Det kommer jevnlig avgjørelser, dommer, lovgivning og annet nytt innen statsstøtterettens verden. Mye av dette påvirker Norge. Samtidig er kildene ofte internasjonale, og det kan være krevende å følge med i rettsutviklingen. Formålet med dette nyhetsbrevet er å holde enhver som er interessert oppdatert på rettsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Nyhetsbrevet utkommer annenhver måned.
Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte saker i september og oktober 2023. Det har skjedd svært mye på støttefronten de siste to månedene, blant annet to avgjørelser fra norske domstoler.
Nytt fra Norge
Statsstøtte i Høyesterett
Det er ikke ofte Høyesterett behandler statsstøtterettslige saker. Dom har nå falt i den såkalte Boligbygg-saken. Saken har vært mye omtalt. Høyesterett kom til at Oslo kommunes vedtak var ugyldig fordi Oslo kommune hadde lagt til grunn feil tidspunkt for når kjøpsavtalen kunne regnes som bindende. Eiendomsprisene hadde steget betydelig mellom avtaleinngåelsestidspunktet og bindingstidspunktet, og dette hadde derfor betydning for spørsmålet om det forelå statsstøtte.
I et omfattende obiter dictum behandlet imidlertid Høyesterett spørsmålet om ulovlig overpris kan pålegges tilbakeført, uten at det får følger for resten av kontrakten. Høyesterett uttalte at ulovlig overpris kan kreves tilbakeført. Selger kan med andre ord ikke parere med at ytelsene i et slikt tilfelle må restitueres. Høyesterett lukker likevel ikke døren for at det er mulig å kontraktsregulere et eventuelt oppgjør, men at det må tas tilbørlig hensyn til statsstøttereglene.
Noe uvanlig innga også ESA innlegg i saken i medhold av tvisteloven § 15-8.
To av forfatterne av dette nyhetsbrevet har omtalt dommen hos estatenyheter.no.
Erstatning tilkjent for brudd på statsstøtteregelverket
Norske domstoler har for første gang tilkjent erstatning for brudd på statsstøtteregelverket i en sak mellom flere treningssenterkjeder og Frogn kommune. Saken gjaldt i korte trekk kommunens drift av et treningssenter i tilknytning til et badeland i kommunen, og konkret driftstilskudd i årene 2021 og 2022. Lagmannsretten kom til at tilskuddene utgjorde ulovlig statsstøtte, og at bruddet på statsstøtteregelverket utgjorde et tilstrekkelig kvalifisert brudd på EØS-avtalen. Lagmannsretten kom også til at de konkurrerende treningssenterkjedene led et økonomisk tap, og tilkjente erstatning basert på tapet de hadde lidd som følge av kommunens støtte. Dommen er ikke rettskraftig.
Motvind for havvind igjen?
Departementet har forlenget prekvalifikasjonsfasen knyttet til utlysningen av prosjektområdene for havvind i Sørlige Nordsjø II, og gjort endringer i fremdriftsplanen for Utsira Nord. Forlengelsene er et utslag av pre-notifikasjonsdialogen med ESA.
Nytt fra ESA
Avfallshåndtering og statsstøtte
ESA har fattet vedtak i sak 135/23/COL, som gjaldt påstått støtte til Remiks-gruppen i Tromsø. Saken har pågått siden 2016, og ESA åpnet formell undersøkelsesprosedyre i 2019. Saken gjaldt flere tiltak, blant annet kjøp av tjenester til behandling av kommunalt næringsavfall. ESA kom til at kommunens kjøp ikke innebar noen støtterettslig fordel.
Nytt fra EU og EU-Kommisjonen
Interessante avgjørelser
Vi har tidligere omtalt at det har kommet flere avgjørelser fra Kommisjonen som relaterer seg til forsyningssikkerhet. Kommisjonen har nå godkjent et nytt tiltak fra danske myndigheter som skal sikre tilgang til kritiske legemidler. Tiltaket innebærer at danske myndigheter skal inngå kontrakt med en leverandør som til enhver tid skal ha lagre av kritiske legemidler. Tiltaket ble godkjent basert på Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF).
Kommisjonen har også åpnet formell undersøkelsesprosedyre i en sak som omhandler en samarbeidsavtale mellom det slovakiske postvesenet og mobiloperatøren SWAN. Vedtaket er ikke offentlig tilgjengelig ennå, men saken synes å være interessant. Ifølge informasjonen som er tilgjengelig, hadde partene inngått en avtale hvor postvesenet blant annet skulle selge SWANs tjenester, og postvesenet tilbød også tjenester til SWANs kunder. Kommisjonen er i tvil om SWAN blant annet betalte markedspris for tjenestene, og om prosessen ved å velge ut SWAN overholdt grunnleggende krav til blant annet transparens og objektivitet.
