Nye lover, forarbeider og lovforslag
DORA-loven trådte i kraft 1. juli 2025
Lov om digital operasjonell motstandsdyktighet i finanssektoren (DORA-loven) trådte i kraft den 1. juli 2025, og gjennomfører forordning (EU) 2022/2554 (DORA) og direktiv (EU) 2022/2556 i norsk rett.
DORA oppstiller blant annet krav til foretakenes IKT-risikostyring, hendelsesrapportering, testing, avtaler om bruk av IKT-tjenester og oppfølging av IKT-leverandører. Foretakene blir pålagt større krav til dokumentasjon av hvordan de håndterer digitale trusler og driftsavbrudd, og forsikringsforetak må vurdere om egne systemer bør styrkes eller tilpasses for å møte de nye kravene.
- Les mer her
Finanstilsynet har utarbeidet veiledere for hendelsesrapportering og melding av IKT-tjenesteavtaler i henhold til DORA.
- Les veilederne her
Endringer i bilansvarslova – skadelidtes rett til erstatning når forsikringsselskapet er under konkurs- eller likvidasjonsbehandling
Stortinget har nylig vedtatt endringer i bilansvarslova som gjennomfører endringsdirektiv til motorvognforsikringsdirektivet (EU) 2021/2118. Gjennomføringen innebærer en ny § 10a i Bilansvarsloven som skal gi skadelidte rett til erstatning fra et nasjonalt erstatningsorgan i tilfeller der den skadevoldende motorvognens forsikringsselskap er under konkurs- eller likvidasjonsbehandling. Det er foreløpig uavklart når lovendringen trer i kraft.
- Se lovendringen her
Ny finanstilsynslov og -forskrift trådte i kraft 1. april 2025
Den nye finanstilsynsloven trådte i kraft 1. april 2025, og erstatter lov om tilsyn med finansforetak mv. fra 1956. Finansdepartementet fastsatte den 27. mars 2025 forskrift til finanstilsynsloven, som trådte i kraft samtidig med loven. I samsvar med ny finanstilsynslov opprettes det en ny klagenemnd, Finanstilsynsklagenemnda, som vil behandle klager på enkeltvedtak fattet av Finanstilsynet.
- Les mer her
Nytt fra rettspraksis
HR-2025-978-A: Prinsippsak om erstatning for fremtidig inntektstap ved yrkesskader
Høyesterett avsa 23. mai 2025 dom om beregningsgrunnlaget for utmåling av erstatning for framtidig inntektstap etter yrkesskadeforsikringsloven. Dommen inneholder klargjørende uttalelser om når det kan gjøres unntak fra standardiserte erstatningsregler etter loven.
En serviceingeniør var blitt 100 % arbeidsufør på grunn av en arbeidsulykke, og mente at det fremtidige inntektstapet måtte fastsettes på bakgrunn av en individuell utmåling etter skadeerstatningslovens regler. Forsikringsselskapet mente på sin side at erstatningen måtte fastsettes på ordinær måte i henhold til forskrift om standardisert erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring. Forskriftens inntektsgrense på 10G innebar at skadelidte ville få utbetalt en langt lavere erstatning enn ved individuell utmåling.
Høyesterett konkluderte med at yrkesskadeforsikringsloven § 3 ikke ga grunnlag for noen individuell utmåling av erstatningen, og det var heller ikke grunnlag for å gjøre unntak fra forskriftens regler om standardisert erstatning. Høyesterett konstaterte at risikoen for underkompensasjon på grunn av forskriftens inntektsgrense på 10 G forelå da forskriften ble vedtatt, og at standardiserte regler noen ganger vil føre til at skadelidte får lavere erstatning enn det faktiske tapet. Selv om skadelidte kom særlig uheldig ut, var det ikke grunnlag for å gjøre unntak fra forskriften i skadelidtes tilfelle.
- Les dommen her
LB-2024-184938: Forsikringsselskapets avviklingsplikt av kundeforhold etter hvitvaskingsloven § 24 fjerde ledd.
Borgarting lagmannsrett avsa 30. juni 2025 dom om Ifs adgang etter hvitvaskingsloven til å avslutte kundeforholdet med to smoltselskaper.
I kjølvannet av Russlands invasjonskrig mot Ukraina hadde selskapene blitt formelt overdratt fra et russisk konsern til et norsk selskap. Hovedaksjonæren i det russiske konsernet var personlig sanksjonslistet, og det forelå flere momenter rundt overdragelsen som etter forsikringsselskapets syn skapte tvil om hvorvidt formaliteten var i samsvar med realiteten.
