Overtidsbetaling for deltidsansatte – ny rapport og fremdeles ingen løsning

Regjeringen nedsatte i juni 2025 en partssammensatt gruppe, bestående av representanter fra arbeidsgiversiden (NHO, KS, Virke og Spekter) og arbeidstakersiden (LO, Unio, Akademikerne og YS). Gruppen skulle vurdere spørsmålet om deltidsansattes rett til overtid for alt arbeid utover avtalt stillingsprosent (men innenfor arbeidsmiljølovens regler for arbeidstid), altså såkalt «mertid». Arbeidsgruppen avla sin rapport 15. september 2026. Den gir dessverre ingen løsning, og bærer preg av den sterke prinsipielle uenigheten mellom partene. 

Gruppen skulle vurdere betydningen av EU-domstolens avgjørelser om spørsmålet og behovet for endringer i det norske regelverket. I etterkant av de to tingrettsdommene våren 2026, som konkluderte med at den norske modellen med felles innslagspunkt for overtidstillegg for hel- og deltidsansatte utgjorde en ulovlig forskjellsbehandling av deltidsansatte, fikk arbeidsgruppen et justert mandat der det ble forutsatt at regelverket skal endres. Arbeidsgruppen skulle etter dette vurdere og foreslå regelverksendringer som forhindrer forskjellsbehandling av deltids- og heltidsansatte når det gjelder betaling for merarbeid/overtid, og som sikrer helhetlige løsninger ved å se på andre bestemmelser om deltid og relevante ordninger (for eksempel regler om fortrinnsrett for deltidsansatte og rett til redusert arbeidstid).

Arbeidsgruppen har imidlertid ikke klart å samle seg om omforente synspunkter og forslag til regelendringer. Det er tydelig at partene står langt fra hverandre både når det gjelder behovet for endringer og hvordan eventuelle nye regler bør utformes.

Arbeidstakersiden mener at rettstilstanden er avklart etter EU-domstolens avgjørelser; deltidsansatte kan ikke ha en høyere relativ terskel enn heltidsansatte for kompensasjon ved arbeid utover avtalt arbeidstid. Etter deres syn er oppgaven derfor å finne en rettslig holdbar og praktisk gjennomførbar norsk løsning, som etter deres oppfatning også vil støtte målet om større stillinger, bedre bemanningsplanlegging og mer forutsigbare arbeidsvilkår. Arbeidstakersiden fremhever også at dette har en klar side til likestilling, ettersom deltid er særlig utbredt i kvinnedominerte yrker.

Arbeidsgiversiden mener på sin side at arbeidsgruppen ikke har hatt tilstrekkelig rettslig og faktisk grunnlag for å anbefale endringer i dagens regler, at EU-domstolens avgjørelser gir begrenset veiledning for norske forhold og at dagens regler bør videreføres. De peker særlig på at en regel om overtidsbetaling for merarbeid kan få betydning for insentivene til heltidsarbeid, tilgangen til tilrettelagt arbeid og virksomheters bemannings- og konkurranseevne, og at en slik endring kan få negative konsekvenser for både arbeidstilbud, sysselsetting og kostnadsnivå. Etter deres syn vil en slik endring tvert imot svekke inkludering og likestilling, ved at terskelen inn i arbeidslivet heves.

Arbeids- og inkluderingsdepartementet har i etterkant av rapporten vist til at departementet nå skal gå grundig gjennom rapporten og starte arbeidet med et høringsnotat. Departementets standpunkt er at mye tyder på at det er nødvendig å gjøre endringer i regelverket. Tingrettsdommene fra i vår er videre anket. De endelige dommene i disse sakene vil utvilsomt også ha stor betydning både for eventuelle opparbeidede rettigheter samt rettstilstanden fremover. 

Det er ikke tvil om at eventuelle endringer i regelverket vil få konsekvenser. Forskningsstiftelsen Fafo har anslått en årlig kostand på mellom 10 og 11 milliarder kroner dersom regelverket endres slik at merarbeid skal godtgjøres som overtid. Av dette er 60 % i offentlig sektor. Ifølge rapporten utgjør andelen som jobber deltid 24 % av alle sysselsatte. Det finnes ikke offisielle statistikker for hvor mye merarbeid som utføres av deltidsansatte, men Fafo har anslått det til mellom 35- og 38 000 årsverk. 

Samtidig peker rapporten på at både arbeidsgivere og arbeidstakere i en slik situasjon vil tilpasse seg. Mulige tilpasninger kan være redusert bruk av merarbeid og økt brukt av innleie, midlertidig ansatte, tilkallingsvikarer, selvstendige oppdragstakere eller økt bemanning. Det er også pekt på at arbeidstakernes insentiver til å øke eller redusere stillingsbrøken sin vil endres. Deltidsarbeid er særlig vanlig blant studenter, og overtidsbetaling kan føre til mer begrenset tilgang på deltidsarbeid og få betydning for muligheten til å kombinere studier med arbeid.

Selv om det altså fremdeles er usikkert hva som blir de endelige konklusjonene på sikt, oppfordrer vi alle arbeidsgivere til å følge med på utviklingen. Man bør samtidig skaffe seg en oversikt over det totale deltidsarbeidet i virksomheten, omfanget av deltidsansattes eventuelle mertid, og vurdere om dagens stillingsprosenter og bemanningsplaner gjenspeiler det reelle behovet eller om det eventuelt bør gjøres endringer.