Ellers fortsetter vi å se en lang rekke vedtak basert på klima- og miljøretningslinjene (CEEAG) og TCTF.
Foreign Subsidies Regulation
Plikten til å notifisere under den såkalte Foreign Subsidies Regulation, trådte i kraft 12. oktober. Dette betyr at virksomheter som har mottatt støtte fra tredjeland, i enkelte tilfeller vil måtte notifisere oppkjøp og fusjoner og deltakelser i anskaffelsesprosedyrer. Som nevnt i tidligere nyhetsbrev, regnes Norge for å utgjøre tredjeland i forordningens forstand.
Kommisjonen har samtidig uttalt at de første klagesakene som er mottatt under forordningen, som gjelder fotballmarkedet, ikke vil bli prioritert.
Medvind for havvind?
Havvindlobbyen i har i større grad ønsket innslag av kvalitative kriterier ved støttetildelinger til havvindutbygging. Lobbyen synes å ha fått gjennomslag, etter at Kommisjonen har presentert sin «Wind Power Action Plan». Planen synes å legge opp til et større innslag av kvalitative kriterier, men det gjenstår å se om og hvordan dette blir fulgt opp i CEEAG og TCTF.
Kinesiske elbilprodusenter
Kommisjonen har iverksatt en anti-dumpingprosess knyttet til importen av kinesiskproduserte elbiler. Prosessen er ikke en del av Foreign Subsidies Regulation.
Nytt fra EU-domstolen
Statsmidler
EU-domstolen har avsagt to avgjørelser om statsmidlerkriteriet. Den ene saken gjaldt danske og svenske myndigheters kapitalinnskudd i PostNord. Kommisjonen hadde kommet til at innskuddet ikke kunne tilregnes svenske og danske myndigheter. EU-retten annullerte imidlertid Kommisjonens avgjørelse på dette punktet.
Den andre saken gjaldt en tysk ordning hvor butikker i grenseområdet til Danmark som hadde et unntak fra plikten til å ta betalt for pant på drikkevarer. Disse butikkene ble følgelig heller ikke bøtelagt for overtredelsen av plikten til å ta betalt for panten, og det ble heller ikke beregnet moms på det manglende beløpet. Kommisjonen kom til at hverken unntaket, den manglende innkrevingen og dermed manglende moms oppfylte statsmidlerkriteriet, og det forelå derfor ingen statsstøtte. EU-retten (førsteinstansdomstolen i EU) opphevet vedtaket. EU-domstolen opphevet imidlertid EU-rettens avgjørelse.
CMS i Tyskland har bistått i sakskomplekset.
Belgisk skatteordning i strid med statsstøtteregelverket
Det har den senere tid vært en lang rekke saker som har omhandlet statsstøtte og skatt. Kommisjonen har gått på en lang rekke tap i saker som omhandlet skattlegging av store, internasjonale selskaper. EU-retten har imidlertid nå endelig gitt Kommisjonen medhold i at en belgisk skatteordning var i strid med statsstøtteregelverket. Saken (T-131/16) har en omfattende forhistorie, og dette er andre gang EU-retten behandler saken. Konkret gjaldt saken en skattemessig fordelaktig behandling av multinasjonale selskaper som skapte aktivitet i Belgia. Selskaper som ikke var multinasjonale, nøt ikke godt av den samme ordningen.
Ordningen var basert på uttalelser fra belgiske skattemyndigheter, og et av spørsmålene var om slike uttalelser kunne utgjøre en støtteordning. Dette ble til slutt besvart bekreftende. EU-retten kom også til at ordningen var selektiv.
Insentiveffekt
EU-domstolen har i sak C-11/22 tatt stilling til et praktisk viktig spørsmål knyttet til insentiveffekt og såkalt «start of works». Avgjørelsen gjelder konkret miljøretningslinjene fra 2015, men vil ha overføringsverdi til andre saker, da mange retningslinjer og gruppeunntaket inneholder en bestemmelse om at det ikke vil foreligge insentiveffektiv dersom det søkes om støtte etter «start of works». EU-domstolen anlegger en relativt liberal tolkning av når «start of works» foreligger, og viser til at tidspunktet først er nådd når prosjektet er på et stadium hvor det er svært trolig at prosjektet vil bli fullført, og at prosjektet dermed var irreversibelt.
