Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte saker fra mai og juni 2025.
Nytt fra Norge
Skal all støtte registreres i registeret for offentlig støtte?
I 2016 ble registeret for offentlig støtte opprettet for å overholde Norges EØS-rettslige forpliktelser knyttet til registrering av offentlig støtte. Nærings- og fiskeridepartementet har gjennomgått registreringsplikten for offentlig støtte og sendt et forslag til endringer i støtteprosessloven og ny forskrift om registrering av offentlig støtte på høring. Det er i hovedsak foreslått fem ulike endringer i det gjeldende regelverket om hvilken støtte som skal registreres. Disse endringene er:
- å utvide støttegivers plikt til å omfatte alle enkelttildelinger. Dette vil omfatte både støtte gitt i medhold av EØS-avtalen og ESAs retningslinjer (notifisert støtte), GBER-støtte, all bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk betydning,
- å fjerne terskelen for når registerplikten inntrer slik at samtlige enkelttildelinger registreres (og ikke bare støtte over 100.000 euro som i dag),
- å pålegge støttegiver å registrere informasjon om støtteordninger for alle former for offentlig støtte.
- at alle tildelinger av støtte og støtteordninger skal registreres innen 20 virkedager fra tildeling/ikraftsettelse, og
- at skatte- og avgiftsfritak skal registreres i eksakte tall og ikke intervaller.
Det er videre interessant å merke seg at departementet har foreslått å innføre en regel om prioritet for støtte som er registrert i Støtteregisteret, hvor den som først har registrert støtten også anses for å ha tildelt støtten først. Departementet peker på at dette er en praktisk regel der det er spørsmål om hvilken støttegiver som har gitt mer støtte enn det som er lov og som må kreve eventuell ulovlig støtte tilbakebetalt. Denne regelen om «først i tid, best i rett» gjelder også der hvor støttegiverne har registrert innenfor den nevnte 20-dagers fristen. Hensikten er at støttegiver skal kunne stole på at informasjonen i støtteregisteret er komplett når ny støtte blir tildelt. Videre er det også foreslått at koronastøtte etterregistreres. Høringsfristen er 15. september 2025.
Norgespris for strøm
Stortinget har vedtatt innføringen av Norgespris for strøm. Ordningen er etter vårt syn problematisk blant annet sett opp mot statsstøtteregelverket, og reiser flere vanskelige støtterettslige spørsmål. Interesserte kan lese seg opp på det vi mener om dette i en utredning på miljøstiftelsen Zero sine nettsider.
Vi noterer oss også at ESA har uttalt at de vil vurdere ordningens forenlighet med EØS-avtalen på eget initiativ.
Nytt fra ESA
Som kjent har ESA i løpet av de siste årene åpnet flere formelle undersøkelser enn noensinne tidligere. På det årlige statsstøttekurset nevnte ESAs representanter at 2025 blir året for å lukke saker. Et voilà — den første saken ble lukket allerede noen uker etter kurset.
Lørenskog kommune klager seg selv inn for ESA – og får «medhold»
ESA har nemlig konkludert med at Lørenskog kommunes manglende innkreving av et pengekrav som oppsto som følge av et salg av eiendom utgjør ulovlig statsstøtte.
Lørenskog kommune solgte en eiendom til selskapet Masserud Utvikling AS i august 2016, men sendte aldri et krav om betaling for eiendommen. Da kommunen innså dette i 2021 og Masserud Utvikling ble bedt om å betale, så henviste selskapet til den alminnelige foreldelsesfristen på tre år og mente at kravet var foreldet.
Lørenskog klagde deretter seg selv inn for ESA med påstand om at den manglende innkrevingen i realiteten utgjorde statsstøtte. ESA innledet en formell undersøkelse av saken i desember 2023. ESA viste blant annet til at nasjonale foreldelsesregler ikke har innvirkning på statsstøttereglene, og at ESAs mulighet til å kreve tilbakebetaling av ulovlig statsstøtte er underlagt en foreldelsesfrist på 10 år.
ESA konkluderte følgelig med at det foreligger ulovlig statsstøtte og at Norge skal treffe alle nødvendige tiltak for å tilbakeføre den ulovlige støtten. Vedtaket er ikke offentlig enda, men vil bli publisert på ESAs nettsider i løpet av de neste ukene. Mer informasjon om saken finnes i ESAs pressemelding.
Nytt fra EU og EU-Kommisjonen
CISAF – slusene forblir åpne
25. juni vedtok EU-Kommisjonen CISAF (Clean Industrial State aid Framework). CISAF er statsstøttedelen av Clean Industrial Deal, som ble lagt frem av Kommisjonen ved slutten av februar. CISAF er etterfølgeren til, og vil erstatte, dagens Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF).
