Praktiske konsekvenser av Høyesteretts dom om motregningsforbud i lønn – anbefalt endring i arbeidsavtaler

Svært mange arbeidsgivere har en standardklausul i sine arbeidsavtaler om at dersom det feilutbetales for mye lønn, kan arbeidsgiver trekke (motregne) det som utbetales for mye, i senere lønnsutbetalinger til arbeidstaker. Høyesterett fastslo i en dom 20.12.21 at slike forhåndsavtaler om motregning ikke kan håndheves overfor arbeidstaker. Vi orienterte kort om dommen i vårt nyhetsbrev 21.12.21. Vi har fått spørsmål fra flere klienter om de praktiske konsekvensene av dommen og om arbeidsgiver bør endre sine arbeidsavtaler som følge av denne. Vi skal derfor i dette nyhetsbrevet redegjøre noe nærmere for disse konsekvensene og hvilke endringer i arbeidsavtalen som bør foretas.

Dommen stenger for forhåndsavtaler om at feilutbetalte beløp kan inndrives ved trekk i senere lønnsutbetalinger.

Høyesteretts fastslår i dommen at klausuler i arbeidsavtaler som innebærer at arbeidsgiver kan kreve tilbake for mye utbetalt lønn ved å trekke (motregne) i senere lønnsutbetalinger, ikke kan håndheves overfor arbeidstakerne. 

Dommen stenger ikke for at feilutbetalte beløp kan kreves tilbakebetalt.

Det er viktig å være oppmerksom på at selv om slike forhåndsavtalte motregningsklausuler ikke er bindende for arbeidstaker, betyr ikke det nødvendigvis at arbeidsgiver er avskåret fra å kreve tilbakebetaling av lønn som er feilutbetalt. Dommen gjelder primært spørsmålet om hvordan feilutbetalte beløp kan inndrives, ikke spørsmålet om arbeidsgiver kan kreve pengene tilbakebetalt. Arbeidsgiver vil fortsatt i mange tilfeller kunne kreve tilbakebetaling av slike feilutbetalinger:

For det første vil svært mange arbeidstakere frivillig samtykke til å tilbakebetale feilutbetalte beløp, uavhengig av om de er forpliktet til det. De færreste arbeidstakere ønsker å beholde penger som de egentlig ikke skulle ha mottatt.

For det andre kan arbeidsgiver ofte kreve tilbake feilutbetalte beløp, selv om arbeidstaker motsetter seg dette. Om det er grunnlag for å kreve slik tilbakebetaling, må vurderes konkret i det enkelte tilfellet. Det vil bl.a. avhenge av om arbeidstaker burde forstått at det dreide seg om en feilutbetaling, hvor lang tid som er gått fra utbetalingen skjedde til feilen oppdages, hvem som kan lastes for at feilen skjedde, m.m. 

Det har også betydning hva som står i arbeidsavtalen om adgangen til å kreve tilbake feilutbetalte beløp. Høyesteretts dom stenger ikke for at arbeidsavtalen inneholder en bestemmelse som forplikter arbeidstaker til å betale tilbake penger som er feilutbetalt. Dommen slår bare fast at det ikke kan forhåndsavtales at slike feilutbetalte beløp kan inndrives ved å trekke i senere lønnsutbetalinger. Arbeidsgivere bør derfor vurdere å endre sine standard arbeidsavtaler, slik at det klart fremgår at arbeidstaker plikter å tilbakebetale feilutbetalte beløp, jf. nedenfor. 

Hvordan kan feilutbetalte beløp nå inndrives?

Dersom arbeidsgiver konkluderer med at feilutbetalte beløp kan kreves tilbake, kan selve inndrivingen skje på ulike måter:

Det enkleste er å bli enig med arbeidstaker om at beløpet kan motregnes i fremtidig lønn. Det er ingenting i veien for å avtale slik motregning med arbeidstaker etter at feilutbetalingen har skjedd, men det forutsetter en individuell avtale med den arbeidstakeren det gjelder. Høyesteretts dom innebærer bare at forhåndsavtaler om motregning – som er inngått før feilutbetalingen fant sted – ikke er bindende.  

Alternativt kan arbeidsgiver inngå en ordinær nedbetalingsavtale med arbeidstakeren, hvis arbeidstaker samtykker til dette. 

Dersom arbeidstaker ikke aksepterer å tilbakebetale beløpet, må arbeidsgiver eventuelt inndrive kravet rettslig. 

Hvilke endringer bør gjøres i arbeidsavtalene?
Som vi skrev i vårt opprinnelige nyhetsbrev om dommen, innebærer ikke dommen at arbeidsgiver har plikt til å korrigere klausuler om motregningsrett i allerede eksisterende arbeidsavtaler. Slike klausuler kan imidlertid ikke lenger håndheves overfor arbeidstaker. Ettersom klausulene ikke kan håndheves, kan det skape uklarhet dersom klausulen fortsatt blir stående i arbeidsavtalene. Eksempelvis kan lønnsavdelingen tro at klausulen kan håndheves og dermed sette i verk lønnstrekk som det ikke er grunnlag for. Vi vil derfor anbefale arbeidsgivere å endre slike klausuler, slik at det ikke lenger står at feilutbetalte beløp kan inndrives ved motregning. Samtidig bør det fremgå av den reviderte avtalen at arbeidstaker har plikt til å betale tilbake penger som er feilutbetalt. En mulig ny formulering er eksempelvis følgende: 

«Arbeidstaker samtykker ved å undertegne denne arbeidsavtalen til at arbeidsgiver kan kreve tilbake feilutbetalt lønn eller andre feilutbetalte ytelser. 

I forbindelse med de månedlige lønnsutbetalingene skal arbeidstaker kontrollere lønnsutbetaling og lønnsslipp, for å se om det har skjedd feilutbetalinger. Dersom arbeidstaker oppdager feilutbetalinger, skal arbeidstaker umiddelbart melde fra om dette til arbeidsgiver. 

Dersom det avdekkes at det har skjedd feilutbetaling, skal arbeidstaker og arbeidsgiver søke å bli enige om hvordan tilbakebetalingen praktisk skal gjennomføres, herunder om dette skal skje gjennom avdragsbetaling, eventuelt i kombinasjon med motregning i senere lønnsutbetalinger. Hvis partene ikke blir enige om noe annet, skal beløpet tilbakebetales i like store månedlige rater over en periode på seks måneder etter at feilen ble oppdaget.»