Nyhetsbrev | Høring – Selskapers bevegelighet over landegrensene i EØS

Nærings- og fiskeridepartementet sendte før sommeren forslag til endringer i aksjeloven og allmennaksjeloven på høring. Forslaget vil gjennomføre direktiv (EU) 2019/2121 om endring av direktiv (EU) 2017/1132 (selskapsrettsdirektivet) med hensyn til omdanninger, fusjoner og fisjoner over landegrensene. Forslaget innebærer blant annet at norske aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper for første gang får en lovregulert adgang til grenseoverskridende omdanning – det vil si muligheten til å flytte selskapsrettslig hjemsted til en annen EØS-stat uten oppløsning og nyetablering. De foreslåtte endringene vil med andre ord være av stor betydning for selskaper som vurderer å flytte til eller forlate Norge. 

Norsk selskapslovgivning åpner i dag for at et aksjeselskap kan omdannes til et allmennaksjeselskap, og omvendt, med formuerettslig kontinuitet slik at selskapets virksomhet kan videreføres i den nye selskapsformen uten at avtaler må reforhandles og eiendeler må realiseres. Omdanning over landegrensene er derimot ikke regulert i norsk rett. Et norsk aksje- eller allmennaksjeselskap som ønsker å være underlagt en annen stats lovgivning, har derfor vært henvist til å oppløses i Norge før det stiftes på nytt i den andre staten. Selv om EU-domstolen har fastslått at etableringsretten etter EØS-avtalen gir rett til slik omdanning over landegrensene, har mangelen på felles regler gjort dette vanskelig å gjennomføre i praksis. Det er denne uklarheten direktiv (EU) 2019/2121 nå tar sikte på å løse.

Lovforslaget gjelder for aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og dessuten for forretningsbanker, forsikringsselskaper og verdipapirforetak som er organisert som AS eller ASA. Europeiske selskaper omfattes indirekte gjennom SE-loven. Ansvarlige selskaper og samvirkeforetak er ikke omfattet av forslaget.

Mest sentralt i departementets forslag er innføringen av regler om grenseoverskridende omdanning i aksjeloven og allmennaksjeloven kapittel 15 nytt avsnitt II. Forslaget gjelder omdanning fra eller til et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, når slike selskaper omdannes til eller fra en av de andre selskapsformene som er listet opp i vedlegg II til selskapsrettsdirektivet (direktiv (EU) 2017/1132). Et aksjeselskap vil dermed eksempelvis kunne omdannes til et svensk aktiebolag, og motsatt kan et aktiebolag omdannes til et aksjeselskap.

Etter departementets forslag vil dette være en prosess med flere steg:

• Styret skal utarbeide en omdanningsplan som blant annet angir nåværende og fremtidig selskapsform, fremdriftsplan, virkninger for sysselsettingen, ordninger for ansattes innflytelse, innløsningstilbud til aksjeeierne og sikkerhet tilbudt selskapets kreditorer.
• Aksjeeiere, kreditorer og tillitsvalgte skal kunne sende selskapet merknader til omdanningsplanen senest fem dager før generalforsamlingen.
• Styret skal utarbeide en rapport som forklarer og begrunner den rettslige og økonomiske betydningen av omdanningen. Rapporten skal gjøres tilgjengelig senest seks uker før generalforsamlingen hvor omdanningsplanen skal behandles, men aksjeeierne kan beslutte at det ikke skal utarbeides en rapport for aksjeeierne. Har ikke selskapet andre ansatte enn ansatte som er styremedlemmer, følger det av forslaget at rapporten heller ikke trenger å inneholde delen for de ansatte.
• En uavhengig sakkyndig må som hovedregel redegjøre for omdanningsplanen og andre sider ved forslaget om å omdanne selskapet.
• Omdanningsplanen krever tilslutning fra aksjeeierne med samme flertall som for vedtektsendring, men det kan ikke overstige 90 prosent av de avgitte stemmene eller representert aksjekapital.
• Aksjeeiere som stemmer mot et forslag om omdanning skal kunne kreve seg innløst. Et slikt krav om innløsning må fremsettes innen én måned etter gjennomføringen av generalforsamlingen. Departementet foreslår at innløsningssummen ved grensekryssende omdanning settes til aksjenes virkelige verdi. 

Aksjeloven og allmennaksjeloven har allerede regler om grenseoverskridende fusjon og fisjon. Disse videreføres, men tilpasses direktivets krav. Blant de viktigste nyhetene er:

• Aksjeeiere som stemmer mot fusjons- eller fisjonsplanen, og som følge av fusjonen eller fisjonen skal bli aksjeeiere i et selskap underlagt en annen EØS-stats lovgivning, kan kreve aksjene innløst. 
• Aksjeeiere, kreditorer og tillitsvalgte kan sende inn merknader til fusjons- eller fisjonsplanen senest fem dager før generalforsamlingen, på samme måte som ved omdanning.
• Det innføres nye regler om grenseoverskridende fisjon. Forslaget omfatter fisjon ved oppløsning, fisjon ved kapitalnedsettelse og fisjon ved utskilling. Forenklede regler er foreslått å gjelde for fisjon ved utskilling til nystiftede selskaper. 

En praktisk viktig side ved lovforslaget er at det også innebærer en forenkling av reglene om fusjoner mellom norske selskaper. Aksjeloven § 13-24 gir i dag regler om forenklet fusjon mellom to aksjeselskaper med samme eier, uten at det ytes vederlag. Et vilkår for å benytte den forenklede fremgangsmåten er at eieren eier samtlige aksjer i begge selskapene direkte. Mellomliggende holdingselskaper gjør at fusjonen etter dagens regler ikke kan gjennomføres etter den forenklede fremgangsmåten. Departementet foreslår nå at forenklede søsterfusjoner etter § 13-24 også skal kunne gjennomføres ved indirekte eierskap. Denne endringen vil ha praktisk betydning for en rekke konsernstrukturer der søsterselskaper i dag må fusjoneres etter de ordinære fusjonsreglene fordi eierskapet ikke er direkte.

Endringsdirektivet er allerede innlemmet i EØS-avtalen. Høringsfristen gikk ut 30. september 2026, og departementet har som mål å fremme forslag overfor Stortinget så snart som mulig etter at høringsfristen utløper. Dersom lovforslaget blir vedtatt av Stortinget, vil de foreslåtte endringene neppe tre i kraft før tidligst sommeren 2027.