ESG-kompasset Q2 2026

17. juni 2025 avsa Høyesterett dom i Fjordsøksmålet. Høyesterett fant, i likhet med lagmannsretten, at vedtaket om tillatelse til deponering av gruveavfall i Førdefjorden var ugyldig. CMS Kluge har bistått Naturvernforbundet, Natur og Ungdom, og partshjelperne Norske Lakseelver og Norges Jeger- og Fiskerforbund i denne viktige og prinsipielle miljøsaken. Dommen kan leses i sin helhet her.  

For Høyesterett var hovedspørsmålet om tillatelsen var begrunnet i «tvingende allmenne hensyn», jf. vannforskriften § 12 annet ledd bokstav b og vanndirektivets art. 4 nr. 7 bokstav c, slik at det var grunnlag for å gjøre unntak fora forringelsesforbudet i vannforskriften/-direktivet. Høyesterett kom til at dette ikke var tilfelle, og viste til at de hensyn tillatelsen var begrunnet i, ikke utgjorde slike «tvingende allmenne hensyn» som vannforskriften/-direktivet krever.  

En oppsummering av Høyesteretts dom er tilgjengelig her. 

8. april 2026 leverte Kjernekraftutvalget sin rapport til energiminister Terje Aasland. Kjernekraftutvalget har utredet kjernekraft som en mulig kraftkilde i Norge. Kjernekraftutvalget mente blant annet: 

• Utvalget vurderte at kjernekraft kunne etableres, driftes og avvikles i Norge med lav risiko for helse og miljø, forutsatt at utbyggingen gjøres i samsvar med internasjonale standarder 
• Utvalget mente at kjernekraft ikke fremsto som kommersielt lønnsomt gitt dagens utgangspunkt 
• Utvalget vurderte at kjernekraftproduksjon tidligst ville kunne være i drift i Norge på midten av 2040-tallet, slik at kjernekraft i liten grad kan bidra til oppnåelsen av klimamålene i 2050 
• Utvalget viste til at Norge mangler nødvendig kompetanse og kapasitet innenfor kjernekraft 

Utvalget anbefalte ikke at det ble igangsatt en omfattende prosess for introduksjon av kjernekraft i Norge, men var åpen for at kjernekraft kan bli et alternativ for Norge på et senere tidspunkt. Utvalget anbefalte imidlertid at det ble etablert et nasjonalt kompetanseprosjekt for å legge til rette for en raskere innføringen av kjernekraft om det skulle bli aktuelt i fremtiden. 

Rapporten er tilgjengelig her. 

1. mai 2026 informerte Energidepartementet om at nordmenn som har valgt norgespris til sammen sparte mer enn 8,5 milliarder kroner i løpet av første kvartal i 2026. Ved fremleggelsen av forslaget til revidert statsbudsjett 12. mai 2026, ble det klart at norgespris ville koste staten omtrent 10 milliarder kroner mer i 2026 enn opprinnelig forutsatt, slik at totalregningen for året vil ende på mer enn 21 milliarder kroner.  

Norgespris er en fastprisordning for husholdninger og fritidsboliger som fungerer som et alternativ til strømstøtten. Ordningen, som trådte i kraft 1. oktober 2025, innebærer en fastpris på 40 øre per kWh ekskludert merverdiavgift innenfor bestemte forbrukstak – i tillegg kommer eventuelle avgifter, påslag og administrasjonskostnader. Per 27. april 2026 var det mer enn 1,6 millioner Norgespris-bestillinger. 

Ordningen er omdiskutert blant annet som følge av virkningene den vil ha for insentiver til å spare strøm, flytte forbruk, investere i ENØK, og konsekvenser for strømprisen for næringslivet og Norges naboland. CMS Kluge har bistått 26 aktører med å klage inn norgespris til ESA, med påstander om brudd på statsstøtteregelverket og tredje elmarkedsdirektiv. 

