Statsstøttenytt – hva skjer på støtteområdet?

Saken om Bølgen bad har fått sitt endelige punktum i norske domstoler. Etter først å ha anket lagmannsrettens dom hvor kommunen ble dømt til å betale erstatning, har kommunen nå trukket saken. Det betyr at saken etter fire runder i domstolssystemet endelig er avgjort. Om saken derimot er endelig avgjort i europeiske domstoler, er et annet spørsmål.

ESA har fattet vedtak i Bølgen-saken, hvor ESA godkjenner støtten som norske domstoler fant at utgjorde et brudd på iverksettelsesforbudet. Vedtaket er basert direkte på EØS-avtalen artikkel 61(3)(b). ESA legger til grunn Høyesteretts tilnærming både hva gjelder fordelskriteriet og samhandelskriteriet. Et annet spørsmål om er ESAs vedtak vil bli brakt inn for prøving for EFTA-domstolen. Uttalelser i media kan indikere at dette hvert fall kan synes å være et aktuelt tema.

Nye retningslinjer

EU-Kommisjonen har lansert en rekke offentlige høringer om nye retningslinjer. For det første gjelder dette støtte til allmennkringkastere. Bakgrunnen er særlig den teknologiske utviklingen siden retningslinjene ble vedtatt i 2009.

For det andre gjelder dette støtte til «affordable housing», det vil si støtte til finansiering av boliger til personer som ellers ville ha hatt utfordringer med å komme inn på boligmarkedet. Nye regler vil fremkomme av revidert Kommisjonsbeslutning 2012/21 (SGEI-beslutningen). I denne forbindelse har Kommisjonen også publisert utkastet til ny SGEI-beslutning, hvor det blant annet fremkommer at beslutningen kan benyttes på tilskudd på inntil 20 MEUR årlig, i motsetning til 15 MEUR tidligere.

For det tredje har EU-Kommisjonen publisert et Staff Working Document hvor det gis uttrykk for at «garanti-retningslinjene» (guarantee notice) fortsatt er relevante, men at retningslinjene bør oppdateres.  

Forsyningssikkerhet

Forsyningssikkerhet er i vinden om dagen, og EU-Kommisjonen har godkjent både et estisk tiltak og et østerriksk tiltak for å sikre elektrisitetsforsyningen i en krisesituasjon. Begge godkjenningene er basert på klima- energi og miljøretningslinjene (CEEAG).

CISAF

For andre gang har EU-Kommisjonen godkjent italiensk støtte basert på Clean Industrial Deal State Aid Framework (CISAF). Konkret er det tale om en ordning for å støtte investeringsprosjekter for å sikre produksjonskapasitet av clean-tech-utstyr.

Aarhus-konvensjonen

I et tidligere nyhetsbrev har vi omtalt endringer i EU-Kommisjonens statsstøtteprosessregler som skal sikre overenstemmelse med Aarhus-konvensjonen. EU-Kommisjonen har nå lansert en ny nettside hvor nærmere definerte NGOer kan kreve at EU-Kommisjonen foretar en vurdering av sine egne statsstøttevedtak dersom NGOen mener at vedtaket strider mot EUs miljølovgivning. Nettsiden inneholder også en oversikt over slike begjæringer fra NGOer, og hvordan EU-Kommisjonen har behandlet disse. Foreløpig er kun en sak registrert, som gjelder, naturligvis, kjernekraft.

Kjernekraft, statsstøtte og anskaffelser

Kombinasjonen av den østeriske grunnloven og bygging av nye atomkraftverk gir opphav til mange spennende statsstøttesaker. EU-domstolen i storkammer har avgjort en svært interessant sak om støtte til bygging av nytt atomkraftverk i Ungarn (C-59/23). I saken hadde ungarske myndigheter direktetildelt en kontrakt til et russisk selskap for byggingen av to kjernefysiske atomreaktorer. Spørsmålet var om det at anskaffelsesreglene ikke var overholdt, innebar et brudd på annen uløselig tilknyttet EU-rett som innebar at støtten ikke kunne godkjennes. EU-domstolen svarte bekreftende på dette, og viste til at hvorvidt tiltaket var satt ut på anbud eller ikke kunne påvirke støttenivået direkte, og dermed var uløselig tilknyttet tiltaket. En spesiell omstendighet i saken var at DG Internal Market tidligere hadde undersøkt direktetildelingen, men lagt den bort etter at ungarske myndigheter hadde forklart at det var umulig å tildele kontrakten til noen andre. EU-domstolen fant at EU-Kommisjonen, når de skulle vurdere støtten, ikke kunne lene seg på DG Internal Markets vurdering.

Pengespill og indirekte støtte

EU-domstolen har avgjort ankesaken om nederlandske pengespillisenser (C-59/24). I saken hadde Kommisjonen kommet til at det nederlandske systemet ikke utgjorde støtte til lisenshaverne. Som en del av ordningen er lisenshaverne forpliktet til å dele ut deler av overskudd til allmennyttige organisasjoner. Den europeiske spill- og gamblingforeningen anla søksmål mot Kommisjonens vedtak, og mente at Kommisjonen skulle ha vurdert om ordningen innebar indirekte støtte til de allmennyttige organisasjonene. Foreningen vant frem for EU-retten. Kommisjonen anket, men den førte ikke frem. Det betyr at Kommisjonen nå må vurdere om ordningen innebærer indirekte støtte til de allmennyttige organisasjonene.

Kompensasjon for leveringspliktige posttjenester i Tsjekkia

EU-retten avviste i en svært detaljert avgjørelse et søksmål som hevdet at kompensasjonen for leveringspliktig posttjenester i Tsjekkia var ulovlig. Avgjørelsen tilsier at EØS-landene har relativt stor skjønnsmargin i å definere tjenester av allmenn økonomisk betydning, og muligheter til å kompensere for kostnadene leveringen innebærer for tjenesteleverandøren. Dersom kostnadsallokeringsmekanismer, som ofte er sentrale i saker hvor støttemottakeren også er aktiv i kommersielle markeder, er undergått gransking av både nasjonale myndigheter og EU-Kommisjonen, skal det tilsynelatende mye til for at EU-domstolen vil sette vurderingene til side. Det samme gjelder premissene for det såkalte kontrafaktiske scenario, som er grunnlaget for å beregne nettokostnadene av tjenesten.  En interessant aspekt ved avgjørelsen knytter seg til tjenestens varighet, som ifølge retningslinjene skal tilsvare avskrivningsperioden for sentrale eiendeler. Domstolen synes å legge til grunn at det er den typiske avskrivningsperioden for eiendeler som trengs for tjenesten som er avgjørende, ikke den konkrete resterende avskrivningsperioden for eiendeler leverandøren faktisk bruker.

Overordnet tilsier avgjørelsen at domstolen i stor utstrekning stoler på Kommisjonens komplekse økonomiske vurderinger. Det er ikke uvanlig i slike saker, men er kanskje litt overraskende i lys av at Tsjekkias første modeller ble tilbakevist av EU-Kommisjonen under pre-notifikasjonsfasen, og vedtaket ble fattet etter en forutgående formell undersøkelse. I lys av klagerens aktive rolle i saken, vil det ikke være overraskende om avgjørelsen blir anket.