Det kommer jevnlig avgjørelser, dommer, lovgivning og annet nytt innen statsstøtterettens verden. Mye av dette påvirker Norge. Samtidig er kildene ofte internasjonale, og det kan være krevende å følge med i rettsutviklingen. Formålet med dette nyhetsbrevet er å holde enhver som er interessert oppdatert på rettsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Nyhetsbrevet utkommer annenhver måned.
Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte saker fra november og desember 2023. Det har vært en travel avslutning på statsstøtteåret, og utvalget nedenfor er derfor enda mer selektivt enn vanlig.
Nytt fra Norge
Den oppdaterte gruppeunntaksforordningen (GBER) er inntatt i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Den reviderte forordningen utvider handlingsrommet til å yte statsstøtte uten å innhente ESAs godkjenning betydelig. Sammen med Enova og Innovasjon Norge avholder vi et digitalt frokostseminar den 6. februar hvor vi går gjennom statsstøtteverdens viktigste instrument.
Vi har tidligere omtalt lagmannsrettssaken hvor norske domstoler for første gang tilkjente erstatning for brudd på statsstøtteregelverket. Saken gjaldt et kommunalt drevet treningssenter, hvor drivere av kommersielle treningssentre ble tilkjent erstatning. Etter det vi kjenner til er saken anket inn for Høyesterett, men det er ennå ikke kjent om saken slipper inn.
Nytt fra ESA
Støtteordning for Sørlige Nordsjø II godkjent
ESA har godkjent støtte til byggingen av havvind i Sørlige Nordsjø II. ESAs godkjenning er noe uvanlig, ved at ESA først vurderer om støtten er forenlig med klima- og miljøretningslinjene (CEEAG). ESA konkluderer med at støtten ikke oppfyller alle kravene i CEEAG, men godkjenner deretter støtten basert på Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF). Siden TCTF er et midlertidig rammeverk som utløper i 2025, vil fremtidige støtteordninger for havvind måtte tilpasses CEEAG og kravene som ESA anså som ikke oppfylt for ordningen for Sørlige Nordsjø II.
Støttegiver klager på seg selv – ESA åpner sak
ESA har åpnet formell undersøkelsessak av salget av en eiendom i Lørenskog kommune. Saken har en noe spesiell bakgrunn ved at klager er støttegiver selv. I saken hadde kommunen glemt å sende faktura for salget av eiendommen, og faktura ble først sendt på et tidspunkt hvor kravet var foreldet. I motsetning til norsk rett, er foreldelsesfristen ti år i saker som ESA behandler.
Det fremgår av pressemeldingen at ESA er i tvil om både den manglende betalingen av eiendommen, og salgsprisen i seg selv, utgjør støtte. Vedtaket er foreløpig ikke offentlig tilgjengelig.
Monitoreringssak lukket
ESA gransker – monitorer – hvert år enkelte ordninger meldt inn under GBER. Dersom ESA er i tvil om at GBER er overholdt, åpnes det formell undersøkelsesprosedyre. Dette har kun skjedd én gang så langt, nemlig i en sak som gjaldt den norske katapultordningen. ESA var i sin tid i tvil om ordningen var forenlig med GBER. Dette gjaldt blant annet om støtten ble gitt til investeringer i aktiva på katapultsentrenes hånd, og om insentiveffektravet var oppfylt for én av mottakerne. ESA fant at støtten var forenlig med GBER. Vedtaket er foreløpig ikke offentlig tilgjengelig.
Godkjenning av støtte til bygging av ny flyplass
ESA har godkjent investeringsstøtte til byggingen av en ny flyplass i Bodø. Støtten er godkjent etter flyplassretningslinjene. Dette er andre gang ESA godkjenner støtte i medhold av disse retningslinjene, ESA har tidligere godkjent støtte til bygging av en ny flyplass i Mo i Rana.
Annet nytt
ESA har godkjent en forlengelse og budsjettøkning av støtteordningen «rail freight support scheme». ESA har også offentliggjort IPCEI-vedtaket for støtte til utviklingen av hydrogenindustrien. Sistnevnte vedtak ble godkjent i september i år. ESA har også publisert sitt State aid scoreboard for 2022, som viser en betydelig økning i statsstøtte som Norge har tildelt sammenlignet med 2021.
Nytt fra EU og EU-Kommisjonen
Nye bagatellforordninger
EU-kommisjonen har vedtatt nye bagatellforordninger. Beløpene øker fra 200 000 til 300 000 euro for alminnelige bagatellstøtte og fra 500 000 til 750 000 euro for støtte til foretak som tilbyr tjenester av allmenn økonomisk betydning (SGEI). De nye forordningene inneholder også ytterlige endringer. Bagatellstøtte kan nå for eksempel også gis til foretak i vanskeligheter. Forordningene må inntas i EØS-avtalen og implementeres i norsk rett før de kan anvendes.
TCTF forlenges delvis
EU-Kommisjonen har etter en politisk drakamp landet på følgende når det gjelder revisjonen av TCTF:
- Enkelte deler – kap. 2.2, 2.3 og 2.7 – som gjelder energikriserelaterte likvididetsutfordringer og insentiver til å redusere kraftforbruk – er ikke blitt forlenget og er dermed ikke lengre i kraft;
- Kapitel 2.1 - som muliggjør tilskudd opptil 2.25 millioner euro, og kapitel 2.4 - som gjelder kompensasjon for høye kraftpriser – gjelder derimot ut juni 2024.
- Omstillingsdelene som blant annet muliggjør å gi støtte til produksjon av fornybar energi, eller til å støtte batteriproduksjon på en forenklet måte sammenlignet med CEEAG – kap 2.5, 2.6 og 2.7, gjelder som planlagt ut 2025.
