Det kommer jevnlig avgjørelser, dommer, lovgivning og annet nytt innen statsstøtterettens verden. Mye av dette påvirker Norge. Samtidig er kildene ofte internasjonale, og det kan være krevende å følge med i rettsutviklingen. Formålet med dette nyhetsbrevet er å holde enhver som er interessert oppdatert på rettsutviklingen nasjonalt og internasjonalt. Nyhetsbrevet utkommer annenhver måned.
Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte saker fra juli og august 2024.
Nytt fra Norge
Havvind
Høringsfristen for støtteordningen for Vestavind B og Vestavind F (inkl. Utsira Nord) var opprinnelig fredag 23. august. Denne utsettes med to uker.
Det er altså fortsatt mulig å inngi høringssvar, blant annet om investerings- eller driftsstøtte er best egnet, om tildelingen kun skal skje for Utsira Nord, eller om den skal skje for et større område (Vestavind B og F) med en gang. Det er også mulig å komme med synspunkter knyttet til om departementet skal beholde den såkalte tostegsmodellen, hvor det først tildeles prosjektområder gjennom en konkurranse basert på objektive og ikke-diskriminerende kvalitative kriterier, og hvor det deretter gjennomføres en konkurranse om statsstøtte.
Alt dette gir en perfekt timing for å relanseringen av forum for statsstøtterett (tidligere kalt forum for offentlig støtte). Forumet er et must for statsstøttemiljøet i Norge. Årets første samling er 24. september, og handler om havvind. Harald Evensen, direktør for statsstøtte i ESA, Anette Vedhus Smedsvig fra Energidepartementet og Cathrine Banet fra UiO vi holde innlegg på seminaret. Du kan melde deg på her.
Nytt fra ESA
Rett for sommeren begynte i Norge (ifølge kalenderen i hvert fall), kom ESA med tre spennende vedtak.
ESA godkjente 11. juli den norske støtteordningen grønt industrifinansieringsfond (GIFF) under TCTF. Målet med ordningen er å bidra til at Norge kan redusere klimagassutslipp og redusere sårbarheter i verdikjeder som er sentrale i det grønne skiftet. Dette ved å stimulere til at grønne industriprosjekter, som produksjon av utstyr som batterier, solcellepaneler, vindturbiner, varmepumper og utstyr for karbonfangst- og lagring, kan realisere sitt potensial. Grønt industrifinansieringsfond har et totalbudsjett på 5 milliarder kroner og støtten gis i form av lån til vilkår som er bedre enn markedsvilkår. Lån under ordningen kan innvilges frem til 31. September 2025.
ESA har åpnet en ny formell undersøkelse av mulig statsstøtte gitt av Vy-gruppen, denne gangen til deres heleide datterselskap Vy Buss. Den formelle undersøkelsen skal se nærmere på om det er gitt støtte gjennom to transaksjoner til Vy Buss. Det ene tiltaket som skal undersøkes er et kapitalinnskudd i selskapet på 1 milliard kroner. Det andre tiltaket er et lån fra morselskapet til Vy Buss i tilknytning til oppkjøpet av selskapet FlyBussarna AB.
ESA har nå også konkludert i en sak hvor det ble åpnet en formell undersøkelse av påstått støtte gitt av Farsund kommune til lokal eiendomsutvikling allerede i 2019. Den formelle undersøkelsen så nærmere på opsjonsavtaler uten mekanismer for prisjustering med selskapet Glastad Farsund AS for områdene Nordkapp og Farøy, på salg av aksjer i Farsund Vekst, og på salg av eiendommen Nordkapp 1, og vurderte om disse transaksjonene var i tråd med markedsinvestorprinsippet. ESA har redegjort for at det er ESA som har bevisbyrden når det gjelder å etablere at det foreligger en statsstøtterettslig fordel. ESA har konkludert med at de ikke har tilstrekkelig grunnlag for å etablere at opsjonsavtalene eller salget av aksjer utgjør en fordel. For eiendomssalget har ESA konkludert med at dette ikke innebar statsstøtte, blant annet grunnet forholdet til allerede eksisterende avtaler som kommunen hadde inngått. Vedtaket kan indikere at ESA har blitt mer forsiktig med å konkludere at det foreligger ulovlig statsstøtte etter Eviny-dommen.
Nytt fra EFTA- domstolen
En konkurransesak med overføringsverdi for privat håndheving av statsstøtteregelverket er saken Låssenteret v Assa Abloy. Saken omhandler bevistilgang i konkurransesaker foran norske domstoler, og især muligheten til å etablere et konfidensialitetsregime der ikke sakens parter selv, kun deres advokater, får tilgang til bevis som inneholder fortrolige opplysninger og forretningshemmeligheter. Vi har hatt gleden til å bistå Låssenteret i saken.
