Det kommer jevnlig avgjørelser, dommer, lovgivning og annet nytt innen statsstøtterettens verden. Mye av dette påvirker Norge. Samtidig er kildene ofte internasjonale, og det kan være krevende å følge med i rettsutviklingen. Formålet med dette nyhetsbrevet er å holde enhver som er interessert oppdatert på rettsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Nyhetsbrevet utkommer annenhver måned.
Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte saker fra januar og februar 2024.
Nytt fra Norge
Enda en HR-dom om statsstøtte i vente!
Vi har tidligere omtalt lagmannsrettssaken hvor norske domstoler for første gang tilkjente erstatning for brudd på statsstøtteregelverket. Saken gjaldt et kommunalt drevet treningssenter i Bølgen bad, hvor eierne av kommersielle treningssentre ble tilkjent erstatning. Saken ble anket inn for Høyesterett. Høyesteretts ankeutvalg har nå besluttet at anken i fremmes for Høyesterett. Høyesterett vil få anledning til å uttale seg ikke bare om erstatning for brudd av statsstøttereglene (les mer om det nedenfor...), men også om eksisterende støtte og støttebegrepet.
Nytt fra ESA
Treg start på året, som vanlig
ESA fatter mange vedtak før jul, og deretter går tilsynelatende i dvale frem til påske mens de forbereder nye saker for vedtakelse.
Det er derfor ikke overraskende at det kun kom to vedtak i januar og februar. Det ene vedtaket gjaldt en islandsk skatteordning om aksjeopsjonsoverskudd for ansatte i oppstartsselskaper innen forskning og utvikling, det andre vedtaket gjaldt en budsjettutvidelse av en norsk ordning for ladeinfrastruktur.
Nytt fra EU og EU-Kommisjonen
Starts with a bang - matching aid!
Kommisjonen hadde derimot en imponerende start på året med ganske mange “firsts”.
Som tidligere omtalt innførte temporary crisis og transition framework (TCTF) muligheten til å gi investeringsstøtte til sektorer som er sentrale for overgangen til nullutslippssamfunnet; som batteri, solcellepanel, vindturbiner, varmepumper, elektrolysatorer og karbonfangst, samt produksjonen av nøkkelkomponenter som benyttes i slik teknologi. I særlige tilfeller kan EU-kommisjonen og ESA også godkjenne mer støtte enn det TCTF egentlig tillater dersom det er en reell risiko for at investeringer ellers vil bli flyttet ut av Europa. I et slikt tilfelle kan medlemsstatene blant annet «matche» støtten som ellers ville blitt gitt utenfor EU/EØS (matching aid).
Nå har EU-kommisjonen for første gang godkjent slik matching aid, altså støtte som forhindrer at en investering skjer utenfor EØS (i USA). Støtten på nesten NOK 10 milliarder er gitt av Tyskland og går til en batterifabrikk som Northvolt skal etablere der.
Første formelle undersøkelse under Foreign Subisdies Regulation (FSR)
FSR har blitt omtalt ved flere anledninger i nyhetsbrevene. EU-kommisjonen har nå for første gang åpnet formell undersøkelse under forordningen. Saken gjelder en notifikasjon fra et datterselskap av det statlige kinesiske selskapet CRRC Corporation. Selskapet produserer blant annet tog, og notifikasjonen ble sendt som en del av selskapets deltakelse i en bulgarsk konkurranse om kjøp av lokomotiver og tilhørende tjenester. Basert på notifikasjonen, var EU-kommisjonen i tvil om selskapet har fått en “foreign subsidy” som medfører en risiko for konkurransevridning i det indre markedet. Utfallet av avgjørelsen kan være at (i) selskapet godtar forpliktelser som avhjelper støtten (ii) forbyr kontraktsinngåelsen eller (iii) ikke har noen innvendinger mot støtten. Vi venter i spenning på utfallet.
EU-kommisjonen forventet å få rundt 30 saker i året da. Nå når forordningen har virket i noe over 100 dager har EU-kommisjonen oppsummert de første 100 dagene. EU-kommisjonen melder at totalt 53 saker har blitt meldt inn under forordningen, og EU-kommisjonen har derfor mottatt flere saker enn forventet under FSR. Til nå har ni saker blitt vurdert fullt ut. De fleste sakene har også blitt vurdert under fusjonsforordningen.
