Forbud mot markedsføring av usunn mat rettet mot barn
Den 25. oktober 2025 trådte forskriften som forbyr markedsføring av visse næringsmidler særlig rettet mot barn i kraft. Formålet med forskriften er å beskytte barn mot helsemessig uønsket markedsføring, og på den måten forebygge kostholdsrelaterte helseplager og sykdommer. Produktene som er omfattet av forskriften er listet opp i forskriftens Vedlegg I, som blant annet inkluderer sjokolade, kjeks, spise-is, og annen snacks.
Det er kun markedsføring særlig rettet mot barn som er forbudt etter forskriften. Enkelte former for markedsføring vil etter forskriften alltid anses for å være særlig rettet mot barn, blant annet utdeling av smaks- eller vareprøver til barn. For annen type markedsføring må det foretas en helhetsvurdering hvor flere momenter har betydning, for eksempel hva slags produkt det er snakk om, hvilken presentasjonsform markedsføringen har, og tid og sted for markedsføringen.
Forskriften oppstiller også enkelte unntak fra markedsføringsforbudet. Praktisk viktig er unntakene for sponsing til ideelle formål (bortsett fra bidrag med de mest usunne produktene i næringsmiddelkategori 1-5 i Vedlegg I), samt bruk av sponsors navn og varemerker (bortsett fra varemerker som gjelder konkrete produkter i forskriftens Vedlegg I).
Det er Helsedirektoratet som fører tilsyn med at forskriften overholdes. Helsedirektoratet har publisert et rundskriv til forskriften som gir en veiledning for hvordan forskriften skal forstås og praktiseres. Rundskrivet kan leses her.
Produsentansvar for produsenter av engangsprodukter i plast
Nye regler om produsentansvar for bestemte engangsprodukter i plast ble en del av avfallsforskriften gjennom nytt kapittel 7A 12. november 2025. Reglene gjelder visse engangsprodukter innenfor produktkategoriene matbeholdere, fleksibel innpakning, drikkevarebeholdere, drikkebegre, bæreposer, våtservietter, tobakksprodukter med filter og ballonger. Formålet er å forebygge og redusere miljøpåvirkningen fra engangsprodukter av plast og å bidra til en sirkulær økonomi.
Produsenter av engangsprodukter skal dekke en andel av kommunenes kostnader til opprydding, transport og behandling av slike produkter. Videre skal produsenter (unntatt produsenter av våtservietter og ballonger) dekke en andel av kommunenes kostnader ved innsamling av produkter som er kassert i avfallsbeholdere på offentlig sted, inkludert kostnader til infrastruktur, drift av innsamlingssystem, transport og behandling av avfall. Produsenter (unntatt produsenter av tobakk) skal i tillegg sørge for at det gis informasjon til forbrukere som kan bidra til ansvarlig forbrukeradferd og reduksjon av forsøpling. Merk at en «produsent» ifølge forskriften er «enhver som ervervsmessig bringer i omsetning engangsprodukter av plast», slik at for eksempel importører av aktuelle engangsprodukter skal overholde kravene.
Produsentene er forpliktet til å være medlem i et produsentansvarsselskap som skal oppfylle produsentansvaret på vegne av medlemmene.
Ifølge Klima- og miljødepartementet gjelder kostnadsdekningen fra 1. januar 2027, med første utbetaling til kommunene innen 1. oktober 2028.
Kapittel 7A av avfallsforskriften er tilgjengelig her.
En reduksjon av antallet omfattede virksomheter etter bærekraftsdirektivet (CSRD)
Gjennom Omnibus I foreslo EU-kommisjonen i februar 2025 omfattende endringer og forenklinger av blant annet bærekraftsdirektivet (CSRD). EU-kommisjonen foreslo blant annet en betydelig reduksjon av antallet virksomheter som skulle omfattes av CSRD, med et krav om mer enn 1000 ansatte og enten mer enn 50 millioner euro i netto omsetning eller 25 millioner euro i balansesum for å være omfattet av regelverket. En slik reduksjon ville innebære en reduksjon på omtrent 80 % sammenlignet med dagens regler.
9. desember inngikk Rådet og Parlamentet en politisk avtale som blant annet innebærer at terskelen for å være omfattet av CSRD økes ytterligere – til et krav om mer enn 1000 ansatte og mer enn 450 millioner euro i netto omsetning. De ble også enige om å enige om å unnta finansielle holdingselskaper fra direktivets virkeområde, og å innføre en overgangsordning for virksomheter som var rapporteringspliktige fra 2025 for regnskapsåret 2024.
