Forkortelsen «ESG» og ordet «taksonomi» har de siste to årene vært på leppene til praktisk talt enhver aktør i det europeiske næringslivet. Fremover er det forventet at de to begrepene kommer til å få en sterkere innvirkning på næringslivet i det daglige, særlig i EU- og EØS-land. Grunnen til dette er at EUs forordning om taksonomien («Taksonomiforordningen») trådte i kraft 1. januar 2022.[1] Den norske loven som gjennomfører Taksonomiforordningen ble vedtatt 17. desember 2021, og forventes å tre i kraft første halvår 2022.[2]
Hva er taksonomien og hva er formålet med den?
EUs tanke bak taksonomien er at næringslivet i EU og EØS skal bidra til at medlemslandene klarer å nå klimamålene i Paris-avtalen. Omstillingen som kreves for å nå klimamålene er svært kapitalkrevende. Derfor ønsker EU å lage incentiver for at kapitalen skal tilflyte bærekraftige aktiviteter.
Taksonomiforordningen introduserer et klassifiseringssystem. Kort fortalt stiller Taksonomiforordningen krav til at virksomheter skal rapportere om deres virksomhet er bærekraftig i et miljø- og klimaperspektiv. Siden rapporteringskravene er standardiserte og detaljerte, forventer man at rapporteringen blir lik i hele EU/EØS. Målsettingen er at epler blir sammenlignet med epler – ikke med pærer. Videre ønsker forordningen å bidra til å unngå ‘grønnvasking’ av ikke-bærekraftige aktiviteter. Taksonomien er med andre ord for investorene og innkjøperne det som for eksempel Svanemerket er for forbrukerne. Klassifiseringen i taksonomien vil fungere som et verktøy – eller som en merkelapp om du vil – som skal sørge for at kapital og kunder søker mot de aktivitetene og leverandørene som skårer best!
Finansinstitusjoner og store private og offentlige virksomheter vil selv bli underlagt taksonomien, og må rapportere på hvor stor andel av deres portefølje som er investert i bærekraftige aktiviteter. Videre vil næringslivsaktører som ikke tar aktive grep for å rapportere om bærekraftige aktiviteter iht. taksonomien løpe stadig større markedsrisiko.
Hvordan vil EUs taksonomi påvirke næringslivsaktører?
Men hva betyr egentlig Taksonomiforordningen for næringslivet konkret? For det første vil den pålegge mange av næringslivsaktørene nye rapporteringsplikter. For det annet må det forventes at oppdragsgivere vil foretrekke leverandører som kan rapportere om bra taksonomi-score. For det tredje, og med særlig viktighet for kapitalkrevende virksomheter, så vil innholdet i taksonomi-rapporteringen spille en betydelig rolle for bedriftenes tilgang til og pris på ekstern finansiering, herunder børsverdi.
Det er for eksempel sannsynlig at særlig institusjonelle investorer vil vektlegge virksomheters bærekraftighet under Taksonomiforordningen idet de vurderer om de skal investere i et selskap eller ikke. Det er videre sannsynlig at innkjøpere vil bruke taksonomien som krav og tildelingskriterium. Noen av Taksonomiforordningens krav til ikke-finansiell rapportering har allerede begynt å gjelde. Å tilpasse egen virksomhet til kravene i Taksonomiforordningen representerer dermed en svært aktuell problemstilling for europeisk næringsliv.
Hva er en bærekraftig økonomisk aktivitet?
Som nevnt er målet med Taksonomiforordningen å etablere et standardisert rammeverk for å klassifisere økonomiske aktiviteter som bærekraftige. Rammeverket tar utgangspunkt i seks miljømålsettinger:
- begrensning av klimaendringer,
- klimatilpasning,
- bærekraftig bruk og beskyttelse av vann- og havressurser,
- omstilling til sirkulærøkonomi,
- forebygging og bekjempelse av samt kontroll med forurensing, og
- beskyttelse og gjenopprettelse av biologisk mangfold og økosystemer.
En aktivitet vil bare kunne være bærekraftig i Taksonomiforordningens forstand dersom den bidrar vesentlig til at minst ett av disse målene blir nådd.
Mer konkret, må en gitt aktivitet oppfylle tre vilkår for å få Taksonomiforordningens «bærekraftsstempel». Vilkårene er at aktiviteten må:
- bidra vesentlig («contribute substantially») til en eller flere av Taksonomiforordningens miljømålsettinger,
- ikke betydelig skade arbeidet med noen av Taksonomiforordningens miljømålsettinger («not significantly harm»), og
- oppfylle visse minstekrav til sosiale rettigheter («minimum safeguards»).