I ESG-kompasset Q4 2025 skrev vi om EUs vedtakelse av nye regler om utvidet produsentansvar for tekstiler i 2025 gjennom den siste endringen av avfallsdirektivet (direktiv (EU) 2025/1892). Det utvidede produsentansvaret omfatter klær, fottøy og husholdningstekstiler, og innebærer blant annet at produsenter som for første gang bringer tekstiler på markedet i EU skal dekke kostnadene for innsamling, sortering og resirkulering av tekstilavfall gjennom ordninger for utvidet produsentansvar som skal opprettes av hvert medlemsland. 

Miljødirektoratet har nå laget et forslag til forskrift som er sendt på høring, med høringsfrist 21. august 2025. Reglene om utvidet produsentansvar for tekstiler er foreslått innført i norsk rett i avfallsforskriften kapittel 10a. 

Miljødirektoratet og DFØ har på vegne av Klima- og miljødepartementet sendt på høring et forslag om at det fra 1. januar 2027 skal gjelde et krav om at en andel av energiforbruket på bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfritt eller biogass. 

Våre advokater Alf Amund Gulsvik og Fredrik Aadahl har forklart og vurdert utkastet til forskrift i en artikkel i Anbud365. Artikkelen er tilgjengelig her. 

Enova har lansert nye støtteordninger som skal tilrettelegge for omstilling og utslippskutt i norsk industri. Støtteordningene skal gjøre flere leverandører i stand til å bygge og drifte CO₂-fangstanlegg, blant annet ved å redusere logistikkutfordringer. 

Støtteordningen tilknyttet CO₂-fangst er på minimum 700 millioner kroner, og beløpet skal fordeles gjennom auksjon. Første auksjon skal etter planen gjennomføres innen første halvår av 2027. Ifølge Miljødirektoratet kan fangst og lagring av CO₂ være det som kan bidra mest til reduksjon av klimagasser i Norge mot 2035. 

Les mer om støtteordningene her. Pressemeldingen fra Enova er tilgjengelig her.  

 I ESG-kompasset Q1 2026 skrev vi om gjennomføringen av forenklede regler for taksonomirapportering som trådte i kraft i EU den 1. januar 2026 gjennom kommisjonsforordning 2026/73/EU. 

EØS-komiteen besluttet den 30. april 2026 å innlemme forordningen i EØS-avtalen. Finanstilsynet har nå også gjennomført forordningen i norsk rett gjennom forskrift til lov om bærekraftig finans den 4. mai 2026. Formålet med de nye reglene er å redusere den regulatoriske byrden for foretak som er underlagt rapporteringskrav etter taksonomiforordningen. Endringene berører flere sentrale rettsakter, herunder opplysningskravene i forordning (EU) 2021/2178 og de tekniske screeningkriteriene for de seks miljømålene fastsatt i forordning (EU) 2021/2139 og forordning (EU) 2023/2486. 

Endringene vil kunne lette etterlevelsesarbeidet for en bred gruppe av rapporteringspliktige foretak, og er et ledd i EUs arbeid med å gjøre bærekraftsregelverket mer proporsjonalt og tilgjengelig. 

Les mer her. 

Avløpsdirektivet skal redusere forurensning og hindre overgjødsling i vann, og Norge er forpliktet til å følge direktivet som følge av EØS-avtalen.  

Ifølge Klima- og miljødepartementet viser deres nye gjennomgang av Norge ikke i tilstrekkelig grad har gjennomført alle deler av EUs avløpsdirektiv fra 1991. Gjennomgangen viser blant annet at noen rensekrav er definert ulikt i Norge og EU, at enkelte frister har vært lengre i Norge enn i EU og at det ikke er tilstrekkelig tydelig når fjerning av nitrogen er pålagt.  

Regjeringen har uttalt at de vil sørge for at manglene følges opp og rettes i forbindelse med innføringen av nye rensekrav fra EU i norsk rett.  

Les mer om Klima- og miljødepartementets gjennomgang her.