Virksomhet tilknyttet havbunnsmineraler satt på vent ut inneværende stortingsperiode
I forbindelse med forhandlingene om statsbudsjett, har budsjettpartnerne Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Miljøpartiet de Grønne, Rødt og Sosialistisk Venstreparti blitt enige om at Norge sier nei til utvinning av havbunnsmineraler ut inneværende stortingsperiode (ut 2029). Dette innebærer en utsettelse av oppstarten på det som kan bli en viktig næring for Norge i fremtiden.
Havbunnsmineralloven ble vedtatt 1. juli 2019, og siden har Norge åpnet opp for tilhørende virksomhet, samt vedtatt forskrifter til loven. Gyldigheten av beslutningen om åpning ble gjenstand for et ugyldighetssøksmål anlagt av Verdens Naturfond Norge (WWF). WWF tapte i tingretten, men saken er anket til lagmannsretten, der saken behandles i mars 2026.
Loven og tilhørende forskriftsverk er for øvrig i stor grad basert på petroleumsloven og tilhørende forskrifter. CMS Kluge har lang erfaring med å bistå i spørsmål som relaterer seg til petroleumsregelverket og tilhørende lover og forskrifter.
EUs avskogingsforordning utsettes
EUs avskogingsforordning (EUDR) skulle etter planen tre i kraft i EU 30. desember 2025. 4. desember 2025 ble Rådet og EU-parlamentet imidlertid enige om en foreløpig politisk avtale om en revisjon av forordningen, som innebærer en forenklet implementering av eksisterende regler og en utsettelse av anvendelsen av reglene med ett år for store virksomheter og ett og et halvt år for små og mellomstore virksomheter.
Formålet med forordningen er å redusere EUs bidrag til avskoging, skogforringelse, klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold. Forordningen omfatter storfe, kakao, kaffe, oljepalme, gummi, soya og tre, samt produkter som er laget av eller inneholder slike råvarer. Den inneholder et forbud mot å gjøre tilgjengelig på EU-markedet eller eksportere produkter som ikke er (1) «avskogingsfrie», (2) produsert i samsvar med relevant regelverk i produksjonslandet og (3) er dekket av en aktsomhetserklæring. Forbudet gjelder også når aktsomhetsvurderingene avdekker en ikke ubetydelig risiko for at produktet ikke er i samsvar med vilkårene.
Forordningen er ikke ennå gjennomført i norsk rett, og det ikke er kjent når reglene vil tre i kraft i Norge. Regjeringens standpunkt er at forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen, men at landbruksprodukter og regler om eksport til tredjeland holdes utenfor som følge av at det faller utenfor EØS-avtalen. Klima- og miljødepartementet har vurdert råvarene slik at tre, kaffe og gummi er innenfor EØS-avtalen, storfe, kakao og oljepalme er delvis omfattet av EØS-avtalen, og soya i sin helhet faller utenfor EØS-avtalen.
EU-kommisjonen skal evaluere forordningens virkninger og administrative byrde for mindre virksomheter og presentere en rapport innen 30. april 2026, som kan bli ledsaget av et lovforslag som hensyntar eventuelle identifiserte utfordringer. Det er derfor sannsynlig at forordningen blir revidert før den gjennomføres i norsk rett.
Avslutning av sak om aktsomhetsvurderinger og informasjonskrav etter åpenhetsloven
Forbrukertilsynet har avsluttet en sak mot Equinor ASA (Equinor), som var basert på tips fra Föreningen Greenpeace Norden. Forbrukertilsynet kom til at Equinor ikke har brutt plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger eller besvare informasjonskrav.
Saken gjaldt Equinors kobling til det israelske selskapet Delek Group Limited (Delek Group). Delek Group er største deleier av Ithaca Energy plc, som igjen eier Ithaca SP E&P Limited (Ithaca), som er samarbeidspartner i Rosebank-prosjektet.
Delek Group er oppført på FNs høykommissær for menneskerettigheters (OHCHR) database over selskaper som er involvert i bestemte aktiviteter tilknyttet israelske bosetninger i de okkuperte palestinske områdene, i form av å levere tjenester som støtter opprettholdelsen og eksistensen av bosetninger og bruk av naturressurser til næringsformål. Dette reiser særlige menneskerettslige bekymringer. Forbrukertilsynet mente derfor at det forelå stor risiko for at Delek Groups aktiviteter har negative konsekvenser for menneskerettigheter.
Hovedspørsmålet i saken var om Equinor hadde brutt åpenhetsloven ved ikke å gjøre aktsomhetsvurderinger tilknyttet Delek Groups aktiviteter.
Forbrukertilsynet kom til at Equinor ikke hadde «forårsaket» eller «bidratt til» Delek Groups negative konsekvenser, og spørsmålet var derfor om de negative konsekvensene Deltek Group var involvert i var «direkte knyttet til» Equinors forretningsvirksomhet, produkter eller tjenester.