Nytt fra EU og EU-Kommisjonen
Høring om nye retningslinjer om støtte til luftfart
Kommisjonen lanserte 27. august en offentlig høring om statsstøtte i luftfartssektoren. Høringen varer frem til 8. oktober 2024.
Høringen omhandler utviklingen i luftfartssektoren og dens behov siden retningslinjene ble vedtatt i 2014 og Kommisjonens rettspraksis i forbindelse med retningslinjene. Formålet er undersøke om, og eventuelt hvordan, retningslinjene bør justeres. Vår kollega Annabelle Lepièce, luftfartsstøttens grand dame, har publisert en nyttig oppsummering.
I de nye sakene fra EU og EU-Kommisjonen ligger det masse grønt...
Kommisjonen var vært veldig aktiv før sommeren begynte på kontinentet. Det kom en lang rekke godkjennelser, og disse var ofte basert på TCTF, særlig når det gjelder støtte til hydrogen, grønn industri og produksjon av fornybar kraft. Et eksempel er fransk støtteordning for biometan. Støtten tildeles i form av tosidige differansekontrakter, og tildelingen er basert på en konkurranse.
Et annet eksempel er en støtteordning for bunnfast havvind, hvor designet ligner veldig på det ESA godkjente for Sørlige Nordsjø II. Vindparken som skal bygges er også omtrentlig like stor som den i Sørlige Nordsjø, men prislappen er mye større – ordningen har et budsjett på nesten 11 milliarder euro!
Også en svensk CCSordning har blitt godkjent av Kommisjonen. Ordningen støtter fangst av biogen CO2, og har et budsjett på 3 milliarder euro.
...og mindre grønt
Det er ikke bare klima- og omstillingsstøttesaker som har blitt behandlet i Brussel i løpet av sommeren. Kommisjonen godkjente også 5 milliarder euro i støtte for en halvleder-fabrikk i Tyskland. Det var den fjerde godkjenning under European Chips Act, som før TCTF var den første alminnelige hjemmelen for å kunne gi støtte til industriell produksjon (utenom regionalstøtte).
Kommisjonen har også truffet to vedtak om støtte til kjernekraft. Statsstøtte til produksjon av kjernekraft kan ikke gis under CEEAG, og må derfor vurderes direkte under artikkel 107(3) bokstav c TFEU, tilsvarende EØS-avtalens artikkel 61(3) bokstav c. Det at man ikke har retningslinjer å støtte seg på er også en av grunnene til at slik støtte sjeldent blir godkjent uten en forutgående formell undersøkelse. Dette var også tilfellet for et belgisk tiltak som har som formål å forlenge levetiden av to reaktorer i Belgia. Kommisjonen godkjente derimot to milliarder i støtte for PALLAS-prosjektet, som innebærer bygging av en reaktor for bruk i et nukleært helsesenter uten å åpne formell prosedyre.
TTT – ting tar tid!
Som statsstøtteadvokat, støttegiver og ikke minst klager kan man blir frustrert over hvor lang behandlingstid statsstøttesaker kan ha. Partene i Farsund Vekst kan trøste seg med at prosessen gikk raskere enn EU-kommisjonens behandling i Caremar-saken. Her ble åpningsbeslutningen for støtten truffet i 2011 (!), og først nå, knapt 13 år senere, godkjent. Saken omhandler for øvrig SGEI-støtte for ferjer i Italia.
Omstruktureringsstøtte til bulgarsk post
En av få saker hvor omstruktureringsstøtte gis til en SGEI-leverandør– i dette tilfelle den bulgarske posten - ble også avsluttet før sommeren. Utfordringen med slike saker er at omstruktureringsstøtte som regel krever at støttemottaker reduserer sin virksomhet, gjennom salg av datterselskaper eller lignende. For SGEI-leverandører er det ofte ikke mulig siden virksomheten kommer allmennheten til gode. I denne saken ble dette løst med at støttemottakeren ble forpliktet til å tilgjengeliggjøre sitt nettverk til tredjeparter på ikke-diskriminerende vilkår.
Kan regionalstøtte «matche» tredjelandssubsidier?
Før TCTF ble vedtatt var det i all hovedsak regionalstøtteretningslinjene som kunne hjemle statsstøtte til industriell produksjon (blant annet av batterier). I den forbindelse er en av TCTFs mange nyskapinger så-kalt matching aid, som enkelt sagt muliggjør at EØS-landene, for å få til en etablering, kan gi like mye statsstøtte som det et tredjeland har tilbudt støttemottakeren.
I en sak om ungarsk regionalstøtte for en batterifabrikk i Göd åpner tilsynelatende Kommisjonen for at tredjelandssubsidier i noen grad også kan matches med regionalstøtte.
En av de viktigste forutsetningene for å kunne få regionalstøtte for store investeringsprosjekter er at støttemottakeren må kunne bevise at investeringen ikke ville blitt gjennomført uten støtten, eller at den ville blitt foretatt på et annet sted (et såkalt kontrafaktiske scenario). I saken argumenterte Ungarn med at støttemottakeren ville ha fått kinesiske subsidier for å etablere seg i Kina, og for at Kommisjonen derfor skulle godkjenne et høyere støttebeløp - nettopp for å gjøre prosjektet i Ungarn like attraktivt som det ville vært i Kina.
