ESG-kompasset Q3 2025

Som omtalt i ESG-kompasset for første kvartal 2025, avsa EFTA-domstolen en rådgivende uttalelse i Fjordsøksmålet (E-13/24). Innholdet i den rådgivende uttalelsen er nærmere redegjort for i The EFTA Court Clarifies Threshold for Exemptions under the Water Framework Directive og i CMS International Disputes Digest.

Etter uttalelsen gjennomførte Borgarting lagmannsrett ankeforhandlinger i Fjordsøksmålet, og avsa dom 11. august 2025. I motsetning til Oslo tingrett kom Lagmannsretten til at gruveselskapets utslippstillatelse og driftskonsesjon var ugyldige fordi prosjektet ikke kunne begrunnes i en «overriding public interest» etter vanndirektivet (2000/60/EC) artikkel 4 nr. 7 bokstav c.

Kjernen i saken er hvilke hensyn som kan utgjøre en «overriding public interest» og hvilken terskel som gjelder for unntaksvilkåret. Lagmannsrett la blant annet til grunn:

• I likhet med EFTA-domstolen fant lagmannsretten at rene private økonomiske interesser – herunder inntekter til aksjonærer og ansatte, samt statens skatte- og avgiftsinntekter – ikke kan begrunne et unntak.
• Sysselsetting er en normal konsekvens av lønnsom industri og kan ikke alene utgjøre en «overriding public interest». I særskilte tilfeller kan imidlertid sysselsettingshensyn og andre økonomiske eller sosiale hensyn være relevante, for eksempel i regioner preget av fraflytting og sosial nød. Borgarting lagmannsretten vurderte konkret at situasjonen i Engebø-regionen ikke var slik at sysselsettingsvirkninger kunne utgjøre en «overriding public interest».
• Det er ikke adgang til å kumulere ulike hensyn – som for eksempel i seg selv ikke er relevante eller er tilstrekkelig tungtveiende – slik at de samlet når opp til terskelen. En slik tilnærming ville i realiteten åpne for en alminnelig kost–nytte-vurdering, der enhver ordinær samfunnsnytte av et lønnsomt prosjekt kunne kvalifisere som «overriding public interest». Dette ville undergrave vernet vanndirektivet artikkel 4 nr. 7 er ment å gi.
• Nasjonale myndigheter må foreta en detaljert og konkret analyse før de kan konkludere med at vilkårene for unntak fra forringelsesforbudet er oppfylt. Staten anførte at tillatelsene kunne opprettholdes av hensyn til forsyningssikkerhet og tilgang på kritiske mineraler, men lagmannsretten avviste dette fordi hensynet ikke var vurdert da tillatelsene ble gitt.

Dommen inneholder også uttalelser om rettslig interesse (tvisteloven § 1-3) og om miljøorganisasjoners sakskostnadsansvar etter Århuskonvensjonen.

Mer om avgjørelsen kan leses her: Fjordsøksmålet – medhold i Borgarting lagmannsrett. Staten har anket dommen i sin helhet til Høyesterett, og miljøorganisasjonene har tilsvarsfrist i oktober. CMS Kluge, ved advokatene Amund Noss og Asle Bjelland samt advokatfullmektig Thomas Myklebust Våland, bistår miljøorganisasjonene i denne prinsipielle saken.

Denne høsten arrangerer vi tre seminarer i samarbeid med Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ). Seminarene tar for seg klima- og miljøkrav i offentlige anskaffelser, med fokus på bygg- og anleggsbransjen og tekstilbransjen. To av seminarene er avholdt og du kan se de i opptak, men det siste seminaret avholdes 7. oktober så her kan du fortsatt melde deg på!

