Statsstøttenytt – hva skjer på støtteområdet?

En ende på Farice-sagaen? 

Som mange er kjent med godkjente ESA støtte til investeringer i en tredje undervannkommunikasjonskabel til telekommunikasjonstjenesteleverandøren Farice i 2021. Avgjørelsen ble imidlertid anket til EFTA-domstolen, og EFTA-domstolen opphevet ESAs vedtak og sendte saken tilbake til ESA for ny behandling. 

ESA åpnet deretter formell undersøkelse av tiltaket. I den formelle undersøkelsen ble også et annet påstått støttetiltak, som islandske myndigheter hadde gitt Farice i tilknytning til gjennomføring av en havbunnsundersøkelse, undersøkt. 

Når det gjelder undersøkelsen av havbunnen konkluderte ESA med at Farice ikke hadde fått en økonomisk fordel og dermed ikke har fått støtte. Når det gjelder investeringen knyttet til undervannkommunikasjonskabelen kom ESA til at dette tiltaket utgjorde statsstøtte. Islandske myndigheter hadde imidlertid dokumentert at den samfunnsøkonomiske fordelen ved investeringen i kabelen var større enn de eventuelle negative virkningene på konkurransen og handel mellom EØS-statene, særlig i lys av sikkerhetstiltakene Island hadde innført for å minimere negative virkninger. ESA har dermed funnet at tiltaket er i samsvar med EØS-avtalen. 

Pressemeldingen er tilgjengelig her, men selve avgjørelsen er enda ikke publisert. 

ESA godkjenner endringer og forlengelser i støtteordning for grønn industri

I 2024 godkjente ESA en støtteordning for grønne industriprosjekter i Norge under det midlertidige kriserammeverket (TCTF)). Grønn industrifinansiering (GIFF) gir lån på gunstige vilkår til prosjekter som øker produksjonskapasiteten innen ren teknologi. Ordningen forvaltes av Innovasjon Norge.

ESA har nå godkjent endringer og forlengelse av ordningen, som også har en ny redusert budsjettramme på 4,1 milliarder kroner. Budsjettrammen var tidligere 5 milliarder kroner. Ordningen godkjennes nå under CISAF, et nytt rammeverk, som fastsetter hvordan EØS-statene kan utforme statsstøttetiltak for ren energi, industriell avkarbonisering og grønn teknologi, samtidig som rettferdig konkurranse ivaretas. Endringene omfatter blant annet en ny beregningsmetode for støttebeløp, redusert støtteintensitet, justerte satser for såkalte “c-områder”, nye egenfinansieringskrav, endret virkeområde (endringen dekker nå produksjon av sluttprodukter, hovedkomponenter og kritiske råmaterialer som er oppført i CISAF vedlegg II) og nye formelle krav til søknader for å overholde CISAF vedlegg III. Ordningen er godkjent frem til 31. desember 2030. 

Støtteordning for bredbånd og mobilnett

ESA har godkjent en støtteordning for utbygging av bredbåndsinfrastruktur i Norge, hvor målet er at alle husholdninger og virksomheter skal ha tilgang til gigabitnett innen 2030. Rammen for ordningen er på 5 milliarder norske kroner, og vil administreres av fylkeskommunene, som selv avgjør hvilke prosjekter som skal få støtte. Støtten vil tildeles etter konkurranser. Ordningen er godkjent i medhold av bredbåndsretningslinjene.

Forlengelse av tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk

ESA har godkjent endringer og forlengelse av en norsk tilskuddsordning for sysselsetting av sjøfolk. Ordningen innebærer kort fortalt at rederier får refundert kostnader til norsk inntektsskatt og arbeidsavgift for sjøfolk. Norge introduserte refusjon for sjøfolk første gang i 1993, og ordningene har vært gjenstand for en rekke beslutninger fra ESA etter EØS-avtalens ikrafttredelse. Den nåværende ordningen ble godkjent i 2016, og også denne har blitt justert en rekke ganger. Ordningen omfatter etter siste endringer nå også sjøfolk som arbeider på kvalifiserte fartøy registrert i andre EØS-land.