If varslet om opphør av forsikringer 25. mai 2023. Smoltselskapene tok derfor ut forføyningssak med krav om at If inntil videre skulle forbys å avvikle selskapenes forsikringer. Forføyningssaken ble først ikke tatt til følge av tingretten, før lagmannsretten nedla midlertidig forføyning i tråd med selskapenes påstand. Etter anke fra If, ble lagmannsrettens avgjørelse opphevet av Høyesterett i HR-2024-761-A. Partene ble deretter enige om at smoltselskapenes forsikringer skulle løpe videre i påvente av utfallet i hovedsaken.
Et hovedspørsmål for lagmannsretten var hvorvidt tvilen om reelt eierskap var tilstrekkelig til at If ikke kunne oppfylle sine forpliktelser til kundekjennskap etter hvitvaskingsloven § 13 tredje ledd. Lagmannsretten la her til grunn at det ikke foreligger noen begrensninger i domstolenes rett til å overprøve om den rapporteringspliktiges plikt til kundekjennskap er oppfylt eller kan oppfylles. I den konkrete vurderingen kom lagmannsretten videre til at If hadde begrunnet tilstrekkelig tvil, og at alle rimelige tiltak for å avklare tvilen var gjennomført. Lagmannsretten kom også til at det var påvist tilstrekkelige holdepunkter for mistanke om hvitvasking slik at unntaket i hvitvaskingsloven § 13 tredje ledd fjerde setning ikke var aktuelt.
På denne bakgrunn kom lagmannsretten til at If hadde en avviklingsplikt etter hvitvaskingsloven § 24 fjerde ledd, og at denne avviklingsplikten utgjorde grunnlag for avbrytelse av forsikringsforholdet i forsikringstiden, jf. FAL § 3-7.
- Les dommen her
LB-2024-41554: Ansvarsforsikring – forsikringsselskapets krav på erstatning og regress fra daglig leder og styreleder i aksjeselskap på grunnlag av misligholdt meldeplikt
Borgarting lagmannsrett tok stilling til et ansvarsforsikringsselskaps krav på erstatning og regress mot daglig leder og styreleder på grunnlag av misligholdt meldeplikt.
Tryg Forsikring hadde dekket kostnader for gulvskader etter arbeider på varmepumpeanlegg i privat bolig. Tryg fremsatte deretter krav om regress mot Elektro Finro, som var det skadevoldende selskapet. Elektro Finro hadde ansvarsforsikring hos Protector Forsikring, men overholdt ikke fristen for å melde forsikringstilfellet innen ett år i henhold til FAL § 8-5. Selskapet mistet dermed retten til dekning under ansvarsforsikringen, men Trygs regresskrav var likevel i behold i medhold av FAL § 7-6 (4) annet punktum. Protector utbetalte derfor til Tryg, og fremsatte krav om regress mot Elektro Finro. Protector fikk medhold i regresskravet hos Finansklagenemnda, men Elektro Finro betalte ikke og Protector tok derfor ut stevning for tingretten. I forbindelse med stevningen fremmet Protector også samme regresskrav mot styreleder og daglig leder i selskapet.
Tingretten slo fast at Protector hadde et regresskrav mot Elektro Finro, men frifant styreleder og daglig leder. Elektro Finro anket ikke avgjørelsen, men etter tingrettens avgjørelse ble det åpnet konkurs i selskapet. Spørsmålet for lagmannsretten var derfor om styreleder og daglig leder i selskapet kunne holdes ansvarlig på grunnlag av manglende melding. Protector hadde anført flere grunnlag for ansvar, men alle ble avvist av lagmannsretten. Av særlig interesse er kanskje lagmannsrettens drøftelse av styreansvaret. Retten tok her ikke stilling til ansvarsgrunnlaget, fordi retten mente det uansett ikke var relevant årsakssammenheng mellom den manglende meldingen (som den ansvarsbetingende handling) og Protectors tap.
- Les dommen her
LG-2024-26221: Styreansvar – Erstatningskrav mot styreleder og forsikringsselskap
Gulating lagmannsrett behandlet sak om erstatningskrav mot en styreleder og forsikringsselskapet hvor styrelederen hadde tegnet styreansvarsforsikring.
Lagmannsretten kom til at styrelederen hadde opptrådt erstatningsbetingende uaktsomt, og styreleder ble idømt erstatningsansvar for mer enn kr 120 millioner. Tryg, som var styreleders forsikringsselskap, ble idømt solidaransvar for kr 30 millioner, som utgjorde hele forsikringssummen.
