Rentekutt – hva betyr det i praksis?
Norges Bank komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet 17. september 2025 å sette ned styringsrenten fra 4,25 til 4,00 prosent og varsler en forsiktig normalisering. Målet er å få prisveksten tilbake mot 2 prosent uten å bremse økonomien unødig. Norges Bank fremhever at det er usikkerhet om den videre økonomiske utviklingen, og viser til at uforutsigbare rammer for internasjonalt samarbeid og handel skaper usikkerhet om inflasjons- og vekstutsiktene både ute og hjemme.
For långivere og låntakere betyr rentekutt gradvis lavere finansieringskostnader og bedre refinansieringsmuligheter. I bankene kan lavere rente gi ny utlånsvekst, men effekten avhenger av innskuddskonkurranse og prising i pengemarkedet. I obligasjonsmarkedet løftes ofte kursene på fastrenteinstrumenter når styringsrenten faller, noe som kan styrke emisjonsvinduet. Samtidig er usikkerheten internasjonalt fortsatt betydelig, noe som taler for nøktern risikostyring og tydelige lånevilkår, inkludert gjennomtenkt rentesikring. Neste rentebeslutning offentliggjøres 6. november 2025.
Oljefondets halvårsrapport og klimahandlingsplan – klimarisiko er finansiell risiko
Statens pensjonsfond utland melder i sin halvårsrapport for 2025 en 5,7 prosent avkastning i første halvår, med oppgang i aksjer og renter og sterk utvikling i fornybar infrastruktur. Dette bekrefter en bredere risikovilje i markedet og kapitalflyt mot solide, kontantstrømssterke prosjekter – særlig innen energi og infrastruktur. Dette kan bety at det er god etterspørsel etter oversiktlige kredittstrukturer. Samtidig er det viktig med transparens og robust rapportering – siden aktører med troverdige overgangsplaner belønnes.
Klimahandlingsplan 2030
«Climate risk is financial risk.» (Oljefondets klimahandlingsplan 2030)
Oljefondets nye klimahandlingsplan ble publisert 22. oktober og gjør klimarisiko til en enda tydeligere del av hvordan risiko styres og kapital fordeles. Planen vektlegger en mest mulig systematisert og gjennomarbeidet overgang i økonomien, mer systematisk testing av porteføljer mot ulike klimascenarier og en klarere kobling mellom hvor gode selskapenes overgangsplaner er og hvor lett de får tilgang på kapital. For markedet innebærer dette at både fysisk klimarisiko og overgangsrisiko i større grad vil påvirke prisingen: forretningsmodeller uten troverdige omstillingstiltak må betale høyere kapitalkostnader, mens selskaper med konkrete og gjennomførbare mål kan få bedre vilkår.
Planen støtter bred bruk av internasjonale rapporterings- og målestandarder. Det kan gi mindre informasjonsstøy og gjøre tall mer sammenlignbare på tvers av markeder. Over tid kan dette åpne for flere emisjoner innen grønne og overgangsrelaterte prosjekter, men med tydeligere krav til åpenhet og metode. For banker og obligasjonsinvestorer gir dette bedre grunnlag for å prise risiko riktig – og mindre rom for grønnvasking eller løse rammer uten konkrete milepæler.
Mer aktiv oppfølging av selskaper og bevisste porteføljevalg kan gi større kursutslag i enkelte aksjer og obligasjoner, men bidrar samtidig til bedre spredning av risiko totalt sett.
«We therefore look to remain consistent in the messages we give as a shareholder, and our approach recognises that decarbonisation takes place in the real world, not in portfolios.» (Oljefondets klimahandlingsplan 2030)
I planen fremheves det at Oljefondet har etterspurt porteføljeselskaper med høye utslipp om å innføre net zero-targets innen utgangen av 2050, og alle porteføljeselskaper om å innføre konkrete utslippsmål senest innen utgangen av 2040.
For låntakere og utstedere er budskapet tydelig: finansieringskostnaden vil i større grad avhenge av kvaliteten på overgangsplaner og mål. Tydelige og realistiske mål for utslipp og klimapåvirkning, god forankring i styret og pålitelige data blir sentrale for bankenes kredittvurdering og investorers mandatkrav. For långivere betyr dette mer presis prising, klarere covenants knyttet til milepæler og større vekt på scenario- og sensitivitetsanalyser i kredittbeslutninger.