Dobbeltstøtte
EU-kommisjonen har åpnet formell undersøkelsesprosedyre for et svensk skatteunntak for biogass og biopropan. Den svenske ordningen har vært godkjent i en årrekke, men EU-retten har opphevet vedtaket. Ifølge EU-retten skulle EU-kommisjonen også ha undersøkt om støtte fra andre medlemsland, i dette tilfellet Danmark, medfører overkompensasjon. Problemstillingen om dobbeltstøtte er ikke upraktisk, og det blir spennende å følge saken.
Øresundforbindelsen og konkurranse mellom ferge og bru
EU-kommisjonen har kommet med flere dårlige nyheter for våre naboland. Saken om Øresund-forbindelsen, som er en kombinert vei- og jernbanebro mellom Sverige og Danmark, har pågått i nesten ti år. Det var et fergeselskap som klaget saken inn til EU-kommisjonen, tilsynelatende på grunn av den konkurransen fergene som seilte samme strekningen fikk gjennom broen.
EU-kommisjonen har nå avsluttet saken, ved å pålegge delvis tilbakebetaling for en fordelaktig skattebehandling av forbindelsens driftsselskap fra dansk side. Saken er svært kompleks, og viser de mange utfordringene ved statlig finansiering av store infrastrukturprosjekter. Det er heller ikke så lenge siden at man hadde ansett slik infrastrukturfinansiering for å falle utenfor statsstøtteregelverket (det er altså konkurranse mellom ferge og bro som gjør at konkurransekriteriet i artikkel 61(1) er oppfylt), men det er definitivt ikke slik lengre. Så langt finnes det etter det vi er kjent med ingen sammenlignbare norske saker.
SGEI og fergetransport
Fergetransport i Middelhavet er en gjenganger i statsstøttesammenheng. EU-kommisjonen har nå åpnet formell undersøkelsesprosedyre av støtte til transport mellom den franske øya Corsica og fastlands-Frankrike. EU-kommisjonen er tilsynelatende i tvil om blant annet om transporten av lastebiler og gods er å anse som en tjeneste av allmenn økonomisk betydning. Det er ikke ofte EU-kommisjonen uttaler seg om rekkevidden av dette begrepet, og som kjent har medlemsstatene en betydelig skjønnsmargin. Det blir spennende å følge saken.
Annet nytt
Den tredje IPCEIen for hydrogen har nå blitt godkjent av EU-kommisjonen.
EU-kommisjonen har kommet med en veileder for anvendelsen av markedsaktørtesten ved risikofinansieringstiltak. Veilederen går nærmere inn på når det foreligger støtte ved denne typen finansiering, og for hvem.
Nytt fra EU-domstolen
Kan private midler utgjøre statsmidler? Det kommer an på….
EU-retten kom nylig med en avgjørelse hvor de undersøkte vilkårene for at private midler kunne klassifiseres som statsmidler. Dommen bekrefter etter vårt syn tidligere rettspraksis.
Saken gjaldt kort forklart varme- og kjølesystemer og kraftvarmeverk som ble finansiert ved at operatørene av elektrisitetsoverføringssystemer var juridisk forpliktet til å betale mottakerne som var tilknyttet systemene deres (dvs. operatørene av varme- og kjølesystemer og kraftvarmeverk) visse beløp som var forhåndsdefinert i loven. Systemoperatørene hadde rett, men ikke plikt (!) til å viderefakturere kostnadene til sine kunder i form av en tilleggsavgift.
EU-retten uttalte at private midler kan utgjøre statsmidler dersom to vilkår er oppfylt. Støtten må (i) være finansiert med skatt eller obligatoriske avgifter i, og (ii) må forvaltes og fordeles i samsvar med denne. Siden avgiften i foreliggende sak ikke var obligatorisk, kunne det ikke være tale om statsstøtte.
Kan en domstol eller voldgiftsrett tildele statsstøtte?
Dette er et spørsmål som ha blitt mye diskutert i det siste, i kjølvann av saker som DEI og DOBELES HES. Forente saker C-701/21 P and C-739/21 P gjaldt spørsmålet om en tariff for elektrisitetsforsyning som var satt gjennom en voldgiftsprosedyre kunne utgjøre en fordel dersom den ikke var i overensstemmelse med markedsaktørprinsippet. Domstolen slo fast at statsstøtte kan i prinsippet ikke gis av en domstol, og videre, at en voldgiftsrett uansett ikke er å anse som domstol. Det som kunne utgjøre statsstøtte i foreliggende sak var derfor beslutningen om å inngå voldgiftsavtalen. Den ble derimot inngått på vilkår en privat aktør også hadde akseptert.
