Utvalgte skatteforslag fra statsbudsjettet 2023

Regjeringen la i dag frem statsbudsjettet for 2023. Budsjettet omfatter de varslede endringene i beskatningen av havbruksnæringen og kraftindustrien, en liten skattebombe for petroleumsnæringen, men ingenting nytt om flytteskatt eller «monsterskatt» for privat konsum i aksjeselskaper.

Hovedinntrykket er at det legges opp til en betydelig skatteskjerpelse for næringslivet.
 

Endringer i skattesatser, verdsettelsesrabatter og oppjusteringsfaktor

Regjeringen foreslår å øke arbeidsgiveravgiften på inntekter over 750 000 kroner med 5,2 prosentenheter. Det er bare andelen som overstiger 750 000 kroner som skal være gjenstand for økt arbeidsgiveravgift, som da utgjøre opptil 19,1% på slike lønnskostnader. Endringen skal gjelde for alle soner, og også soner som i dag har nullsats. Skatteprovenyøkningen som er beregnet for denne endringen utgjør hele 7,7 milliarder kroner.

Formuesskattesatsen for formuer på under 20 millioner kroner, justeres fra 0,95% til 1%. For formuer over 20 millioner kroner, videreføres dagens sats på 1,1%. Bunnfradraget på 1,7 millioner kroner videreføres.

Verdsettelsesrabatten i formuesskatten for aksjer og næringseiendom reduseres fra 25% til 20%. For direkte eide driftsmidler, oppjusteres imidlertid rabatten til 30%. Dette er formodentlig (igjen) godt nytt for landbruksnæringen.

Oppjusteringsfaktoren på aksjegevinster og aksjeutbytter justeres fra 1,6 til 1,72, Dette gjør at skattleggingen av aksjeinntekter for personer økes fra 35,2% til 37,84%, og slik at samlet marginalskatt på aksjeinntekter utgjør 51,5%, medregnet selskapsskatten på 22%. Formålet med endringen er å likestille utbytteinntekt med lønnsinntekt. Endringen skal tre i kraft straks, med virkning for utbytter og gevinster innvunnet fra 6. oktober 2022.

Fravær av Exit-skatt, og den såkalte «monsterskatten» utsettes

Exit-skatt (Utflyttingsskatt) har vært et mye omtalt tema i mediene den siste tiden etter at flere milliardærer nylig har meldt flytting til utlandet. Det var derfor mange som ventet at departementet kunne komme til å varsle innstramminger i utflyttingsreglene allerede i statsbudsjettet.

Departementet kom imidlertid ikke med noen uttalelser rundt utflyttingsskatt, blant annet under henvisningen til eventuelle regelforslags forenlighet med EØS-retten. Det påpekes at slike endringer antakelig vil foranledige offentlig høring før et forslag fremmes for Stortinget. Departementet understreker likevel at innstramminger som utvidelse av femårsregelen om bortfall av utflyttingsskatt klart ville vært forenlig med Norges EØS-forpliktelser.

Departementet viser til at det for tiden utreder strengere regler for beskatning av personer som flytter ut av Norge med urealiserte aksjegevinster. Også Skatteutvalget, som skal avgi sin utredning i desember 2022, har som mandat å undersøke utflyttingsregelverket. På bakgrunn av den pågående utredningen og Skatteutvalgets arbeid, valgte departementet å ikke foreslå endringer i utflyttingsskatten allerede nå.

Når et forslag om endringer i exit-skatten kommer, er det verdt å merke seg at innstramminger kan tre i kraft med virkning allerede fra samme dato som forslaget legges frem. Departementet viste allerede ved dagens økning av skatten på aksjeinntekter – som trer i kraft med virkning fra dagens budsjettfremleggelse – en villighet til å vedta regler umiddelbart etter fremleggelsestidspunktet for å unngå tilpasninger.

