Kruse Smith-modellen døde, men stod opp igjen på tredje måneden

I en ny prinsipputtalelse av 28. mars 2022 bekrefter Skattedirektoratet tidligere forvaltningspraksis knyttet til den såkalte Kruse Smith-modellen. Modellen er en vanlig aksjeinsentivmodell, og innebærer at den ansatte betaler en andel av markedsverdien for aksjen (normalt mellom 10 og 15 %). Til gjengjeld får den ansatte kun ta del i verdistigningen hvis aksjens (fulle) markedsverdi har steget ved et senere salg. Dette skjer ved at det avtales at hele eller deler av restvederlaget, som har formen som en kreditt, ettergis hvis aksjen selges med tap. Ettergivelsen er skattepliktig som lønn på ettergivelsestidspunktet.

Den 1. januar 2022 avga Skattedirektoratet en prinsipputtalelse som skapte betydelig tvil om den skattemessige behandlingen av slike ordninger. Skattedirektoratet tok da avstand fra tidligere praksis, og la til grunn at det forelå en skattepliktig underkurs på kjøpstidspunktet når kreditten kunne ettergis hvis aksjen ble solgt med tap. Konsekvensen ble at differansen mellom det betalte og aksjens fulle markedsverdi skulle skattlegges som lønn i form av en underkurs på kjøpstidspunktet.

Direktoratets nye uttalelse av 28. mars 2022 erstatter uttalelsen av 1. januar 2022, og inneholder viktige avklaringer om betydningen av avtaler om gjeldsettergivelse ved anvendelse av Kruse Smith-modellen:

«I Kruse Smith-dommen la Høyesterett til grunn at det foreligger en kreditt. Den kreditten som etableres må etter Skattedirektoratets syn behandles som et lån. Lånet anses dermed som en del av vederlaget for aksjene.»

Ved anvendelsen av Kruse Smith-modellen skal det altså ikke skje en underkursbeskatning på kjøpstidspunktet, i motsetning til det uttalelsen av 1. januar 2022 ga uttrykk for. Direktoratet understreker videre at det ikke har betydning hvordan kreditten er omtalt mellom partene (lån, betinget vederlag, restkjøpesum e.l.). Gevinst ved etterfølgende aksjesalg vil normalt beskattes som kapitalinntekt.

Uttalelsen fra 1. januar 2022 skapte mye usikkerhet, og direktoratets nye uttalelse er avklarende og en fornuftig opprydding.

Les Skattedirektoratets uttalelse her.