Kontroll med utenlandske subsidier

 Innad i EU gjelder det i utgangspunktet et forbud mot statsstøtte. Formålet med forbudet er blant annet å unngå et subsidiekappløp mellom medlemsstatene.

Statsstøtteregelverket vil likevel ikke hindre at bedrifter som har mottatt statsstøtte i tredjeland opererer i EU/EØS-markedet. Det har vært en bekymring i EU at tredjelandssubsidier har gitt mottakerne muligheten til å kjøpe opp europeiske bedrifter og få tildelt store offentlige kontrakter på bekostning av andre som ikke mottar slik støtte. EUs nye Foreign subsidy regulation (FSR) skal motvirke denne typen konkurransevridende støtte fra tredjeland, og gjelder siden juli 2023.

Forordningen oppstiller tre virkemidler for å bekjempe virkningene av konkurransevridende subsidier fra tredjeland:

• Kommisjonen kan foreta undersøkelser på eget initiativ
• Meldeplikt ved fusjoner og oppkjøp over visse terskler
• Meldeplikt ved offentlige anskaffelser over visse terskler

Definisjonen av hva som utgjør en tredjelandssubsidie, minner mye om definisjonen av statsstøtte i EØS-avtalen, men favner muligens enda bredere. Dermed kan enhver interaksjon med offentlige myndigheter utenfor EU potensielt innebærer en tredjelandssubsidie i FSRs forstand.

Støtte gitt av norske myndigheter også omfattes av FSR. Forordningen påvirker dermed norske selskaper som opererer i EU. FSRs betydning vil være størst for norske virksomheter som inngår i et multinasjonalt konsern, og for samarbeid med slike konsern i forbindelse med store anskaffelser i EU. Samtidig gir forordningen også muligheten til å klage til EU-Kommisjonen når man for eksempel mistenker at en konkurrent har mottatt konkurransevridende subsidier.

Vi kan bistå med å håndtere alle utfordringer og usikkerheten som dette nye regelverket medfører.