Det kommer jevnlig avgjørelser, dommer, lovgivning og annet nytt innen statsstøtterettens verden. Mye av dette påvirker Norge. Samtidig er kildene ofte internasjonale, og det kan være krevende å følge med i rettsutviklingen. Formålet med dette nyhetsbrevet er å holde enhver som er interessert oppdatert på rettsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Nyhetsbrevet utkommer annenhver måned.
Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte saker fra mai og juni 2024.
Nytt fra Norge
Høring om støttemodell for (flytende) havvind
Det er ikke bare ESA (mer om dette nedenfor) som sørger for sommerlektyre. Energidepartementet kom rett før den norske sommeren med høringen som alle har ventet på – hva blir støttemodellen for Norges første store flyttende havvindsområde(r)? Ifølge høringen er det mange muligheter – investerings- eller driftsstøtte, tildeling først kun for Utsira Nord eller med en gang for et større område (Vestavind B og F), estimater for støttebehov fra 12 til 36 milliarder osv. Uansett, departementet vil beholde den såkalte tostegsmodellen, hvor det først tildeles prosjektområder gjennom en konkurranse basert på objektive og ikke-diskriminerende kvalitative kriterier. Deretter gjennomføres en konkurranse om statsstøtte. Ifølge modellen vil ikke alle som blir tildelt areal få statsstøtte.
Nytt fra ESA
Den norske deltakelsen i SAS’ restrukturering utgjør ikke støtte
Norge deltar i restruktureringen av SAS-konsernet gjennom avskrivning av et usikret krav på ca. NOK 1,7 milliarder. Kravet oppsto som følge av utbetaling under en statlig garantiordning for flyselskaper opprettet under koronapandemien i mars 2020. Til gjengjeld får Norge aksjer i det reorganiserte SAS, og en potensiell kontantutbetaling.
Chapter 11-restruktureringen av SAS som ble påbegynt i 2022 ble støttet av konsernets kreditorer og godkjent av en amerikansk domstol i mars 2024. ESA anser at Norges deltakelse i restruktureringen av SAS-konsernet ikke utgjør statsstøtte. Norge hadde notifisert «for legal certainty». Vedtaket er foreløpig ikke offentlig tilgengelig.
P.S. Noen timer etter ESAs vedtak godkjente EU-Kommisjonen omstruktureringsstøtte til SAS på 1,3 milliarder euro fra Danmark og Sverige. Vi antar at også dette vedtaket vil prøves av EU-domstolen (se mer om dette og Ryanair nedenfor).
Havvind
Norske myndigheter v/Enova har sendt en forenklet notifikasjon om endringer i støtteordningen til små-skala flytende havvindprosjekter. ESA har invitert interesserte parter til å gi innspill.
Det var gledelig for CMS Kluge å kunne bistå Enova i denne saken.
Ski(-VM) og samhandel
ESA har sendt et interessant «comfort letter» om investeringsstøtte til skianlegget i Narvik til norske myndigheter. Støtten ble gitt i forbindelse med at Narvik– med suksess - har søkt om å avholde ski-VM i 2029. ESA konkluderer med at støtten ikke påvirker samhandelen. I beslutningen viser ESA til den etter hvert rikholdige praksisen om støtte til skianlegg hvor størrelsen på infrastrukturen, nærhet til konkurrerende infrastruktur, åpningstider, hotellkapasitet, om det er lokale eller internasjonale kunder, og om det er andre turistfasiliteter i området har vært sentrale elementer i vurderingen.
Beslutningen er interessant (og oppsiktsvekkende) av flere grunner. Det er tale om et relativt høyt støttebeløp (nær en halv milliard kroner). Videre var Narvik en av tre søkerbyer til VM, og var derfor i direkte konkurranse med andre europeiske aktører. Uten støtten hadde Narvik antakelig ikke blitt tildelt VM.
Lokalradio
ESA har godkjent en endring og forlengelse av en støtteordning for lokalradio og -tv. Formålet med ordningen er å bidra til økt mediemangfold, ytringsfrihet og styrking av demokratiet. Ordningen ble godkjent direkte i medhold av EØS-avtalen artikkel 61(3)(c).