Kommisjonen anså det ikke tilstrekkelig bevist at de kinesiske subsidiene kunne anses som et kontrafaktiskt scenario. Hadde støttemottakeren kunne fremlagt bedre bevis, ville Kommisjonen antakelig kunne akseptert scenariet, og godkjent mer støtte fra Ungarn. Saken bekrefter dermed at en form av matching-aid er mulig under regionalstøtteretningslinjene.
FSR
EU-Kommisjonen har publisert et arbeidsdokument – staff working document - som gir (noe) veiledning om hvordan konkurransevridninger som følger av utenlandske subsidier skal vurderes, og hvordan Kommisjonen kommer til å anvende balansetesten.
All veiledning er nyttig, men viktige spørsmål om tolkning og anvendelse av disse sentrale begrepene er fortsatt uavklarte. EU-kommisjonen og EU-domstolene vil utdype disse innledende avklaringene ytterligere gjennom rettspraksis. EU-kommisjonen har videre forpliktet seg til å publisere retningslinjer for anvendelsen av spesifikke bestemmelser i FSR innen 12. januar 2026.
I mellomtiden kom også den første domstolsavgjørelsen om FSR. I sak Nuctech v Commission bekreftet EU-retten lovligheten av en uannonsert inspeksjon (dawn raid), og avslo Nuctechs begjæring om en midlertid forføyning. Domstolen var blant annet enig med Kommisjonen i at Kommisjonen måtte gis tilgang til selskapets korrespondanse i Kina i forbindelse med et mistenkt brudd på FSR. Dommen bekrefter at Kommisjonen kan få tilgang til data som oppbevares utenfor EU, og at risikoen for strafferettslige sanksjoner for avsløring av forretningshemmeligheter i henhold til kinesisk lov ikke er i veien for å gi tilgang. Domstolen bruker også uvanlig strenge ord i begrunnelsen – og sa blant annet at noen av Nuctechs argumenter var “extremely laconic».
(Mer) Nytt fra EU-domstolen
I Luxembourg har det virkelig vært sommer i store deler av juli og august, med den følge at det var relativt stille på statsstøttefronten. Det har likevel kommet to interessante avgjørelser.
Den første, Koiviston Auto Helsinki, er det (foreløpig) siste kapitlet i en lang saga om ulovlig støtte som Kommisjonen forpliktet Finland å kreve tilbake fra et busselskap i Helsinki. Da det var et annet selskap som hadde kjøpt støttemottakeren, var det ikke den opprinnelige støttemottakeren som skulle betale den ulovlige støtten som Kommisjonen. Dette er ikke uvanlig i tilbakebetalingssaker, og utgjør en grunn til at statsstøtte bør være en del av due diligence som utføres i forbindelse med erverv av selskaper.
Det som gjorde saken spesiell er at støttemottakeren ble solgt etter at Kommisjonen hadde åpnet formell undersøkelse og at Kommisjonen ikke utvidet den formelle undersøkelsen slik at interesserte parter kunne kommentere på at kjøperen av støttemottakeren ble ansett for å være tilbakebetalingspliktig. Det anså EU-domstolen, i motsetning til EU-Retten, som en alvorlig saksbehandlingsfeil som måtte føre til at Kommisjonens vedtak ble opphevet.
Avgjørelsen er også en viktig påminnelse på at åpningsbeslutninger, og deres publiserte sammenfatninger, må inneholde «all relevant issues of law and facts» for å oppfylle formålet til beslutningen, nemlig det å gi interesserte muligheter til å kommentere saken. Det er slett ikke sikkert at alle åpningsbeslutninger som er fattet frem til nå oppfyller denne standarden.
Den andre saken – Vima World – er i større grad en standardsak. Også her ble et Kommisjonsvedtak som krevde tilbakebetaling brakt inn for domstolen. EU-retten bekreftet imidlertid enda en gang at tilbakebetaling er den nærmest automatiske og uunngåelige konsekvensen av å tildele ulovlig støtte, samt at et slikt tilbakebetalingskrav som den store hovedregel vil være verken uforholdsmessig eller i strid med læren om berettigende forventinger (med mindre det var EU/EØS-organer som skapte forventningene).
Hva skjer fremover?
Vi har tidligere omtalt lagmannsrettssaken hvor norske domstoler for første gang tilkjente erstatning for brudd på statsstøtteregelverket. Saken gjaldt et kommunalt drevet treningssenter i Bølgen bad, hvor eierne av kommersielle treningssentre ble tilkjent erstatning. Høyesterett vil behandle saken 8. til 10. oktober. Det er mulig å følge med i saken digitalt!
