ESG-kompasset Q3 2026

Oslo kommune reduserer antall bydeler fra 15 til 8 fra 1. januar 2028 for å møte demografiske utfordringer og utjevne sosiale forskjeller. Med reformen planlegger kommunen at mellom 1000 og 1500 ordinære kommunale boliger omfordeles fra områder med høy konsentrasjon av kommunale boliger til områder med lavere konsentrasjon innen 2043. Sagene, Gamle Oslo og Grünerløkka prioriteres for redistribusjon. Det skal fremskaffes flere boliger enn det selges, slik at underdekningen reduseres. Reformen skal også bidra til å styrke bomiljøet gjennom øremerkede midler over en tiårsperiode og krav om borettslagsorganisering ved salg av kommunale bygårder. Samlet underbygger tiltakene FNs bærekraftsmål om redusert ulikhet og bærekraftige byer. 

Les mer om bydelsreformen her. 

Regjeringen vil innføre en nasjonal aldersgrense for sosiale medier fra 1. januar det året man fyller 16 år, for å beskytte barns digitale oppvekst. Lovforslaget skal håndheves gjennom forordningen om digitale tjenester (DSA). Etter EØS-høringen har både EU-kommisjonen og ESA gitt positive tilbakemeldinger om at lovforslaget ikke er i konflikt med DSA eller e-handelsdirektivet, så lenge loven ikke legger plikter direkte på tilbydere. Tiltaket inngår i en bredere innsats som omfatter skjermråd, styrket digitalt tilsyn av markedsføring mot barn og mobilfrie skoler. Ny lov skal legges fram for Stortinget innen utgangen av 2026. Norge ligger an til å bli det første EØS-landet med en slik aldersgrense.  

Parallelt med et mulig norsk lovforslag, har EU-kommisjonen også foreslått den nye loven EU Kids Act. Loven forbyr blant annet sosiale medier for barn under 13 år, og setter en felles minimumsalder for når barn kan åpne egne kontoer. Forslaget pålegger digitale tjenesteytere en rekke plikter, herunder bevisbyrden for å påvise at deres tjenester er aldersvennlige. Forslaget er sendt til Europaparlamentet og det Europeiske Råd.  

Les mer om EU Kids Act her. 

Fra 2. august 2026 begynte EU-kommisjonen, gjennom AI-kontoret, sammen med nasjonale myndigheter å håndheve forordningen om kunstig intelligens (AI Act). Samtidig trådte nye regler om transparens i kraft. Dette innebærer at chatboter og andre interaktive AI-systemer må opplyse brukere om at de samhandler med AI, og deepfakes må merkes tydelig. 

AI-kontoret kan håndheve reglene for tilbydere av generelle AI-modeller (GPAI), inkludert avanserte modeller som kan utgjøre systemrisiko. Alle GPAI-tilbydere må dokumentere modellene sine, ha en retningslinje for opphavsrett og publisere et sammendrag av treningsdata. Forbudte AI-praksiser, som manipulasjon og utnyttelse av sårbarheter, kan nå sanksjoneres. 

Et panel med 60 uavhengige eksperter skal støtte håndhevingsarbeidet. AI-kontoret har også lansert klage- og varslingsverktøy. Reglene for høyrisiko AI-systemer er utsatt til desember 2027, mens nye forbud mot AI-generert seksuelt innhold uten samtykke gjelder fra desember 2026. 

AI ACT er merket som EØS-relevant av EU. Forordningen er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen, noe som vil forplikte Norge til å gjennomføre regelverket i norsk rett. Regjeringen sendte utkast til ny lov om kunstig intelligens på høring i 2025, og lovarbeidet er fremdeles ikke avsluttet.  

EUs forordning om bærekraftig drivstoff i skipsfarten (FuelEU Maritime) og forordning om like konkurransevilkår for bærekraftig luftfart (RefuelEU Aviation) vil tidligst tre i kraft i Norge 1. januar 2028. Det ble kunngjort av Klima- og miljødepartementet 10. august 2026. Forordningen var tidligere ventet å tre i kraft i løpet av 2026. 

ReFuelEU Aviation pålegger drivstoffleverandører å blande inn bærekraftig flydrivstoff (SAF) i jetdrivstoff levert på EU-lufthavner, med et trinnvis økende krav fra 2 % i 2025 til 70 % i 2050. Fra 2030 gjelder også et delkrav til syntetisk drivstoff. Forordningen forbyr nasjonale særkrav, og Norges gjeldende omsetningskrav på 0,5 % må revideres ved gjennomføring. 

FuelEU Maritime setter maksimalgrenser for årlig gjennomsnittlig klimagassintensitet (GHG) for energi brukt av skip over 5000 bruttotonn. Målene sikrer en gradvis reduksjon i klimagassintensiteten, fra 2 % i 2025 til 80 % i 2050. Skipet er pliktsubjektet, men det er rederiet (ISM-ansvarlig selskap) som er ansvarlig for etterlevelse. Ved manglende overholdelse vil gebyrer påløpe. Skip uten gyldig FuelEU-samsvarserklæring i to påfølgende rapporteringsperioder kan bortvises fra havner. 

Høyesteretts ankeutvalg besluttet 8. juli 2026 å slippe inn anke over sakskostnader i Fjordsøksmålet (HR-2026-1528-U). Saken gir Høyesterett mulighet til å ta stilling til hvordan Århuskonvensjonen artikkel 9(4) skal tolkes, og hvordan tvistelovens regler om sakskostnader i kapittel 20 forholder seg til konvensjonen. 

Kjernen i problemstillingen Høyesterett skal ta stilling til er om sakskostnadene i norske miljøsaker anses for å være uoverkommelig dyre etter Århuskonvensjonen. Bakgrunnen er at underinstansene har tillagt konvensjonen betydning gjennom skjønnsmessig å redusere sakskostnader, men uten en prinsipiell metodisk drøftelse av om norsk rett er i samsvar med Århuskonvensjonen. Metodiske avklaringer fra Høyesterett vil få betydning for fremtidige miljøsaker, og kan få betydning for tilgrensende rettsområder. 

Miljøorganisasjonene og partshjelperne er representert av CMS Kluge. 

Anskaffelsesloven §§ 5b og 5c om klima- og miljøhensyn trådte i kraft ved lovendring i juli 2026. Reglene gjelder anskaffelser omfattet av anskaffelsesforskriften og pålegger oppdragsgivere å ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser omfattet av loven. For kunngjøringspliktige anskaffelser stilles det konkrete krav til hvordan klima- og miljøhensyn skal ivaretas. DFØ har oppdatert sin veileder i tråd med endringene. Les mer om dette her og her.   

Siden 19. juli 2026 har det vært forbudt for større virksomheter i EU å ødelegge usolgte klær, klestilbehør og fottøy. Forbudet gjelder også for mellomstore virksomheter fra 2030. Formålet er å forhindre sløsing med verdifulle produkter og ressursene som er brukt i produksjonen av dem.  

Ødelegging av usolgte klær, klestilbehør og fottøy er kun tillatt i bestemte tilfeller, inkludert om de er farlige, skadelige, forfalskede, krenker andres immaterielle rettigheter eller avvises av veldedige organisasjoner mv. Som hovedregel skal usolgte klær, klestilbehør og fottøy i stedet selges (for eksempel til rabatterte priser eller i alternative markeder), doneres til veldedige organisasjoner eller sosiale foretak eller gjenbrukes.  

Reglene følger av økodesignforordningen. Forordningen er vurdert som EØS-relevant, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen.   

Les mer her.