Svingende laksepris krever robust finansiering
Eksportprisen for fersk/kjølt laks lå i uke 41 rundt 75 kroner kiloen, ned ca. 3 prosent fra uken før, men fortsatt over fjorårets nivå. Samtidig økte volumene for fersk/kjølt laks, mens frossenvolumer falt. Vi ser at pris og volum svinger betydelig uke for uke – drevet av sesong, logistikk og etterspørsel i nøkkelmarkedene. Hva betyr slike svingninger egentlig for finansieringsbildet?
- Mer fleksible lånebetingelser: sesongtilpassede terskler og rom for svingninger i nøkkeltall reduserer risiko for brudd på nøkkeltallsforpliktelser («covenants»).
- Sterkere arbeidskapital-løsninger: trekkfasiliteter (RCF) og lager-/fordringsfinansiering (ABL) kan dempe effekten av variert slaktehastighet og logistikk.
- Risikodifferensiert prising og sikkerhetspakke: vilkår bør reflektere aktørens kostnadsnivå, kontraktsdekning og biologisk risiko.
- Åpenhet og sikring: tydelig rapportering på biomasse og kost samt gjennomtenkt pris- og valutasikring, gjør strukturen mer robust og kan gi bedre prising.
- For oppdrettsselskaper kan en helhetlig finansieringsplan – med riktig kombinasjon av sikring, fleksibilitet og rapportering – normalt gi lavere totalkostnad og bedre tilgang til kapital.
Overgangslån og verdipapirisering – verktøy for omstilling og kapasitet
LMA har publisert en ny veileder som inneholder konkret og detaljert informasjon om hvordan det kan bli enklere å finansiere konkrete klimatiltak i virksomheter med høye utslipp, også når tiltakene ikke er grønne (LMAs guide to Transition Loans, October 2025). Kravene som oppstilles i LMA-veilederen er tydelige: en må ha en troverdig plan for utslippskutt, en klar beskrivelse av hva lånet skal brukes til, en god prosjektutvelgelse og separat oppfølging av midler og transparent rapportering. Målet er, ved å følge handlingstiltakene i denne veilederen, å skape mer forutsigbarhet og bedre kvalitet i dokumentasjonsprosessen – noe som kan gi lavere kapitalkostnad for egnede prosjekter. Overgangslån kan være aktuelt for norske aktører som har høye utslipp.
Verdipapirisering – hva foreslår EU og hva mener LMA?
Verdipapirisering betyr at banker og andre långivere samler mange lån i en «pakke» og selger rettighetene til kontantstrømmene videre til investorer. Slik flyttes risiko bort fra bankenes balanser, og bankene frigjør kapital til å gi nye lån. EU foreslår nå å oppdatere disse reglene for å gjøre prosessen tryggere og enklere (Commission proposes measures to revive the EU Securitisation Framework, 17. juni 2025). Hovedformålet er med endringene er å få et mer effektivt og tillitvekkende marked og større utlånskapasitet.
I Norge har dette markedet vært mindre aktivt enn i andre europeiske land, men 1. august 2025 ble Regelverket for verdipapirisering, Forordning (EU) 2017/2402 gjennomført i norsk rett gjennom finansforetaksloven, og det forventes en økning i dette markedet fremover.
Hva mener LMA? LMA har publisert et notat (Recommendations for further improving the EU Securitisation Framework Proposals, 17. september 2025) hvor EUs forslag kommenteres i detalj. LMA støtter hovedretningen, men mener EU bør gå lenger for å få et mer velfungerende verdipapiriseringsmarked. LMA påpeker blant annet på at det europeiske verdipapiriseringsmarkedet i dag kun utgjør omlag 17 prosent av størrelsen på det amerikanske. Et tydelig og proporsjonalt regelverk er derfor viktig for å kanalisere mer global kapital inn i Europa, og LMA kommer med flere konkrete forslag til hvordan regelverket kan tilrettelegge for nettopp dette, bla. ved å tillate at forvaltere utenfor EU også kan fungere som «sponsor».
Vi går inn i en periode med gradvise rentekutt, men fortsatt usikkerhet. Det gir muligheter for bedre finansieringsbetingelser, samtidig som kravene til ryddige strukturer og god rapportering skjerpes. For låntakere og långivere – fra industri og eiendom til sjømat – handler det nå om å kombinere fleksibilitet med disiplin: tydelige låneformål, realistiske nøkkeltall og forutsigbar informasjonsflyt. Slik styrkes både bankdialogen og tilgangen til kapitalmarkedet.
Vi bistår jevnlig med strukturering av lånebetingelser, verdipapirisering og bærekraftslinkede finansieringsformer – og har særlig erfaring mot sjømat og annen eksportindustri. Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat!