9.september ble det arrangert et seminar der temaet var planlegging og miljømerking i bygg- og anleggsanskaffelser. CMS Kluge holdt foredrag om rettslige rammer for god planlegging av klima- og miljøvennlige BAE-anskaffelser. DFØ tok for seg hvilke verktøy som kan hjelpe deg i planleggingen og Miljømerking Norge - Svanemerket fortalte om hvordan og hvorfor byggeprosjekter bør miljømerkes. Asker kommune delte erfaringer fra prosjektet Søndre Borgen barnehage. Se opptak av seminaret

23.september ble det holdt seminar om bærekraftige tekstilanskaffelser. CMS Kluge snakket om rettslige rammer og forutsetningene for å kunne stille egnede krav/kriterier. DFØ gikk gjennom ny krav- og kriterieveileder, mens Statens vegvesen fortalte om gjenbruk av arbeidstøy. Tradebroker erfaringer fra anskaffelse av arbeidstøy til 1 MRD. Det hele ble avsluttet med panelsamtale hvor Miljømerking Norge - Svanemerket, Devold of Norway og Norsk Industri diskuterte hva som skal til for å få opp tempoet i tekstilbransjen. Se opptak av seminaret

Det gjenstår et seminar denne høsten. Den 7. oktober inviterer vi til seminar om det superaktuelle temaet Klima og miljø i samspillskontrakter. Her vil CMS Kluge og Marstrand diskutere handlingsrom for å sikre klima- og miljøeffekt i samspillskontrakter. DFØ vil fortelle mer om verktøy for å stille gode krav og kriterier i samspillsfasen og i oppfølgingen. Til slutt vil du få høre fra Aurskog-Høland kommune og entreprenør Backe Romerike AS som vil dele erfaringer fra prosjektet Nye Aursmoen skole. Det er fortsatt noen plasser igjen, så meld deg på her

Til tross for at verdens land ikke ble enige om en avtale for å motvirke plastforurensning under plastforhandlingene i august 2025, pågår det viktig utvikling i EU som har betydning for Norge på området.

I desember 2024 vedtok EU forordning 2024/3190/EU, som innfører et forbud mot bisfenol A (og andre bisfenoler og bisfenolderivater som oppfyller bestemte vilkår) i materialer som er beregnet på kontakt med mat og drikke. Lovendringen er gjennomført i norsk rett gjennom forskrift om materialer i kontakt med næringsmidler (matkontaktforskriften), og trådte i kraft 16. juni 2025.

Bisfenoler er en gruppe industrielt fremstilte kjemiske stoffer, hvor bisfenol A (BPA) er det mest kjente. BPA er særlig brukt i produksjon av polykarbonatplast, en type hardplast som brukes i en rekke i mat- og drikkeprodukter, som brusbokser og hermetikk.

Bakgrunnen for lovendringen er at nyere forskning har avdekket at BPA har flere skadelige virkninger, særlig på immunsystemet. På denne bakgrunn fastsatte EUs mattrygghetsorgan (EFSA) i 2023 en akseptabel daglig inntaksmengde som var 20 000 ganger lavere enn den tidligere grensen.

Regelverket inneholder overgangsregler som skal gi virksomheter tid til å fase ut BPA. Hovedregelen er at ferdige matkontaktmaterialer og -gjenstander som oppfyller tidligere regler, men ikke de nye, lovlig kan plasseres på markedet for første gang frem til 20. juli 2026. Enkelte matkontaktmaterialer og -gjenstander har fått lengre frister.

Les mer om lovendringen her

Som del av gjennomføringen av den såkalte «Omnibus»-pakken, vedtok EU-kommisjonen den 4. juli 2025 flere forenklinger i taksonomiregelverket for bærekraftig økonomisk aktivitet. Formålet med endringene er å redusere den administrative byrden for europeiske foretak ved å forenkle rapporteringskravene.

Forenklingene innebærer blant annet at både finansielle og ikke-finansielle foretak unntas fra plikten til å vurdere taksonomiregelverket for økonomiske aktiviteter som ikke har vesentlig økonomisk betydning for virksomheten. For ikke-finansielle foretak anses aktiviteter som ikke-vesentlige dersom de utgjør mindre enn 10 % av foretakets totale inntekter, kapitalkostnader (CapEx) eller driftskostnader (OpEx). I tillegg fritas ikke-finansielle foretak fra plikten til å vurdere taksonomisk samsvar for driftskostnader der disse anses som ikke-vesentlige for foretakets forretningsmodell.