Hvor er vi altså etter dommen? Domstoler vil etter vårt syn fortsatt kunne ha en rolle ved tildelingen av statsstøtte - som i den tidligere saken DEI, som gjaldt en forlengelse av statsstøtte gjennom en domstol. Om det også kan være tilfelle for voldgiftsdomstoler, synes å være svært tvilsomt.
Erstatning for EU-kommisjonens behandling av statsstøttesaker?
EU-retten bekreftet hva de fleste av oss alltid har antatt - at EU-kommisjonen sjelden begår feil i saksbehandling som kan anses tilstrekkelig kvalifisert til å gi grunnlag for erstatning. Et erstatningskrav var fremmet mot EU-kommisjonen som følge av en EU-kommisjonsavgjørelse som fant at Italia hadde gitt støtte til Banca Tercas og som senere ble annullert. Retten forklarte at det kun er ved tilstrekkelig kvalifisert overtredelse at Unionen kan pådra seg erstatningsansvar og at det kun er uregelmessigheter som en normalt forsiktig og aktsom administrasjon ikke ville begått som gjør at ansvar kan statueres. I det aktuelle tilfellet var EU-kommisjonens feil ikke et tilstrekkelig kvalifisert brudd. Det vil uansett ikke være ofte at man kan kreve erstatning fra EU-kommisjonen. Det som er av mest praktisk betydning, er EU-rettens detaljerte betraktninger angående årsakssammenhengen. Retten er tydelig på at det kreves en tilstrekkelig direkte sammenheng mellom skade og rettsbrudd – og går nøye gjennom partenes anførsler.
Indirekte støtte (igjen)
EU-retten behandlet i sak T-146/22 igjen spørsmålet om indirekte støtte, denne gangen til Air France. Saken er en av svært mange som er anlagt av Ryanair i forbindelse med Covid19-støtte. I saken kom EU-retten til at EU-kommisjonen skulle ha undersøkt om støtten også tilfløt andre selskaper i konsernet.
Hva skjer fremover?
Webinar 22. mars!
CMS skal avholde et webinar med tittelen «State Aid Outlook 2024» hvor de viktigste utviklingstrekkene i statsstøtteregelverket vil bli sett nærmere på. Det gis mellom annet en oppdatering på reformen av den generelle gruppeunntaksforordningen (GBER), endringen av TCTF og de nye reglene om bagatellmessig støtte. I tillegg vil temaene statsstøtte og beskatning, statsstøtte til flyselskaper og statsstøtte og prosedyre bli sett nærmere på. Clemens Kerle i CMS Kluge er en av foredragsholderne.
Mer havvind-støtte og andre påskeegg
Mens mange venter i spenningen på auksjonen for havvindfeltet Sørlige Nordsjø II, er vi mest spente på ESAs vedtak om støtte til utbygging av havvind i Utsira Nord-området. Tradisjonelt treffer ESA flere avgjørelser før påske slik at den og muligens også andre vedtak (Posten?) kan leses i solveggen på hytta.
Kan tiltak godkjennes uten å konkludere om det er statsstøtte?
Det er en spennende utvikling i sak C-40/23 hvor spørsmålet er om EU-kommisjonen (og ESA) må klassifisere et tiltak som statsstøtte før de kan erklære tiltaket forenlig med en av unntaksreglene. EU-retten har tidligere truffet en avgjørelse om at så var tilfelle, men Generaladvokaten er nå uenig med EU-retten. Det blir derfor nå spennende å se hva EU-domstolen kommer til i saken.
Avgiftsfritak for kvotepliktige bedrifter
Finansdepartementet innga 29. Februar en notifikasjon om fritak for avgift på avfallsforbrenning for kvotepliktige bedrifter. Et vedtak fra ESA kan trolig ventes innen kort tid.
Det årlige statsstøttekurset til JUS
Påmeldingen til det årlige statsstøttekurset til JUS er nå åpnet. Hvis du ikke har meldt deg på er tiden kommet for å gjøre det nå.
Informasjonskapsler for sosiale medier samler informasjon om hvordan du deler informasjon fra vårt nettsted via verktøy i sosiale medier, eller vi foretar analyser av hvordan du surfer mellom sosiale media-verktøy eller våre sosiale medier-kampanjer og våre egne nettsteder. Dette gjør vi for å optimalisere sammensetningen av kanaler når vi presenterer innholdet vårt. Mer informasjon om verktøyene vi bruker finner du i våre personvern.