Som TCTF er CISAF ment til å muliggjøre innføringen av generøse støtteordninger som skal understøtte målsetningene til Clean Industrial Deal, innenfor områdene fornybar energi og avkarbonisering av industrien. Sett opp mot TCTF er det foretatt enkelte endringer i CISAF, og det er også introdusert nye støttetiltak som for eksempel støtte til fleksibilitet i energisystemet, støtte i form av raskere avskrivning av “clean tech”-utstyr og ordninger for reduksjon av risiko ved private investeringer.
CMS Kluge har holdt et webinar om versjonen som ble sent på høring, som fortsatt er tilgjengelig på nett. Den endelige versjonen av CISAF er nok en gang et detaljert nytt regelverk på ca. 70 sider, og vi vil over sommeren fortsette å kose oss med en detaljert sammenligning av den tidligere versjonen sett opp mot den endelige og vedtatte versjonen.
Den viktigste nyvinningen sammenlignet med høringsversjonen er derimot åpenbar: Det vil nå være mulig å støtte kraftkostnadene til energiintensive industriaktører i markeder med sterk internasjonal konkurranse med en rabatt på inntil 50% av markedspris, for 50% av bedriftens totale kraftforbruk, forutsatt at den rabatterte prisen vil ikke være lavere enn 50 euro per Gwh. Antakelig vil det blir kjent som 50-50-50 regelen. Dette bør være pensumlesning for de som skal utrede Norgespris for bedrifter!
Statsstøtte og forsvar – nok en omnibus
Er det kanskje på tide å finne et godt norsk ord for omnibus? Dette er EU-Kommisjonens begrep for reguleringsinitiativer som samtidig endrer flere ulike regelsett.
Den siste omnibussen gjelder forsvar, og heter «Defence Readiness Omnibus». Den skal overordnet sett bidra til å styrke Europas forsvarsevne. Den relaterte meddelelsen fra Kommisjonen belyser et viktig tema – forholdet mellom statsstøtteregelverket og offentlig finansierte tiltak til forsvaret. Meddelelsen forklarer etablerte prinsipper (for eksempel hva som faller inn under Artikkel 346 TFEU og dermed ikke er omfattet av støtteforbudet), og signaliser Kommisjonens intensjon om å behandle statsstøtte til forsvarsformål (dual use for eksempel) raskt og muligens nokså velvillig — som Kommisjonen har gjort med halvleder-prosjekter i senere år.
Mer prosessuelle rettigheter for NGOer i (Kommisjonens) statsstøttesaker
Kommisjonen har også vedtatt endringer i sine statsstøtteprosessregler (i kommisjonsforordning 2015/2282 og den såkalte Best Practices Code) for å gi bedre offentlig tilgang i forbindelse med EUs statsstøttebeslutninger i miljøsaker. Ikke-statlige organisasjoner (NGOer) har nå mulighet til å be Kommisjonen om en gjennomgang av godkjenningsvedtak etter en formell undersøkelse for å fastslå om de er i strid med EUs miljølovgivning. Kommisjonens svar på slike forespørsler kan prøves i EU-domstolen. Tilpasningene skal sikre statsstøtteregelverkets overenstemmelse med Aarhuskonvensjonen om tilgang til miljøinformasjon, allmenn deltakelse i beslutningsprosesser og tilgang til rettsmidler i saker som gjelder miljø
Endringen omtalt i det forrige avsnittet skal sikre at EU ivaretar sine forpliktelser etter konvensjonen.
Vil vi se noe lignede i EFTA-pillaren, og hvordan vil de aktuelle reglene da se ut? Det blir spennende å se! EU har selv undertegnet Aarhuskonvensjonen, og tilsvarende gjelder for de enkelte EFTA-statene (Liechtenstein har riktignok ikke ratifisert). Samtidig har vi ingen tilsvarende overnasjonal organisasjon som har signert konvensjonen. Aarhus-forordningen (som skal sikre EUs etterlevelse av konvensjonen utenom statsstøtteområdet) er heller ikke innlemmet i EØS-avtalen.
Revisjon av SGEI-reglene for å forbedre tilgangen til rimelige boliger
Kommisjonen ønsker tilbakemeldinger på en revisjon av statsstøttereglene for tjenester av allmenn økonomisk interesse (SGEI), spesielt for å takle den økende utfordringen med dyre boliger. Det er et anerkjent behov for betydelige investeringer for å tette investeringsgapet i rimelige boliger, og statsstøttetiltak kan bidra til å stimulere disse investeringene. Alle interesserte kan delta ved å svare på oppfordringen om å komme med innspill og/eller fylle ut spørreskjemaet for offentlig høring innen 31. juli 2025.