Rapporteringsmalene forenkles ved at antall rapporteringspunkter reduseres med 64 % for ikke-finansielle foretak, og med 89 % for finansielle foretak.

Endringene forventes å tre i kraft i EU 1. juli 2026, med virkning for regnskapsåret 2025. Finansdepartementet har signalisert at forenklingene skal gjennomføres i norsk rett så snart som mulig, og at norske foretak kan legge til grunn at forenklingene også vil gjelde for deres taksonomirapportering for regnskapsåret 2025.

Les mer her

Taksonomien definerer som kjent hva en bærekraftig aktivitet er, og forplikter bedrifter til å rapportere om bærekraftige og ikke-bærekraftige aktiviteter. Hensikten med rapporteringen er å gi investorer mer informasjon om bærekraft før de investerer i, eller låner penger til, en bedrift. Det antas at bedrifter over tid vil ha lettere for å skaffe kapital, jo mer bærekraftige de er.

Et av de mest omstridte spørsmålene knyttet til taksonomien har vært om kjernekraft (og fossil gass) kan anses som bærekraftig. Det ble bekreftet av EU-Retten i sak T-625/22, som avviste et søksmål fra Østerrike. I søksmålet forsøkte Østerrike å omgjøre Kommisjonens beslutning om å inkludere de to energikildene i EUs taksonomiforordning.

EU-Retten sa i sin dom at Kommisjonen «hadde rett til å anta at kjernekraftproduksjon har nær null klimagassutslipp, og at det for øyeblikket ikke finnes teknologisk og økonomisk gjennomførbare lavkarbonalternativer i tilstrekkelig skala.»

Kjernekraft er altså grønn energi, i Brussels og nå også Luxembourgs øyene. Det vil antakelig gjøre det lettere å oppdrive private investorer for fremtidige kjernekraftprosjekter i Europa, og kanskje også i Norge.

Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) har nylig behandlet en sak (2025/0801) om unntaket fra plikten til å stille klima- og miljøkrav etter anskaffelsesforskriften § 7-9.  Saken gjaldt anskaffelse av arbeidsmarkedsopplæring innenfor yrkessjåførfaget, hvor Arbeids- og velferdsetaten hadde lagt til grunn at klimaavtrykket og miljøbelastningen var uvesentlig. KOFA konkluderte imidlertid med at unntaket ikke kunne benyttes, og at det ikke var sannsynliggjort at klimaavtrykket og miljøbelastningen var uvesentlig, særlig med henvisning til at kjøring med tunge kjøretøy generelt gir store klimagassutslipp.

Advokat Jonn Sannes Ramsvik har skrevet en artikkel om saken, hvor han peker på at saken illustrerer et grunnleggende problem: Selv om klimagassutslipp lar seg tallfeste, har verken lovgiver, DFØ eller KOFA tallfestet hva som kan anses som et «uvesentlig» klimaavtrykk. I stedet for å bruke utslippstall og matematikk, risikerer vi at vurderingene ender opp i mer eller mindre kvalifisert synsing.

For å oppnå formålet om reduksjon av skadelig miljøpåvirkning, må regelverket innrettes slik at tiltak kan settes inn der de gir størst miljøeffekt per krone som brukes. Dagens regel, hvor vi nå ser praksis hvor de rettslige vurderingene fjerner seg fra det som er relevant, er lite tilfredsstillende. Det positive er at vi allerede har et forslag til en mer fornuftig regulering, nemlig den reguleringen av klima- og miljøtiltak som Anskaffelsesutvalget foreslo. Kanskje KOFA-saken kan være en foranledning til å ta Anskaffelsesutvalgets forslag opp av skuffen igjen? 