Ny IPCEI
EU-kommisjonen har godkjent et nytt IPCEI-tiltak (Important Projects of Common European Interest) for sky- og kantteknologier (cloud and edge). 19 bedrifter i syv land vil til sammen motta i overkant av én milliard euro for utviklingen av slik teknologi. Godkjennelsen føyer seg inn i rekken av flere IPCEI-tiltak som har blitt godkjent de siste årene.
Flere saker om Foreign Subsidies Regulation
EU-kommisjonen har uttalt at de første sakene under Foreign Subsidies Regulation (FSR) er til behandling. Konkret gjelder dette åtte M&A-saker, og ytterligere 26 er underveis. Tallene overstiger EU-kommisjonens forventninger på ca. 30 saker årlig. Det blir spennende å se hvordan disse blir håndtert av EU-kommisjonen.
Flere godkjenninger
EU-kommisjonen har vært travel før jul, og blant annet godkjent følgende:
- En fransk ordning for flytende havvind, som er basert på TCTF.
- En fransk ordning for støtte til fossilfri teknologiutvikling basert på CEEAG.
- En italiensk ordning på 200 milliarder NOK til utviklingen av et energilagringssystem basert på CEEAG.
- Flere tyske ordninger, blant annet støtte til avkarbonisering av stålproduksjon basert på CEEAG og støtte til stenging av kullkraftverk.
- En spansk ordning for støtte til investeringer i nullutslippsteknologi basert på TCTF.
- En slovakisk ordning for støtte til nullutslippsteknologi basert på TCTF.
- Fransk støtte til franske postvesenet basert på SGEI-rammeverket.
Nytt fra EU-domstolen
Det skal mye til for at en nasjonal skatteordning kan bli ansett som selektiv...
Skatt og statsstøtte har vært en gjenganger hos EU-kommisjonen og EU-domstolen de siste årene. EU-kommisjonen har ved flere anledninger benyttet statsstøtteregelverket for å slå ned på gunstige skatteordninger og bruken av forhåndsuttalelser i ulike medlemsstater. EU-kommisjonen har gjennomgående tapt disse sakene, og har nylig gått på to nye tap i saker som omhandlet Luxembourg.
I begge sakene – både i forente saker C-451/21 og C-454/21 som gjaldt det franske energikonsernet Engie og i C‑457/21 P, som gjaldt Amazon – kom domstolen til at støtten ikke var selektiv. Domstolen konkluderte i begge sakene med at EU-kommisjonen hadde trådt feil i vurderingen av hva som utgjorde det såkalte referansesystemet. Dommene er uvanlig tydelig på at hovedregelen er at nasjonale regler utgjør referansesystemet. Det synes å innebære at uten et formelt unntak fra den nasjonale hovedregelen vil skatteordninger normalt ikke inneholde statsstøtte.
...og uansett må selektivitet begrunnes godt
EU-kommisjonen har gått på nok en selektivitets-smell i Luxembourg. Forente saker C-693/21 P og C-698/21 P gjaldt en spansk ordning som skulle insentivere til utbygging av kullkraftverk av forsyningssikkerhetshensyn. EU-kommisjonen hadde i åpningsvedtaket begrenset selektivitetsvurderingen til at ordningen kun omfatt kullkraftverk, og ikke andre typer kraftverk. Dette var etter EU-domstolens syn ikke en tilstrekkelig begrunnelse. EU-kommisjonen burde ifølge domstolen ha vist at ordningen medførte en selektiv fordel for kullkraftverk sammenlignet med andre typer kraftverk i en sammenlignbar faktisk og juridisk situasjon. Forfatterne har en følelse at EU-kommisjonen burde kunne klare dette i neste runde...
Mye på spill
Også i sak T‑167/21 ble det tap for EU-kommisjonen – EU-retten konkluderte at EU-kommisjonen burde ha åpnet sak mot Nederland. Saken som omhandler det nederlandske system for spill-lisenser berører to spennende temaer. Det første temaet er om og når tildelinger av slike lisenser utgjør statsstøtte. Dette ble ikke direkte behandlet i dommen, men må forventes behandlet i omkampen. Det andre temaet er om systemet (som forpliktet lisensinnehavere for å videreformidle gevinster til andre samfunnsnyttige organisasjoner) medførte indirekte statsstøtte til organisasjonene. Siden EU-kommisjonen hadde ikke undersøkt dette spørsmålet, ble vedtaket opphevet.
Nytt fra CMS Kluge
Elin Engelsen Geitle er tilbake hos oss etter å ha vært på et treårig opphold i ESAs statsstøtteavdeling. I ESA har Elin blant annet jobbet med en lang rekke saker om covid-19-støtteordninger og støtteordninger basert på TCTF. Hun har også jobbet med støtteordningen for rimeligere boliger i Oslo og godkjenningen av finansieringen av flytting og bygging av Bodø lufthavn. I tillegg har hun vært med på å lukke de formelle granskningene om påstått støtte til avfallshåndtering i Tromsø og til det islandske fibernettselskapet Ljósleiðarinn (tidligere Gagnaveita Reykjavíkur).
Hva skjer fremover?
Vi venter på dom i den såkalte Eviny-saken, hvor de muntlige forhandlingene ble holdt i sommer. Dommen er trolig rett rundt hjørnet.
Trolig vil også ESA innen kort tid ta stilling til klagen som gjelder finansieringen av Posten Norge.
Vi venter også utfallet av saken om støtte til utbygging av havvind i Utsira Nord-området.
Generaladvokaten har kommet med sin uttalelse i skattesaken om Apple. Trolig kommer det en avgjørelse fra EU-domstolen om kort tid.