Innføringen av den mye omtalte «monsterskatten» som ble sendt på høring 9. mai 2022, som foreslår endring i skattlegging av «privat konsum i selskap», utsettes til 2024. Reglene innebar i korte trekk at aksjonærer med bestemmende innflytelse (50% direkte eller indirekte eie eller kontroll) i visse selskaper i utgangspunktet sjablongbeskattes som om aksjonæren har brukt enkelte av selskapets formuesobjekt (bolig- og fritidseiendom, båt, fly og helikopter) hele året. Departementet legger nå altså til grunn at reglene ikke vil bli innført fra 2023. Det varsles et justert forslag i 2023, med sikte på ikrafttredelse fra 2024.

Petroleumsbeskatning – reduksjon av friinntekten i den midlertidige skatteordningen

Regjeringen foreslår en kraftig reduksjon i den friinntekten som ble vedtatt i 2020, med 5,29 prosentenheter fra 17,69% til 12,4% - en reduksjon på ca. 30%. Reduksjonen skal tre i kraft fra og med 1. januar 2023. Forslaget anslås å øke statens fremtidige skatteproveny med 11 milliarder kroner, målt i nåverdi.

Bakgrunnen er at det fra og med 2020 ble innført kontantstrømskatt kombinert med et romslig fradrag for såkalt friinntekt, i forbindelse med en da varslet kraftig nedgang i utbygging av olje- og gassfelter som følge av lave priser. Planlegging og utbygging av nye felt tar svært lang tid og er svært kostbart. For at reglene som ble vedtatt i 2020 skulle ha den tilsiktede effekt, omfatter de derfor 2020 og 2021 samt fremtidige inntektsår så langt planer for utbygging/anlegg og drift er innkommet til Olje- og Energidepartementet før 1. januar 2023.

Forslaget inneholder ingen opplysninger om hvordan reduksjonen av friinntekt er beregnet, utover at «lønnsomhetsbildet nå er et helt annet». Det er først og fremst gass som har fått et helt uvanlig prisløft som følge av krigen i Ukraina. Om dette vil vedvare utover de anslagsvis 5-7 år (som mange utbygginger vil ta) og hva som blir effekten av overgangen til nye energikilder m.v. er uvisst. Oljeprisen er ikke påvirket på samme måte, men forslaget skiller ikke mellom olje og gass.

Nivået på petroleumsbeskatningen (78%) har ligget fast gjennom flere årtier med svært skiftende priser på olje og gass. Prisene er og vil forbli volatile, investeringene er store og langsiktige og selskapene er avhengige av å kunne legge til grunn egne beregninger og forutsetninger, i tiltro til at statens skattenivå vil ligge fast. Størrelsen på friinntekten ble redusert i 2013, men da på bakgrunn av kjente utredninger helt tilbake til 2000 og kun for utbyggingsplaner som ble innlevert etter datoen for lovforslaget. Vi forstår at den nå foreslåtte reduksjonen i friinntekt skal gjelde også for allerede innleverte utbyggingsplaner. Regjeringen uttaler i proposisjonen helt kort at «forslaget er rimelig» og derfor «forenlig med Grunnloven § 97».

Vannkraft – økt grunnrenteskatt, høyprisbidrag og fastpriskontrakter

Den særskilte grunnrenteskatten for vannkraftverk skal økes fra 37% til 45%. Den nye skattesatsen skal gjelde fra og med 2022 og anslått skatteproveny er 11 milliarder kroner årlig.

Det foreslås også et «høyprisbidrag» (en ren avgift) på 23% av den del av omsetningen som har skjedd til strømpriser over 70 øre per kWh. Den nye avgiften - høyprisbidraget - skal gjelde for omsetning fra og med 28. september 2022 og (svært usikkert) anslått proveny for 2023 er 23,6 milliarder kroner.

Begge forslagene er i det alt vesentlige i samsvar med regjeringens presentasjon 28. september 2022. For begge forslagene er det gitt en omfattende fremstilling av forholdet til Grunnloven § 97, med henvisning til innhentet uttalelse fra Lovavdelingen om disse forslagene.

