CMS Kluge ved advokat Jan Magne Isaksen og advokat Erlend Aarli har representert Grieg ved behandlingen av saken for både Oslo tingrett, Borgarting lagmannsrett og i Høyesterett. Advokat Jan Magne Isaksen førte saken i Høyesterett, som sin andre prøvesak, og har med det oppnådd møterett for Høyesterett.
Saken gjaldt en avtale mellom Schenker og Grieg om flyfrakt av 76 tonn laks til en verdi til over 10 MNOK fra Liege i Belgia til Guangzhou i september 2021. Under Covid-19 pandemien var det store utfordringer med manglende kjølekapasitet i Guangzhou, og usikkerhet knyttet til om kinesiske myndigheter ville kunne innføre nye restriksjoner på kort varsel. Schenker tilbudte Grieg et spesialtilpasset transportopplegg som skulle omgå disse utfordringene. Hovedpremisset i opplegget var at laksen skulle tollklareres raskt og utleveres samme dag som ankomst i Guangzhou ved hjelp av et lokalt team i Kina, slik at det ikke var behov for kjølefasiliteter. Selve flyfrakten ble gjennomført av Ethiopian Airlines. Schenker forholdt seg under oppdraget til Air Trade Support AS, som opptrådte som agent for Ethiopian Airlines. Grieg forholdt seg utelukkende til Schenker, som en totalleverandør.
Det ble gjort flere endringer i flyfraktopplegget underveis, men Schenker forsikret gjentatte ganger om at premisset om hurtig utlevering var uendret. Etter at laksen ankom Guangzhou, ble den ikke utlevert ved ankomst, men ble stående utendørs i fire døgn i 30-35 varmegrader i påvente av smittevernstiltak. Da laksen til slutt ble utlevert til mottakerne i Kina, var store deler av laksen skadet, og holdt temperaturer opp mot 24 grader. Grieg har siden blitt møtt med krav om erstatning fra kundene i Kina, som hadde forhåndsbetalt for laksen.
Schenker sendte deretter faktura til Grieg for utlegg til flyfrakt og vederlag for oppdraget, på 3 MNOK. Grieg bestred kravet, og gjorde gjeldende at Schenker hadde vesentlig misligholdt flyfraktavtalen. Schenker tok deretter ut stevning for Oslo tingrett med krav om betaling.
Schenker fastholdt for Oslo tingrett og senere Borgarting lagmannsrett, at Schenker kun hadde opptrådt som en formidler, og at Schenker hadde opptrådt kontraktsmessig. Eventuelle erstatningskrav måtte etter Schenkers syn rettes mot Ethiopian Airlines. Schenker viste også til ansvarsbegrensninger i ulike standardvilkår, som Schenker påsto at var gjeldende i avtaleforholdet til Grieg. Schenker påsto også at Grieg hadde reklamert for sent, at det ikke var grunnlag for heving, og at det uansett måtte gjøres fradrag for berikelse i hevingsoppgjøret.
Både tingretten og lagmannsretten kom til at Schenker hadde opptrådt som og var ansvarlig som kontraherende fraktfører, med ansvar også for egne underleverandører som Air Trade Support AS og Ethiopian Airlines. Begge instanser konkluderte med at Schenker hadde vesentlig misligholdt flyfraktavtalen, og begått et grovt kontraktsbrudd overfor Grieg. Både tingretten og lagmannsretten mente at det var grunnlag for heving, og at Grieg ikke hadde oppnådd noen berikelse av det mislykkede fraktoppdraget. Både tingretten og lagmannsretten avviste at noen av de påberopte standardvilkårene kunne frita Schenker for ansvar, og fant at Grieg hadde reklamert i tide. Grieg ble for både tingretten og lagmannsretten frifunnet for Schenkers betalingskrav.
Schenkers anke til Høyesterett ble tillatt fremmet for spørsmålet om adgangen til heving av en avtale om flyfrakt med tilbakevirkende kraft (retroaktiv heving).
Høyesterett fant at vilkårene for retroaktiv heving er strenge, og at det kreves mer enn et vesentlig kontraktsbrudd. Transportørens mislighold må ifølge Høyesterett være så omfattende at frakttjenesten ikke har noen, eller bare helt begrenset verdi for tjenestemottakeren, eller innebære at formålet med tjenesten blir vesentlig forfeilet. Heving med tilbakevirkende kraft er ut fra dette forbeholdt de særlig grove misligholdssituasjonene, herunder der transportøren har utvist grov skyld. I hevingsvurderingen har det også betydning om kontraktsbruddet effektivt kan sanksjoneres gjennom andre misligholdsbeføyelser.
Også Høyesterett fant at Schenker hadde begått et grovt kontraktsbrudd. Høyesterett viste til at Schenker ikke ivaretok den grunnleggende avtaleforpliktelsen i flyfraktavtalen, og til at Schenker før avgang mottok informasjon som tilsa at det var usikkerhet om forholdene ved ankomst, og at det var klanderverdig av Schenker å ikke videreformidle denne til Grieg.
Høyesterett fant imidlertid at ettersom Griegs kunder hadde forhåndsbetalt for laksen, og deres krav mot Grieg ikke var gjort opp enda, var det fortsatt uklart hvilke direkte økonomiske virkninger kontraktsbruddet ville få for Grieg. Et restitusjonsoppgjør ville i en slik situasjon bli usikker og komplisert, og Høyesterett pekte på at erstatning ville være en mer egnet og adekvat misligholdsbeføyelse.
Høyesterett kom derfor, i motsetning til tidligere instanser, til at de strenge vilkårene for å heve fraktavtalen med tilbakevirkende kraft ikke var oppfylt, selv om Schenkers kontraktsbrudd måtte karakteriseres som grovt. Det var etter Høyesteretts syn heller ikke grunnlag for prisavslag, ut fra samme betraktninger.
Dommen fra Høyesterett avklarer og presiserer at vilkårene for heving av flyfraktavtaler etter at flytransporten er gjennomført er strenge, og avgjørelsen vil kunne ha betydning for hevingsadgangen med tilbakevirkende kraft for tjenesteavtaler også utenfor transportretten. Avgjørelsene fra underinstansene kan også være et bidrag til avklaring av ansvarsforhold i spedisjonsbransjen, hvor speditører nok i større grad har basert seg på et begrenset ansvar som formidlere.