Forlengelse av fritaksordning for NOx-avgift
ESA har godkjent en forlengelse av en fritaksordning for avgifter på utslipp av nitrogenoksider. Målet med ordningen er å redusere utslipp av nitrogenoksider (NOx). Ordningen er basert på en miljøavtale mellom norske myndigheter og 15 næringsorganisasjoner, hvor næringsorganisasjonene forplikter seg til å redusere NOx-utslippene. Enkeltforetak gis fullt fritak for NOx-avgifter under forutsetning at de er tilsluttet avtalen.
Nytt fra EU og EU-Kommisjonen
Høyere regionalstøtteintensiteter i STEP-prosjekter
EU-Kommisjonen har revidert regionalstøtteretningslinjene. Retningslinjene for regionalstøtte fastsetter reglene for å støtte investeringer i de minst begunstigede regionene i Europa. Medlemsstatene notifiserer regionale støttekart, som vurderes og godkjennes av Kommisjonen og ESA, og som definerer de regionene der regional investeringsstøtte er tillatt. Støttekartene fastsetter også det maksimale beløpet for statsstøtte som kan gis, uttrykt som en prosentandel av støtteberettigede investeringskostnader.
Endringene som Kommisjonen har vedtatt medfører at medlemsstatene kan endre sine regionale støttekart og øke støtteintensiteten for STEP-prosjekter. STEP står for Strategic Technologies for Europe Platform. STEP har som mål å støtte utvikling og produksjon av kritisk teknologi som er relevant for EUs grønne og digitale overgang, samt for EUs strategiske suverenitet. Støtteintensiteten kan endres på følgende måte.
- 10 % for såkalte a-områder; og
- 5 % for såkalte c-områder.
I Norge finnes det ikke a- områder, men svært mange c-områder.
ESA har foreløpig ikke vedtatt tilsvarende endringer i regionalretningslinjene.
Høring om nye retningslinjer for landtransport og multimodal transport («LMT») og den nye forordningen om gruppefritak for transport ("TBER")
Kommisjonen har publisert forslag til LMT-retningslinjer og et nytt gruppeunntak for transport, TBER.
LMT-retningslinjene skal erstatte retningslinjene for statsstøtte til jernbaneforetak ("jernbaneretningslinjene"). Forslaget til Kommisjonen innebærer blant annet en utvidelse av retningslinjenes virkeområde til å omfatte alle landtransportformer som er mindre forurensende enn ren veitransport, for eksempel jernbane, transport på indre vannveier og bærekraftig multimodal transport. Retningslinjene omfatter også nye kategorier av drifts- og investeringsstøtte, som for eksempel støtte til bygging av multimodale anlegg eller støtte for overgangen fra veitransport til mer bærekraftige transportformer;
TBER har, som navnet tilsier, mye til felles med det alminnelige gruppeunntaket GBER, både hva gjelder struktur, bestemmelser og formål. TBER er bygget opp med en lignende struktur og TBER har som formål å unnta mange type støtte i landtransportsområde fra notifikasjonsplikt.
Interesserte parter kan svare på den offentlige høringen frem til 20. september 2024.
Mange interessante vedtak fra Kommisjonen
Det har vært en travel periode hos Kommisjonen, med mange vedtak det er vel verdt å nevne. Et veldig selektivt utvalg inneholder:
- Et negativt vedtak – altså et forbud – for ungarsk regionalstøtte på grunn av manglende insentiveffekt;
- Et negativt vedtak med tilbakebetaling for en tysk skatteordning for offentlige kasinoer;
- En godkjenning av 2 billioner euro i investeringsstøtte for å bygge en chip-fabrikk i Italia, basert på Chips Act;
- Ytterlige IPCEI-godkjenninger, igjen for hydrogen og for helsesektoren (Norge og de øvrige EFTA EØS landene er ikke med), og;
- En sjelden godkjenning av støtte hvor kravet om insentiveffekt var ansett som oppfylt selv om arbeidet med prosjektet var påbegynt. For de som er interesserte i dette så har Militsa Kostova i ESA nylig skrevet en veldig god artikkel om temaet når arbeid med et prosjekt kan anses som påbegynt i EStAL.
FSR – også andre land enn Kina rammes!
Forrige gang rapporterte vi at alle formelle undersøkelser så langt hadde rettet seg mot kinesiske subsidier.
Denne trenden har blitt brutt gjennom at Kommisjonen nå har innledet en formell undersøkelse angående Emirates Telecommunications Group Company PJSCs oppkjøp av en europeisk telekommunikasjonsoperatør, PPF Telecom Group. De påståtte subsidiene består av en ubegrenset garanti fra De forente arabiske emirater og et lån fra banker kontrollert av De forente arabiske emirater som direkte muliggjør oppkjøpet. Det blir nå spennende å se om foretaket trekker seg fra oppkjøpet, eller om vi får lese et første FSR-vedtak.