Gjeldende statsstøtteregler tillater medlemsstatene å støtte tilgang til boliger, særlig gjennom sosialboliger for de mest utsatte, uten beløpsbegrensninger. Disse reglene er imidlertid ikke godt egnet til å løse bredere utfordringer knyttet til boligpriser utover sosialboliger. Av denne grunn planlegger Kommisjonen å revidere SGEI-reglene for å bedre håndtere disse problemene, stimulere til flere investeringer i rimelige boliger og forenkle og klargjøre eksisterende begreper. Vi legger til at ESA i 2023 godkjente en støtteordning for rimeligere boliger i Oslo, som var basert på forenelighet med SGEI-retningslinjene.
Trump-støtte
Trumps handelskrig har nådd EUs statsstøttekontroll: I mai godkjente Kommisjonen en fransk gjenforsikringsordning på 5 milliarder euro for vin- og spriteksport som skal kompensere for «ikke-markedsførbare risikoer» knyttet til eksport, her særlig beslutningene fra den amerikanske administrasjonen om handelspolitikk og tollsatser. Kommisjonen kom også med en tydelig oppfordring til andre medlemsstater til å følge opp med lignende ordninger.
Nytt fra EU-domstolen
Endringer av eksisterende støtteordninger
Det er fortsatt uklart hvilke endringer er vesentlige i den forstand at de gjør en eksisterende støtteordning til ny støtte. Samtidig kan konsekvensene av å trå feil på dette punktet være store – ny støtte er i utgangspunktet underlagt notifikasjonsplikt.
I Interneto žiniasklaidos asociacija, som omhandler offentlig finansiering av kringkasting, rydder EU-domstolen derimot tilsynelatende flere uklarheter ut av veien:
- Også for støtteordninger uten definert budsjett er betydelige økninger i støttesummen som er utbetalt i utgangspunktet å anse som vesentlig endring.
- Det har i prinsippet ingenting å si at finansieringen dekker kun nettokostnadene av en tjeneste av allmenn økonomisk betydning.
- Dersom EU-Kommisjonen er i tvil om en endring er vesentlig, og derfor om det foreligger ny eller eksisterende støtte, så må det åpnes en formell undersøkelse.
Etter vårt syn kan avgjørelsen være relevant for flere av ESA pågående formelle undersøkelser.
Berettigede forventninger
Sagaen om Spanish goodwill er kjent stoff i statsstøttemiljøet, og har særlig bidratt til å klargjøre (og kanskje utvide) selektivitetskriteriet. En side-historie til denne sagaen knytter seg til læren om berettigede forventninger, og EU-domstolen tok nok en gang tok stilling til denne i forente saker C776/23 P -C780/23 P.
Saken omhandler en spansk ordning som tillot selskaper som hadde ervervet aksjer i et utenlandsk selskap å trekke goodwill som følge av ervervet fra skattegrunnlaget ved amortisering. Som svar på spørsmål fra medlemmer av EU-parlamentet uttalte Kommisjonen i begynnelsen av 2006 at ordningen ikke falt inn under EUs statsstøtteregler. Likevel fastslo Kommisjonen senere at de aktuelle tiltakene utgjorde uforenlig statsstøtte, og krevde tilbakeføring av støtten. Under prinsippet om beskyttelse av berettigede forventninger tillot imidlertid Kommisjonen at ordningen kunne fortsette å gjelde delvis, på visse vilkår og i visse situasjoner på grunn av de tidligere uttalelsene.
I juli 2013 undersøkte Kommisjonen en ny tolkning av den omtvistede skatteordningen, slik som denne hadde blitt formalisert i en bindende tolkning som spanske myndigheter sendte til Kommisjonen. Etter Kommisjonens oppfatning utvidet tolkningen til de spanske myndighetene den opprinnelige ordningen til å omfatte finansiell goodwill som følge av indirekte erverv av andeler i utenlandske selskaper gjennom direkte erverv av andeler i utenlandske holdingselskaper. Ved beslutning av 15. oktober 2014 konkluderte Kommisjonen med at denne nye skatteordningen utgjorde ny støtte som var uforenlig, og krevde nok en gang tilbakebetaling. Vedtaket ble anket til og annullert i EU-Retten. EU-domstolen forkastet nå Kommisjonens anke, siden det uttrykkelig fremgår av de opprinnelige Kommisjonsvedtakene at unntakene fra opphørs- og tilbakekallingsplikten gjelder både direkte og indirekte erverv av aksjer.
Med dette er siste kapitelet i Spanish Goodwill-sagaen skrevet. Nok et fint tema for minst én master- eller doktoravhandling.
Hva skjer fremover?
Det blir sommerferie i Norden snart! Før Brussel og Luxembourg tar sommer så sørges det imidlertid trolig for enda mer strandlektyre. Stay tuned!
Etter sommeren spikres det en ny dato og tema for neste samling i forum for statsstøtterett. Dersom noen har innspill og ønsker, er det bare å si fra. CISAF, forsvar og statsstøtte, indirekte støtte er blant de mange kandidatene å velge fra.
Men først – riktig god sommer til alle ivrige lesere av nyhetsbrevet vårt.
