EU-kommisjonen vedtok 9. mars 2023 det såkalte Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF), som på mange måter er EUs svar på USAs Inflation Reduction Act. Samtidig med dette ble det vedtatt store endringer til gruppeunntaksforordningen (GBER).
Samlet sett medfører de nye regelsettene en betydelig utvidelse i adgangen til å yte støtte, særlig til klima- og miljøtiltak. Financial Times har uttalt at Brussel med dette har «cleared the way for a subsidy race with the US over crucial technologies».
I dette nyhetsbrevet vil vi gi en overordnet beskrivelse av de viktigste endringene. I senere nyhetsbrev vil vi gi en mer detaljert beskrivelse av endringene.
Sammen med Zero og Enova arrangerer CMS Kluge et frokostseminar 21. mars hvor vi går gjennom de viktigste reglene i TCTF og GBER. Forfatterne av dette innlegget vil også holde foredrag om endringene i GBER på JUS’ årlige statsstøttekurs (samt mange andre spennende temaer).
Temporary Crisis and Transition Framework
TCTF er formelt sett en videreføring av de eksisterende Temporary Crisis Framework som ble vedtatt i mars for ett år siden. TCTF viderefører de eksisterende reglene for fornybar energi, men innfører samtidige viktige forenklinger.
Etter klima- og miljøretningslinjene (CEEAG) er det – forenklet sagt – et krav om konkurranse for tildeling av støtte til fornybar energi. Dette vil ikke være et krav under TCTF. Derimot vil det være tilstrekkelig at støttebeløpet er fastsatt av medlemsstaten basert på investeringskostnaden. Sistnevnte fremgangsmåte vil imidlertid ha en lavere støtteintensitet, og kan blant annet ikke benyttes for større vindkraftprosjekter.
TCTF innfører også nye støttetiltak til sektorer som er sentrale for overgangen til nullutslippssamfunnet som batteri, solcellepanel, vindturbiner, varmepumper, elektrolysatorer og karbonfangst, samt produksjonen av nøkkelkomponenter som benyttes i slik teknologi. Før slik støtte kan ytes, må imidlertid medlemsstaten sikre at støtten ikke går på bekostning av annen lønnsom produksjon i EU/EØS. I særlige tilfeller kan EU-kommisjonen og ESA også godkjenne mer støtte dersom det er en reell risiko for at investeringer ellers vil bli flyttet ut av Europa. I et slikt tilfelle kan medlemsstatene blant annet «matche» støtten som ellers ville blitt gitt utenfor EU/EØS (matching aid).
Gruppeunntaksforordningen
Endringene av GBER har blitt utsatt ved flere anledninger, men er nå endelig vedtatt. GBER er også blitt forlenget til ut 2026. De nye reglene i GBER kan sammenfattes slik:
- Økt fleksibilitet og større muligheter for å støtte overgangen til nullutslippssamfunnet. Støttebeløpene økes også betraktelig.
- Det innføres nye støttekategorier for regulering av energipriser.
- Økte støttebeløp for forsknings- og utviklingsaktiviteter. Det innføres også en egen støttekategori for «testing and experimentation infrastructure».
- Større fleksibilitet knyttet til støtte til såkalte Important Projects of Common European Interest (IPCEI).
- Det foretas ellers betydelige endringer i andre deler av GBER, samt tilpasninger til nylige retningslinjer som CEEAG og forsknings- og utviklingsretningslinjene.
- Støttebeløpene økes betraktelig gjennomgående for alle støttekategorier.
Endringene medfører en betydelig utvidelse av både støttekategoriene og støttebeløpene, og vil etter vår vurdering øke fleksibiliteten for offentlige støttegivere.