Tryg gjorde, med henvisning til vilkårene, forgjeves gjeldende at det ved fastsettelsen av den samlede erstatningsplikten måtte gjøres fradrag for Trygs egne sakskostnader, dekning av sikredes sakskostnader og renter slik at Trygs totale ansvar var begrenset til forsikringssummen. Lagmannsretten var ikke enig i dette, og mente bl.a. at reelle hensyn tilsa at avtalen ikke kunne tolkes slik tilgjengelig forsikringssum bl.a. skulle være betinget av forsikringsgivers prosessvilje.
Avgjørelsen ble anket til Høyesterett, men slapp ikke inn til behandling.
- Les dommen her
Andre trender
Utviklingstrekk nemndspraksis:
FinKN 2025-380: Påkjørsel av elektrisk skateboard – unntak for ansvar som fører av motorvogn
Finansklagenemnda har behandlet spørsmål om et forsikringsforetak var ansvarlig for skade etter at sikrede ble påkjørt av elektrisk skateboard. Forsikringen unntok for skade påført av motorvogn, og nemnda måtte ta stilling til om unntaket kom til anvendelse selv om elektrisk skateboard ikke var klassifisert som «motorvogn» etter bilansvarslova da skadetilfellet inntraff i 2019.
Nemndas flertall kom til at unntaket kom til anvendelse. Det ble vist til at unntaket i vilkårene kun omfattet «motorvogn» uten referanse til bilansvarsloven. Det avgjørende for unntakets anvendelse var derfor om elektrisk skateboard falt innenfor ordlyden «motorvogn», heller enn om den aktuelle innretningen på skadetidspunktet var omfattet av bilansvarsloven.
- Les avgjørelsen her
FinKN 2025-25: 100 % avkortning av forsikringsutbetaling og oppsigelse av forsikring som følge av brudd på opplysningsplikt
Finansklagenemnda behandlet krav om utbetaling under motorvognforsikring etter viltpåkjørsel. Under taksering av skadene ble det oppdaget at bilen var trimmet. Som følge av dette avkortet forsikringsforetaket erstatningen i sin helhet og sa opp forsikringen på grunnlag av brudd på opplysningsplikten, jf. FAL § 4-2, jf. §§ 4-1 og 4-3.
Nemndas flertall ga forsikringsforetaket medhold. Selv om foretaket ikke kunne dokumentere at det hadde stilt spørsmål om bilen var trimmet ved avtaleinngåelsen, ble det lagt avgjørende vekt på at forsikringstaker på eget initiativ plikter å opplyse om særlige forhold som vedkommende må forstå er vesentlige for risikovurderingen. Avgjørelsen viser at foretaket kan beslutte full avkortning selv om bruddet på opplysningsplikten ikke har noen faktisk sammenheng med forsikringstilfellet.
- Les avgjørelsen her
Retningslinjer fra Finanstilsynet:
Oppjustering av minstekravet til ansvarsforsikringssum for forsikringsformidlere
Finanstilsynet fastsatte den 27. juni 2025 endringer i forsikringsformidlingsforskriften § 3-1, som innebærer en økning i minstekravet til beløpsmessig størrelse på lovpålagt ansvarsforsikring for forsikringsformidlere. Regulering av forsikringssummene skal skje innen 18. august 2025. Finanstilsynet uttaler at de forventer at forsikringsformidlingsforetak som ikke oppfyller de nye kravene til ansvarsforsikring innretter seg innen fristen.
- Les mer her
Ny Solvens II-rapporteringsfrist for forsikringsforetak per Q2 2025
Finanstilsynet har besluttet å utsette fristen for Solvens II-rapporteringen til 11. august 2025. Bakgrunnen er at Finans Norge og Pensjonskasseforeningen har bedt om utsatt frist som følge av sommerferieavvikling.
Fristen for rapportering for forsikringsforetak på foretaksnivå for Q2 2025 er utsatt fra 4. august til 11. august 2025. I tillegg er fristen for rapportering av nøkkeltall for første halvår 2025 utsatt fra 30. juli til 11. august 2025.
- Les mer her
Finanstilsynet advarer mot forsikringstjenester fra Romarine AS
Finanstilsynet fattet den 4. mars 2025 vedtak om stans av ulovlig virksomhet mot Romarine AS (også omtalt som Ro Marine AS), som følge av at selskapet har tilbudt forsikrings- og forsikringsformidlingstjenester uten å ha konsesjon. Finanstilsynet har også gått ut med en offentlig advarsel mot å inngå avtaler med Romarine AS.
Ettersom Romarine AS ikke har hatt konsesjon som forsikringsforetak, er forsikringer utstedt av selskapet ugyldige.
- Les advarselen her