Kraftverkbeskatningen bygger som utgangspunkt på et normprissystem hvor faktisk avtalt salgspris ikke får betydning for beskatningen. I samsvar med et høringsnotat av 30. juni 2022, foreslås det at strømleverandører skal kunne tilby standardiserte fastprisavtaler til strømkunder med et maksimalt prispåslag på den fastprisen leverandøren betaler til kraftprodusenten. Det vil si at denne avtalte prisen også legges til grunn for beskatningen. På bakgrunn av høringsrunden legger Regjeringen imidlertid nå til grunn at slike kontrakter vanskelig kan tenkes i forbrukermarkedet, bl.a. som følge av kommersielle krav til faste volumer og lange bindingsperioder. Fastpriskontrakter vil derfor i første omgang bare være aktuelt for bedriftskunder.

Grunnrenteskatt på landbasert vindkraft

Regjeringen fastholder sitt forslag om å innføre en grunnrenteskatt med 40% for landbasert vindkraft, med virkning fra 2023. Anslått årlig proveny er 2,5 milliarder kroner. Forslaget er i samsvar med presentasjonen 28. september 2022 og vil bli fulgt opp med separat lovforslag som skal sendes på høring innen utgangen av året.

Grunnrenteskatt på havbruk

Et forslag om grunnrenteskatt på havbruk ble sendt på høring 28. september 2022, med høringsfrist 3. januar 2023. Det vil bli fremmet lovforslag etter høringsrunden. Regjeringen omtaler likevel forslaget allerede nå, uten at det fremkommer noe vesentlig nytt i forhold til presentasjonen 28. september 2022. Det legges til grunn ikrafttredelse fra 1. januar 2023 og at skatteprovenyet vil være om lag 2,15 milliarder kroner.

Eiendomsskatt på grunn under kraftlinjer

Ved dom 11. oktober 2021 (Statnett III-dommen) kom Borgarting lagmannsrett til at verdien av et nettselskaps rettigheter til grunnen under kraftlinjer skal inngå i verdsettelsen av nettanlegget.

Departementet anser virkningen av dommen som uheldige, og foreslår nå at nettselskapene skal betale eiendomsskatt for grunnen under kraftlinjer- og ledninger. Grunnen skal kun skattlegges hos nettselskapet, mens grunneiere ikke skal være ansvarlig for eiendomsskatt på grunnen. Verdien av tomt vil normalt ikke kunne avskrives. Løsningen medfører derfor at verdien av grunnen under kraftnettet inkluderes i nettanlegget som et ikke-avskrivbart element.

Forslaget går ut på at det benyttes en felles sjablongmetode ved verdsettelsen av grunnen under kraftnettet. Sjablongmetoden baseres på at verdien av grunnen settes til en prosentsats av brutto gjenanskaffelsesverdien av nettanlegget. Departementet foreslår at det benyttes en generell prosentsats på 3% av brutto gjenanskaffelsesverdi på anlegget.

Fjerning av vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet ved grenseoverskridende omorganisering

Forslag om fjerning av vilkåret om skattemessig kontinuitet i utlandet ved grenseoverskridende omorganiseringer ble sendt på høring 22. september 2021. I statsbudsjettet foreslås det å innføre denne endringen med virkning for inntektsåret 2022. Dette var forventet, og etter vårt syn en etterlengtet forenkling av dagens regler.

Merverdiavgift og e-biler  - innføring av 25% mva på kjøpsbeløp over kr 500 000   

Regjeringen foreslår at dagens merverdiavgiftsfritak begrenses til kjøpsbeløp opp til 500 000 kroner. Beløp over denne verdien skal faktureres med merverdiavgiftens generelle sats på 25 pst.

Bakgrunnen for forslaget er at størrelsen på støtten som gis gjennom det gjeldende avgiftsfritaket avhenger av bilenes omsetningsverdi og at det dermed er de dyre bilene som mottar mest støtte.

Etter gjeldende regler er både omsetning og leasing av elektriske kjøretøy er fritatt for merverdiavgift. For å sikre fortsatt avgiftsmessig nøytralitet mellom kjøp og leasing foreslår Regjeringen at det innføres delvis avgiftplikt på leievederlagene ved utleie/leasing av kjøretøy som koster mer enn 500 000 kroner.