Forbrukertilsynet understreket at det er tilknytningen mellom virksomheten og den negative konsekvensen som var avgjørende – ikke virksomhetens tilknytning til aktøren som forårsaker den negative konsekvensen.
Det var mulig å finne en kobling mellom Equinor og Delek Group gjennom eierskapsforhold, men dette var ifølge Forbrukertilsynet ikke avgjørende. Videre viste Forbrukertilsynet til at det ikke foregikk utvinning på Rosebank-feltet, slik at det på vedtakstidspunktet ikke fantes Equinor-«produkter» med potensiell tilknytning til de negative konsekvensene. Forbrukertilsynet kunne heller ikke se at det forelå en tilknytning mellom Equinors «forretningsvirksomhet» eller «tjenester» i forbindelse med Rosebank-feltet og de negative konsekvensene. Til sist mente Forbrukertilsynet at det ikke var holdepunkter for at investeringer i Rosebank-feltet stammet fra inntekter Delek Group hadde fått som følge av involvering i negative konsekvenser.
Forbrukertilsynet konkluderte derfor med at Equinor ikke hadde brutt plikten til å utføre aktsomhetsvurderinger. På samme bakgrunn kom Forbrukertilsynet også til at Equinor ikke hadde brutt plikten til å besvare informasjonskrav.
Kommende regler om utvidet produsentansvar for tekstiler
EU vedtok tidligere i år nye regler om utvidet produsentansvar for tekstiler. Det utvidede produsentansvaret innebærer blant annet at produsenter som for første gang bringer tekstiler på markedet i EU skal dekke kostnadene for innsamling, sortering og resirkulering av tekstilavfall gjennom ordninger for utvidet produsentansvar som skal opprettes av hvert medlemsland. Produsentansvaret omfatter klær, fottøy og husholdningstekstiler, og gjelder også for aktører som selger tekstiler på nett. Reglene er gjennomført i EU gjennom siste endring av avfallsdirektivet (direktiv (EU) 2025/1892).
EØS/EFTA-landene vurderer for tiden EØS-relevans og -innlemmelse, men Miljødirektoratet har kommet med en anbefaling til Klima- og miljødepartementet om hvordan reglene kan innføres i Norge. Miljødirektoratet har foreslått at reglene skal tre i kraft 1. januar 2027.
Les mer om Miljødirektoratets anbefaling her.
Forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven)
Regjeringens forslag til ny lov om justering av karbonpris ved import av varer til EØS (CBAM-loven) ble sendt på høring 24. oktober 2025. Loven skal gjennomføre EUs CBAM-forordning (forordning (EU) 2023/956) i norsk rett. Formålet med forordningen er å unngå såkalt karbonlekkasje, for eksempel ved at produkter erstattes av produkter fra bedrifter i land med mindre ambisiøs klimapolitikk og lavere prising av klimagassutslipp. Forordningen skal oppfordre land utenfor EØS til å redusere sine utslipp, blant annet ved at det blir satt en pris på utslipp fra bestemte varer som er produsert i tredjeland når de blir importert til EØS, herunder sement, elektrisitet, gjødsel, jern, stål, aluminium og hydrogen.
EØS/EFTA-landene vurderer fremdeles EØS-relevans og innlemmelse, slik at det ikke er fattet vedtak om innlemmelse av CBAM-forordningen i EØS-avtalen. Videre vedtok Rådet endringsforordning (EU) 2025/2083 29. september 2025, som endrer CBAM-forordningen. Forutsatt at det er nok informasjon om en EØS-komitébeslutning før lovforslaget skal sendes til Stortinget, vil endringsforordningen også kunne gjennomføres i CBAM-loven.
Høringsfrist er 2. januar 2026. Les mer om lovforslaget her.
EU-kommisjonen foreslår forenklinger i offentliggjøringsforordningen (SFDR)
Den 20. november 2025 la EU-kommisjonen frem forslag til endringer i forordning (EU) 2019/2088 (offentliggjøringsforordningen/SFDR). SFDR inneholder regler om hvordan aktører i finanssektoren skal gi bærekraftsinformasjon, og er gjennomført i norsk rett ved lov om offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren mv.
EU-kommisjonens forslag inngår i EUs arbeid med forenkling av regelverk på bærekraftsområdet, og innebærer forenklinger for aktørene som er omfattet av SFDR. Forslaget innebærer blant annet avvikling av krav til offentliggjøring av opplysninger på foretaksnivå, i tillegg til betydelige reduksjoner i krav om offentliggjøring av opplysninger på produktnivå. Videre er det foreslått at finansrådgivere ikke lenger skal være omfattet av forordningen.
Finansdepartementet har åpnet for å ta imot synspunkter på EU-kommisjonens forslaget fra berørte interessenter.
Les mer om lovforslaget her.