Hele artikkelen kan leses her

Norgespris er en frivillig fastprisordning for husholdninger og fritidsboliger og fungerer som et alternativ til strømstøtten. Norgespris trer i kraft 1. oktober 2025.

Siden 24. september 2025 har det vært mulig å bestille Norgespris for strøm og fjernvarme gjennom minside.elhub.no (strøm) og norgespris-fjernvarme.no (fjernvarme). Fra 1. oktober 2025 til og med 31. desember 2026 er prisen 40 øre per kWh ekskludert merverdiavgift for opptil 5000 kWh for husholdninger (4500 kWh for fjernvarme) og 1000 kWh for fritidsboliger. I tillegg kommer eventuelle avgifter, påslag og administrasjonskostnader.

Innføringen av Norgespris har vært omdiskutert, blant annet som følge av virkningene den kan ha for insentiver til å spare strøm, strømforbruk og ENØK-investeringer, samt konsekvenser for strømprisen for næringsaktører og Norges naboland. 

CMS Kluge har bistått 26 aktører med å klage inn Norgespris til ESA, med påstander om brudd på statsstøtteregelverket og tredje elmarkedsdirektiv.

25. august 2025 kunngjorde Northern Lights at de første CO₂-volumene har blitt vellykket lagret gjennom Langskip-prosjektet. Langskip-prosjektet er Norges største klimasatsing og Europas første komplette verdikjede for karbonfangst og -lagring (CCS). Prosjektet innebærer at CO₂ fanges, fraktes med skip, injiseres og lagres i reservoarer 2600 meter under havbunnen i Nordsjøen. Den første fasen av utviklingen har en kapasitet på 1,5 millioner tonn CO₂ per år, som ifølge Equinor allerede er fullbooket. Den andre fasen vil øke kapasiteten til minst 5 millioner tonn CO₂ per år.

Northern Lights er et samarbeid mellom Equinor, Shell og TotalEnergies, og Langskip-prosjektet er delvis subsidiert av staten med omtrent 22 milliarder kroner.

Enova har lansert en ny støtteordning for energitiltak i helårsboliger. Nye tiltak i ordningen inkluderer energieffektive vinduer og ytterdører, etterisolering av tak/loft, etterisolering av vegg og luft-til-vann varmepumpe. I tillegg videreføres flertallet av tiltakene i den tidligere ordningen, bortsett fra tiltaksbonus for vannbårent anlegg, samt tiltakene vannbåren varme og varmegjenvinning av gråvann.

Fra og med høsten 2025 endres også søknadsprosessen, slik at den som ønsker å utføre et energitiltak skal søke om støtte på forhånd. Søkeren vil dermed vite om søknaden innvilges før arbeidet igangsettes.

Enova er et statlig foretak under Klima- og miljødepartementet med formål om å bidra til klima- og energiløsninger tilpasset lavutslippssamfunnet.

Les mer om den nye støtteordningen her

Den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA) har publisert et notat om kommunikasjon av bærekraftsrelaterte påstander. Notatet er rettet mot aktører i verdipapirmarkedet, med formål om å redusere risikoen for «grønnvasking» i bærekraftige investeringer. Notatet er utarbeidet for veiledningsformål, og innebærer ingen nye plikter eller krav for markedsaktørene.

ESMA presenterer fire prinsipper for bærekraftspåstander: påstandene skal være (1) nøyaktige, (2) tilgjengelige, (3) dokumenterte/underbygget og (4) oppdaterte. Prinsippene utdypes med konkrete råd og eksempler.

Les notatet her

Miljødirektoratet har bekreftet at EUs avløpsdirektiv er uriktig gjennomført i norsk rett, ved at en overgangsordning for innføring av sekundærrensing ble tatt inn i norsk rett uten at det ble satt en tidsfrist for innføringen. Miljødirektoratet mener at den uriktige gjennomføringen har hatt konsekvenser for miljøet.