Den nye beløpsgrensen gjelder bare batteribaserte elektriske kjøretøy. Dette innebærer at gjeldende fritak videreføres for omsetning og leasing av elektriske kjøretøy hvor elektrisiteten produseres i brenselceller (hydrogenbiler). Fritakene for hydrogenbiler er godkjent av ESA ut 2023.

Regjeringen foreslår at endringene skal tre i kraft 1. januar 2023. Dette innebærer at det for elektriske personkjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2022, skal beregnes merverdiavgift av den delen av kjøpesummen som overstiger 500 000 kroner. Videre skal det beregnes merverdiavgift på leievederlagene på leasingkontrakter som inngås for kjøretøy som leveres til kunde etter 31. desember 2022. Dette vil også gjelde for kjøretøy som er registrert før 1. januar 2023, dersom leasingavtalen effektueres etter denne dato. For leasingkontrakter inngått før 1. januar 2023 skal det ikke beregnes merverdiavgift forutsatt at kjøretøyet ble levert til kunde før dette tidspunkt. Dette gjelder også dersom ny leietaker trer inn i den eksisterende leasingavtalen. Forlengelse av eksisterende leasingavtaler likestilles i denne sammenheng med ny avtale.

Innføring av merverdiavgift for den delen av kjøpsbeløpet som overstiger 500 000 kroner anslås å ville gi et merproveny på om lag 1 200 mill. kroner per år.

Merverdiavgift på elektroniske nyhetstjenester - opphevelse av fritaket for elektroniske nyhetstjenester

Regjeringen foreslår å oppheve fritaket for elektroniske nyhetstjenester. Nyhetsbransjen kan fortsatt benytte fritaket for aviser, herunder elektroniske aviser.

Som begrunnelse anfører Regjeringen, blant annet, at fritaket for elektroniske nyhetstjenester er kostbart og lite målrettet mot produksjon og forbruk av nyhetsinnhold. Regjeringen anfører også at fritaket har gitt uheldige tilpasninger ved at det brukes for å redusere TV-distributørenes merverdiavgiftsbelastning ved omsetning av sports- og underholdningspakker. Det kan stilles store spørsmålstegn ved holdbarheten av den sistnevnte begrunnelse, som heller ikke er sannsynliggjort. Det vil være uheldig dersom det gjeldende fritaket oppheves på grunnlag av Finansdepartementets udokumenterte antagelser om hvordan leverandører av elektroniske nyhetstjenester har innrettet seg i henhold til det gjeldende avgiftsfritaket.           

Regjeringen foreslår at endringene skal tre i kraft 1. januar 2023.

Regjeringen anslår at en opphevelse av fritaket for elektroniske nyhetstjenester vil gi et merproveny på om lag 600 mill. kroner per år.  

Merverdiavgift – innføring av generell merverdiavgiftsplikt på salg av fjernleverbare tjenester fra utlandet

I dag er det merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester som selges fra utlandet til næringsdrivende eller offentlige virksomheter i Norge. Fjernleverbare tjenester er tjenester der utførselen eller levering etter tjenestens art ikke, eller vanskelig kan knyttes til et bestemt sted. Eksempler på slike tjenester er rådgivning- og markedsføringstjenester, samt en rekke elektroniske tjenester som salg av strømmetjenester, internettspill og lignende.

Dersom mottakeren er en forbruker, er det bare merverdiavgiftsplikt på elektroniske tjenester. Dette betyr for eksempel at salg av ikke-elektroniske rådgivningstjenester er fritatt for merverdiavgift når de selges fra utenlandske leverandører til privatpersoner i Norge.

Regjeringen foreslår at merverdiavgiftsplikten skal være generell ved salg av fjernleverbare tjenester til Norge. Merverdiavgiftsplikten vil således ikke lenger avhenge av hvem mottakeren er, eller hvilken type fjernleverbar tjeneste som omsettes. Regjeringen foreslår samtidig at fritaket for merverdiavgift ved utførsel av tjenester endres slik at det gjenspeiler merverdiavgiftsplikten ved innførsel.

