justering av hvilke typer konsernbidrag som skal kunne påvirke beregningen av fradragsrammen for netto rentekostnader. Fradragsrammen for netto rentekostnader under rentebegrensningsreglene, er satt til 25% av EBITDA. Dersom et konsernselskap motter konsernbidrag fra et annet selskap i konsernet, økes fradragsrammen. Forslaget innebærer i korte trekk en fjerning av en mulighet til å yte konsernbidrag fra et selskap som benytter en unntaksregel til et selskap som ikke bruker unntaksregelen, via et tredje selskap som ikke benytter seg av unntaksregelen.
Omtalesak - ny global minimumsskatt
I 2021 oppnådde OECD og G20 en politisk enighet om innføringen av et globalt minimumsskattenivå. Som oppfølgning av denne enigheten, er det ventet at regjeringen vil komme med forslag til nye regler for å sikre global minimumsskatt av selskaper på 15%. I Norge har et forslag om å innføre minimumsskatt i norsk rett nylig vært på høring, og det ble ikke lagt frem noe konkret regelforslag som del av statsbudsjettet for 2024. Departementet opplyser at forslag til nye nasjonale minimumsskatteregler vil bli lagt frem i løpet av høsten 2023, og at reglene skal få virkning fra 2024.
Omtalesak - endringer i rederiskatteordningen
Det norske rederiskatteordningen innebærer svært gunstige skattevilkår for rederier i Norge. Hensikten med ordningen er å hindre at norske rederier blir utkonkurrert av utenlandske rederier. Selskaper som er rederibeskattet kan i hovedsak ikke drive annen virksomhet enn skipsfart eller eie andre eiendeler enn skip.
Stortinget anmodet i 2020 regjeringen om å utrede og vurdere endringer i rederiskatteordningen slik at selskaper innenfor ordningen i tillegg til virksomhet som kvalifiserer for rederibeskatning, også kan drive visse typer virksomhet som skal beskattes ordinært. Regjeringen Solberg sendte 24. september 2021 ut et høringsforslag i tråd med dette.
I statsbudsjettet for 2024 pekes det på at nye regler vil kunne føre til en økt administrativ byrde for de skattepliktige, og skape nye uklarheter og problemstillinger knyttet til regelverket. Dette vil i sin tur øke behovet for veiledning og antall klagesaker i forvaltningen. I tillegg innebærer rederiskatteordningen statsstøttet ihht. EØS-reglene, som vil kreve en egen notifikasjon og godkjennelse fra ESA. På dette grunnlaget, vil ikke regjeringen fremme forslag om å tillate delt virksomhet i rederibeskattede selskaper på nåværende tidspunkt.