EU har utarbeidet og vil utarbeide detaljerte vurderingskriterier tilknyttet de ovennevnte vilkårene («technical screening criteria»). Hensikten med disse kriteriene er å sikre at vurderingene av vilkårene blir standardiserte og forutberegnelige.
Vurderingskriteriene inntas i såkalte «delegated acts», som kan ses på som EU-lovgivningens ekvivalent til norske forskrifter («EU-forskrifter»). Den første EU-forskriften under Taksonomiforordningen ble vedtatt 4. juni 2021, og omhandler Taksonomiforordningens klimamål (mål nr. 1 og 2 i listen over). Her fremgår vurderingskriteriene for aktiviteter som industri-, energi-, avfallshåndterings-, transport-, samt bygg- og anleggsvirksomhet.
Kommisjonen vil etablere vurderingskriterier for de fire gjenværende miljømålene i en separat EU-forskrift.
Hvem skal rapportere hva ifølge taksonomiforordningen?
Rapportering i henhold til Taksonomiforordningen er i dag påbudt for finansielle og ikke-finansielle virksomheter som er underlagt kravene til rapportering om ikke-finansiell informasjon i EUs direktiv om ikke-finansiell rapportering («IFRD»).[3] Dette inkluderer såkalte PIE-selskaper (Public Interest Entities) (blant annet børsnoterte selskaper, banker og forsikringsselskaper) med mer enn 500 ansatte.
Disse selskapene må rapportere om hvilke deler av deres virksomhet som er omfattet av taksonomien («eligibility») og om de omfattede aktivitetene kan anses som bærekraftige i tråd med Taksonomiforordningen («alignment»).
I 2022 vil rapporteringsplikten være begrenset til å rapportere om hvilke deler av foretakets virksomhet som er omfattet av taksonomien. Det vil si, for foretak som sender inn sine regnskaper for 2021 før den norske loven om implementering av Taksonomiforordningen trer i kraft, er det kun en oppfordring om å rapportere slik.
De øvrige deler av rapporteringsplikten forventes å tre i kraft fra og med 1. januar 2023, dvs. fra og med regnskapsåret 2022.
I starten er det lagt opp til at foretakene rapporterer selv. Det er imidlertid forventet at det om få år vil bli stilt krav til revisjon, dvs. tredjemannsverifisering av at foretakets taksonomi-rapportering er korrekt.
Finansinstitusjonene har egne overgangsregler. Finansinstitusjonene kan jo ikke rapportere om hvilke deler av kapitalen som er plassert i taksonomi-bærekraftige aktiviteter før investeringsobjektene rapporterer i tråd med taksonomien. Det er derfor først fra januar 2024 at finansinstitusjonene må rapportere om «eligibility» og «alignment» etter Taksonomiforordningen. For finansinstitusjoner vil det komplette omfanget av Taksonomiforordningens rapporteringskrav først gjelde fra januar 2026.
Teller kjernekraft og gass som bærekraftige økonomiske aktiviteter etter taksonomiforordningen?
Hvilke økonomiske aktiviteter som omfattes av Taksonomiforordningen har skapt en viss debatt, særlig når det gjelder gass og kjernekraft. I desember 2021 startet Kommisjonen en høringsprosess rundt et utkast til en supplerende EU-forskrift under Taksonomiforordningen vedrørende enkelte «delaktiviteter» innenfor naturgass og kjernekraft. Utkastet omfatter tre fossile gassaktiviteter: elektrisitetsproduksjon, høyeffektiv kogenerasjon og fjernvarme og -nedkjøling. Disse aktivitetene anses som overgangsaktiviteter i et bærekraftsperspektiv, ettersom de i en «overgangsfase» anses å bidra til gjennomføringen av det grønne skifte.
Hva gjelder kjernekraft, omfatter utkastet demonstrasjonsenheter for avansert atomteknologi, bygging av nye atomkraftverk basert på best tilgjengelig teknologi, samt elektrisitetsproduksjon fra allerede eksisterende kraftverk.
Flere virksomheter vil bli omfattet av «taksonomirapporteringsplikten»
Flere faktorer vil påvirke og modifisere rapporteringskravene i Taksonomiforordningen. En av disse faktorene knytter seg til at Kommisjonen, i april 2021, vedtok et forslag til et direktiv om «Corporate Sustainability Reporting» («CSRD»).[4] Formålet med CSRD er å supplere eksisterende rapporteringskrav i IFRD. Blant de ulike forslagene er det verdt å merke seg at CSRD utvider omfanget av hvilke virksomheter som omfattes av kravene til rapportering om ikke-finansiell informasjon sammenliknet med IFRD.