Nytt fra EU-domstolen
Fudge er ulovlig (i statsstøtteretten)
Statsstøttenerder omtaler gjerne vedtak hvor ESA eller Kommisjonen ikke tar endelig stilling om et tiltak utgjør støtte, siden det uansett vil være forenlig med EØS-avtalen, som «fudge». Det kan være ressursbesparende å treffe slik vedtak, da det vil kunne kreves store undersøkelser for å konkludere på enkelte av støttevilkårene.
Når har EU-domstolen konkludert med at «fudge» er ulovlig i statsstøtterettens verden. EU-domstolen har uttalt at Kommisjonen og ESA først må konkludere om noe utgjør støtte, før de kan vurdere støttens forenlighet. Dommen kan ha stor betydning for utviklingen av statsstøtterett fremover. Vi kan forvente oss flere detaljerte vurderinger om blant annet fordels- og samhandelsvilkåret i saker hvor oppfyllelsen av disse vilkårene ligger i grenseland. Małgorzata Cyndecka publiserte nylig en utmerket omtale av dommen på EU Law Live.
Flere Ryanair-saker
Ryanair tilbyr ikke bare rimelige flyturer, men sørger også for utviklingen av rettspraksis (og bemanningen på flere advokatkontorer i Europa). Dette skyldes at Ryanair systematisk går til søksmål når EU-Kommisjonen godkjenner statsstøtte til flyselskaper, noe som skjer ofte.
I løpet av de siste månedene har det kommet to ytterlige avgjørelser fra EU-domstolen som resultat av protester fra Ryanairs side.
I Condor-saken vant Ryanair frem ved at Kommisjonens godkjenning av omstruktureringsstøtte til tyske Condor ble annullert. EU-domstolen mente at Kommisjonen skulle ha vært i tvil om at støtten til Condor oppfylte kravet om «burden-sharing», som innebærer at eierne og kreditorene til mottakeren av omstruktureringsstøtten må bidra i tilstrekkelig grad til omstruktureringskostnadene. EU-rettens dom inneholder en grundig gjennomgang av dette vilkåret, som ble innført i omstruktureringsretningslinjene i forbindelse med deres siste revisjon.
I den andre saken, som omhandlet støtte til Finnair, tapte Ryanair. Avgjørelsen bekrefter nok en gang at det ikke er ulovlig å velge en enkelt støttemottaker, selv om det kan ha diskriminerende effekter. Dette er også naturlig, da det i statsstøttens natur ligger en form for diskriminering.
Hva skjer fremover?
Kilder i Brussel forteller at ESA vil sørge for mer sommerlektyre ved å treffe ytterlige vedtak før den belgiske sommeren inntreffer.
Om høsten vil statsstøttemiljøet i Norge relansere forum for statsstøtterett (tidligere kalt forum for offentlig støtte). Første samling vil være 24. september, og handler om havvind. Spoiler alert: Harald Evensen, direktør for statsstøtte i ESA, har bekreftet at han kommer. Invitasjoner og ytterlige detaljer kommer etter sommeren.
Sammen med miljøstiftelsen Zero vil vi også avholde et arrangement om kjernekraft 4. september, hvor blant annet kjernekraft og statsstøtte vil være et tema. Ytterlige detaljer om arrangementet og påmeldingsmulighet legger vi ut på våre sider i løpet av august.
Vi er også til stede på Arendalsuka, og arrangerer blant annet sammen med Zero en debatt om hvem som skal betale for all strømmen vi trenger for å nå klimamålene i 2030.
I følge Menon Economics må vi investere rundt 59,2 milliarder i året i klimatiltak for å klare dette. Zero mener at rundt halvparten av klimakuttene må komme fra elektrifisering. Da må vi bygge ut mye ny grønn energi, men hvem skal betale for den ekstra strømmen?
Behøver vi enda større statlige subsidier for å få fart på utbyggingen eller må næringslivet bidra mer? Vil heller reguleringer og offentlige anskaffelser være en mer effektivt for å omstille Norge?
Her er det mange problemstillinger, også av støtterettslig art. Synes du dette høres interessant ut, er du hjertelig velkommen til debatt på Arendalsuka.
Riktig god sommer! 🌞
