Fersk avgjørelse fra Høyesterett om foreldelse av pensjonskrav

7. september 2023 avsa Høyesterett dom i en sak som gjaldt et krav fra arbeidstaker om etterinnmelding i arbeidsgivers ytelsespensjonsordning. Høyesterett fastslo at kravet var foreldet. Det har lenge vært uklart om slike krav på etterinnmelding i det hele tatt kan «gå ut på dato», og spørsmålet har særlig vært omdiskutert for etterinnmelding i ytelsespensjonsordninger. Dommen innebærer derfor en viktig avklaring.

Sakens bakgrunn

Saken gjaldt en kirkemusiker som i mange år hadde spilt i Ishavskatedralen. Dette arbeidet hadde kirkesognet feilaktig ansett som et oppdrag, mens musikeren i realiteten hadde vært arbeidstaker. Tidligere i år ble det rettskraftig avgjort at han hadde vært arbeidstaker i kirkesognet siden 2013. Musikeren krevet at kirkesognet skulle etterinnmelde ham i sognets tjenestepensjonsordning, med virkning tilbake til samme tidspunkt. Spørsmålet i saken var om dette kravet var foreldet.  

Høyesteretts vurdering

Høyesterett konkluderte med at plikten til innmelding i en slik pensjonsordning henger så tett sammen med at kirkesognet ved innmelding må betale pensjonspremie at kravet på innmelding må anses som en såkalt «fordring». Slike fordringer foreldes etter foreldelseslovens alminnelige treårsfrist. Musikeren hadde derfor ikke krav på etterinnmelding i pensjonsordningen lenger tilbake i tid enn tre år.

Sakens betydning

Musikerens krav om etterinnmelding hadde grunnlag i en tariffavtale – særavtalen om pensjonsordninger for Den norske kirke. Høyesteretts avklaring vil etter vår oppfatning likevel ha betydning også for pensjonsordninger som ikke er tariffestet. Slik vi vurderer det dommen må innebære et generelt prinsipp om at krav om etterinnmelding i arbeidsgivers pensjonsordning foreldes etter de alminnelige foreldelsesreglene.

Dette vil ha praktisk betydning i saker der en arbeidstaker over en periode har vært feilklassifisert som oppdragstaker, eller av andre grunner ikke har vært innmeldt i arbeidsgivers pensjonsordning, for eksempel ved (ulovlig) innleie.

Selv om det nå er fastslått at det er en grense for hvor langt tilbake i tid det kan kreves etterinnmelding, vil vi understreke at det er svært viktig at arbeidsgiver har et bevisst forhold til om personer som utfører oppgaver for arbeidsgiver gjør dette som oppdragstaker eller som arbeidstaker. Hvis man tar feil, kan det få store økonomiske konsekvenser for arbeidsgiver, som krav om etterbetaling av feriepenger, overtidsbetaling, tarifflønn, m.m. I tillegg kan det kreves etterinnmelding i pensjonsordning, men dette kravet begrenses altså av foreldelsesreglene.