Ifølge direktivforslaget skal disse rapporteringskravene også gjelde for store selskaper uavhengig av om de er børsnoterte eller ikke. Terskelen knyttet til antall ansatte flyttes også fra mer enn 500 til mer enn 250.
Fra og med 2026, er det også en målsetting at rapporteringskravene vil omfatte små til middels store selskaper som er børsnoterte (med unntak av «mikroselskaper»). Dette innebærer at selskaper innenfor alle de nevnte kategoriene må etterleve Taksonomiforordningens rapporteringskrav, noe som betyr at forordningens nedslagsfelt vil bli vesentlig utvidet.
Hva betyr alt dette for næringslivet?
Ettersom Taksonomiforordningen har trådt i kraft i EU og forventes å tre i kraft i Norge ila. første halvår 2022, er det på høy tid for de fleste større virksomheter i Norge å vurdere om de er juridisk bundet av forordningens rapporteringskrav. Om svaret er ja, vil det være nødvendig å vurdere hvordan virksomheten bør forholde seg til disse kravene.
Fra et praktisk perspektiv kan organisatoriske endringer være nødvendige. Eksempelvis kan det være lurt å identifisere hvem i virksomheten som bør ha ansvaret for å håndtere forhold som omhandler bærekraft, eller å utvikle systemer som skal fange opp informasjonen som må rapporteres iht. Taksonomiforordningen.
Hva som vil være praktisk gjennomførbare metoder for datainnsamling, vurdering og rapportering, vil nok variere betydelig fra en type virksomhet til en annen. Felles for dem alle er imidlertid at automatisering vil være en fordel, særlig for innhenting av relevant og nødvendig data/informasjon fra egen virksomhet.
Tiden er kanskje også moden for å foreta strategiske endringer, slik som å endre virksomhetens retningslinjer og/eller investeringsstrategi, i den hensikt å fokusere mer på bærekraft slik dette defineres i Taksonomiforordningen. Dette vil tilrettelegge for bedre rapportering, som videre vil styrke virksomhetens konkurransekraft og evne til å utnytte forretningsmulighetene i å utvikle aktiviteter i en bærekraftig retning. Det er nemlig sannsynlig at selskaper som ikke presterer «godt» i taksonomiens bærekraftperspektiv, vil sakke akterut i konkurransen om blant annet kunder og ekstern finansiering.
Taksonomiforordningens rapporteringskrav tilknyttet bærekraft forventes å få stor betydning for konkurransedyktigheten til norske og europeiske virksomheter. Flere selskaper har skjønt dette, og mange har allerede lagt ned store ressurser i å styre «skipene» sine i en mer taksnomi-bærekraftig retning. De som er flinkest i klassen vil forhåpentligvis bidra mest, både til å nå EUs miljømål og til å styrke egen konkurransekraft. Vinn, vinn!
***
CMS Kluge Advokatfirma er opptatt av både miljø, klima og våre kunders konkurransekraft. Vi har blant annet et samarbeid med Miljøstiftelsen Zero. Samarbeidsavtalen innebærer blant annet faglig dialog om rammebetingelser som fremmer grønn vekst, inkludert for fornybar energi, statsstøtteregelverket, offentlige anskaffelser og EUs taksonomi. Å hjelpe våre kunder med å vurdere og forbedre sine virksomheter i lys av taksonomien er derfor midt i blinken! At vi har det internasjonale advokatnettverket CMS i ryggen - med stor tilstedeværelse i EU og betydelig kompetanse innen ESG og taksonomi - gjør vår bistand ekstra effektiv og treffsikker.
[1] Regulation (EU) 2020/852 of the European Parliament and of the Council of June 2020 on the establishment of a framework to facilitate sustainable investment and amending Regulation (EU) 2019/2088.
[2] Lov om offentliggjøring av bærekrafts-informasjon i finanssektoren og et rammeverk for bærekraftige investeringer
[3] Directive 2014/95/EU of the European Parliament and of the Council of 22 October 2014 amending Directive 2013/34/EU regarding the disclosure of non-financial and diversity information by certain large undertakings and groups.
[4] Proposal for a Directive of the European Parliament and of the Council amending Directive 2013/34/EU, Directive 2004/109/EC, Directive 2006/43/EC and Regulation (EU) No 537/2014, as regards corporate sustainability reporting COM/2021/189 final.