Det er den utenlandske tilbyderen som skal være ansvarlig for oppkreving og betaling av merverdiavgift når fjernleverbare tjenester leveres fra utlandet til forbrukere i Norge. Dette tilsvarer dagens løsning for varesendinger med lav verdi og elektroniske tjenester. Etter forslaget kan de utenlandske tilbyderne benytte seg av den forenklede registrerings- og rapporteringsordningen (VOEC – VAT on E-Commerce) som allerede er etablert for tilbydere av varer med lav verdi og elektroniske tjenester. Det vil si at VOEC-ordningen utvides. Dokumentasjonsplikten for tilbydere registrert i VOEC-ordningen skal også gjelde for tilbyderne som velger slik registrering som følge av at merverdiavgiftsplikten utvides. De ovennevnte lovforslagene er i tråd med forslagene i hø-ringsnotatet.

Begrunnelsen for forslaget er at dagens regler innebærer at utenlandske virksomheter som tilbyr fjernleverbare, ikke-elektroniske tjenester til forbrukere i Norge, kan ha en konkurransefordel sammenlignet med norske virksomheter som tilbyr tilsvarende tjenester, samt at dagens regler innebærer at Norge ikke fullt ut utnytter sin beskatningsrett etter destinasjonsprinsippet, ettersom det ikke er merverdiavgiftsplikt på alle fjernleverbare tjenester som forbrukes i Norge.

Ifølge Regjeringen kan de økonomiske konsekvensene av forslaget kan grovt sett deles i to- henholdsvis at en generell merverdiavgiftsplikt vil gi et merproveny til staten (som ikke blir forsøkt tallfestet, men som antas å ville være «begrensede på kort sikt») og at merverdiavgiftsplikt for utenlandske leverandører av fjernleverbare tjenester vil gi likere konkurransevilkår mellom tilbydere i samme marked, noe som kan gi opphav til en samfunnsøkonomisk gevinst.

Departementet foreslår at lovendringene trer i kraft 1. januar 2023.

Merverdiavgift på omtvistede krav tilknyttet tilvirkningskontrakter – endret tidfesting

Regjeringen foreslår at det innføres en ordning hvoretter innberetning av merverdiavgift på omtvistede krav som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter kan utsettes til tvisten er avklart eller kravet er betalt. Forslaget er en oppføling av Stortingets anmodningsvedtak vedtak 849 ved behandlingen av Dokument 8:116 S (2020–2021), hvor Stortinget ba regjeringen foreta nødvendige forskrifts- og/eller regelendringer slik at innberetning og betaling av merverdiavgift ved bygge- og anleggsvirksomhet suspenderes inntil omtvistede krav er avklart.

For å forene ordningen med statsstøtteregelverket i EØS-avtalen foreslår Regjeringen at ordningen skal gjelde alle bransjer. Regjeringens syn er at det med en slik innretning av ordningen ikke vil være nødvendig å notifisere en slik ordning før den settes i kraft.   

Departementet mener at det er en god løsning at virkeområdet for ordningen avgrenses ved et vilkår  - «tilvirkningskontrakter» - som har et kjent innhold på skatte- og avgiftsområdet.

Ut over at ordningen knyttes opp mot alle fordringer som har sitt grunnlag i tilvirkningskontrakter, og ikke bare til bygge- og anleggsbransjen, bygger forslaget i på de samme vilkårene som den ordningen som det ble redegjort for i Prop. 1 LS (2021–2022) Skatter, avgifter og toll 2022. Dette gjelder for eksempel vurderingen av når et krav er å anse som omtvistet, når det ikke lenger er omtvistet og avgrensning av ordningen når kontrakten består mellom nærstående parter.

Finansdepartementet har samtidig med fremleggelsen av budsjettet sendt forslaget på høring. Høringsfristen er satt til 6. desember 2022. Det tas sikte på at ordningen kan tre i kraft fra 1. januar 2023.

På usikkert grunnlag antas det at forslaget samlet vil gi et årlig provenytap om lag 100 mill. kroner.