Domstolen tok også stilling flere andre spørsmål, blant annet hvilke undersøkelser medlemsstatene må foreta med hensyn til hvilket stadium prosjektet er på, og flere spørsmål knyttet til om støttemottakerne måtte ha tillatelser til å utnytte det aktuelle området.
«Land swap» i Bulgaria
I sak C-325/22 tok EU-domstolen stilling flere spørsmål i tilknytning til den såkalte «land swap»-saken fra Bulgaria. Deler av saken omhandlet en relativt konkret forståelse av foretaksbegrepet. Det interessante ved saken er etter vårt syn hvordan Domstolens forståelse av fordelsbegrepet ved beregningen av støtte som skal tilbakeføres. Kommisjonen hadde fattet et negativt vedtak, og pålagt tilbakeføring av ulovlig statsstøtte. Vedtaket åpnet for at tilbakeføringen kunne skje på grunnlag av innbetaling av differansen mellom støtte og den faktiske markedsverdien, men inneholdt ingen nærmere angivelse av kravene til beregning av markedsprisen. For å beregne markedsprisen, hadde bulgarske myndigheter lagt til grunn at verdien skulle beregnes på bakgrunn av lignende transaksjoner de siste tolv måneder for eiendommer med tilsvarende karakteristikker som den aktuelle eiendommen saken gjaldt.
Domstolen kom til at det var mulig å basere seg på en slik tilnærming, forutsatt at en slik tilnærming var i tråd med Kommisjonens negative beslutning , og at fremgangsmåten gjorde det mulig å beregne den faktiske markedsverdien.
Domstolen bekrefter i dommen også at medlemsstatene har en viss skjønnsmargin i beregningen av verdien.
Berettigede forventninger
En av de mest sentrale regler i statsstøtteregelverket – iverksettelsesforbudet – har ifølge fast rettspraksis den logiske konsekvensen at et brudd på forbudet medfører at støtten må tilbakebetales. Formålet med tilbakeføring er å gjenopprette konkurransesituasjonen slik den var før den ulovlige støtten ble gitt. Tilbakeføring av ulovlig statsstøtte er derimot ikke nødvendig hvis dette vil være i strid med et EØS-rettslig prinsipp. De generelle EØS-rettslige prinsippene som oftest påberopes i denne sammenheng er rettssikkerhetsprinsippet og prinsippet om berettigede forventinger. Det er kun berettigede forventninger skapt av et «EØS-organ» (for eksempel EU-kommisjonen eller ESA) som er relevante for å utelukke tilbakeføring.
I forente saker T‑12/15, T‑158/15 og T‑258/15 konkluderte EU-retten med at også EU-Kommisjonens svar til spørsmål stilt av medlemmer av EU-parlament er egnet til å skape berettigede forventninger. Domstolen opphevde derfor et Kommisjonsvedtak som krevde tilbakeføring av støtte, som var i motstrid med Kommisjonens tidligere uttalelser at ordningen vedtaket ikke inneholdt støtte.
Ryanair
EU-domstolen har også avgjort flere saker (C-320/21 og C-321/21) anlagt av Ryanair i forbindelse med covid19-støtte til ulike selskaper. Ryanair har angrepet en lang rekke saker mot Kommisjonens vedtak, og har gjennomgående tapt, med noen hederlige unntak. Sakene som nå er avgjort av EU-domstolen gjaldt støtte til SAS. Ryanair nådde ikke frem.
Hva skjer fremover?
TCTF – quo vadis?
I mars i år vedtok EU-Kommisjonen Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF blant venner), som blant annet inneholder betydelige midlertidige muligheter til å gi støtte til foretak rammet av høye energipriser. TCTF gjelder i utgangspunktet kun ut året. TCTFs fremtid er omstridt. Politico rapporter om konflikter mellom Tyskland og Frankrike på den ene siden, og store deler av resten av EU på den andre.
En avklaring om TCTF forlenges, og eventuelt hvordan, vil måtte kommet i løpet av året.
Det nye gruppeunntaket (GBER) kommer til Norge
Vi har tidligere omtalt at det nye gruppeunntaket (General Block Exemption Regulation, forkortet GBER) gjelder i EU. For å kunne anvendes i Norge, må det først innlemmes i EØS-avtalen. Ifølge kilder i Nærings- og fiskeridepartementet (NFD) vil ikke det skje før tidligst februar 2024. Samtidig er ikke GBER forlenget utover 2023. Støttegivere med ordninger som skal fortsette i 2024 bør derfor ta kontakt med NFD for å avklare hva som bør gjøres i perioden før nytt gruppeunntak er på plass i EØS og Norge.