Akkurat da vi trodde at det ikke var så mye å lese (og skrive om) denne gangen, kom EU-kommisjonen med redningen – nemlig et 160 sider langt utkast til ny GBER General Block Exemption Regulation), som er sendt på høring. 

GBER muliggjør som kjent å tildele støtte uten forutgående godkjenning av ESA. 

Foranledningen til GBERs revisjon var at den skal tilpasses til EUs Clean Industrial Deal, og forenkles. Om det har lyktes med, er ikke helt rett frem å bedømme. Noen hensiktsmessige grep – som for eksempel å flytte notifikasjonsterskelene fra de alminnelige bestemmelsene til særbestemmelsene om spesifikke typer støtte – har vi merket oss allerede.  Det finnes ellers nye typer støtte (for «applied research» eksempelvis), unntak fra forbudet til å støtte foretak i vanskeligheter under GBER, styrkede støttemuligheter til SMBer, flere muligheter for å bruke forenklede kostnadsmodeller som enhetskostnader eller faste satser i stedet for dokumentasjon av faktiske kostnader og mye mye mer. Det (og mye mye mye mer) skal vi gå gjennom i detalj i et GBER-arrangement 23. mars; en smakebit kan man få allerede den 13. mars. 

Høringsfrist er for øvrig 23. april, altså en måned etter vår gjennomgang. 

Hydrogenproduksjon i Canada

Det er de som mener at Canada bør blir en del av EU, og tydeligvis er også mange canadiere åpne for medlemskap. Kanskje mindre overraskende enn man skulle tro, siden det nå gis tysk støtte til hydrogenproduksjon i Canada. Det som produseres skal riktignok eksporteres til Tyskland, og bidra til at Tyskland kan innfri sine klimamål. Likevel er dette en ganske uvanlig sak, men samtidig noe som vi vil antakelig ser mer av fremover. 

FSR

Kommisjonen har publisert retningslinjer om FSR, som ifølge Kommisjonen skal bidra til forordningens forutsigbarhet og transparens.  Lite etter åpnet Kommisjonen nok en ex-officio undersøkelse mot en kinesisk produsent av vindturbiner, Goldwind. Også den første ex-officio saken under FSR omhandlet en kinesisk vindturbinprodusent. Det kan ser ut som Kommisjonen bruker FSR for hva den er verdt for å unngå at Kina blir like sterk innen vindturbiner som innen solceller. 

Det har vært relativt lite å skrive om ny rettspraksis siden sist, og det er mye som egentlig er kjent stoff. Sak C-615/24 er likevel verdt å nevne. Her bekrefter EU-domstolen at tildeling av bagatellstøtte forutsetter at det enten (i) finnes et nasjonalt register hvor slik støtte registreres; eller (ii) at støttemottakeren inngir en erklæring om hvor mye bagatellstøtte har blitt mottatt i løpet av de siste tre år. Det betyr ifølge domstolen også at dersom man innfører registreringsplikt for bagatellstøtte i et nasjonalt register (som i Norge siden 1. januar 2026), betyr det at man må fortsatt innhente erklæringer om tidligere mottatt bagatellstøtte frem til registeret inneholder informasjon om bagatellstøtte for tre forutgående år. 

Dagene blir lysere, og tiden er inne for mye faglig oppdatering. 

CMS Kluges GBER arrangement

CMS Kluge holder lunsjseminar om Kommisjonens forslag til nytt alminnelig gruppeunntak (GBER) 23. mars kl. 11.00 - 13.00, som det vil være mulig å delta på både fysisk og på web. I foredraget vil vi gjennomgå de viktigste endringene i forslaget. Påmelding til seminaret kan gjøres her.

CMS State aid law briefing

Noen av Europas flinkeste statsstøttejurister og vår egen Clemens Kerle holder et webinar 13. mars om nyere utviklinger i statsstøtteretten, deriblant GBER, CISAF, den nye SGEI decision, og det viktigste av nylig rettspraksis.  Deltakelse er gratis – påmelding her. 

Det årlige statsstøttekurset i regi av Juristenes Utdanningssenter (JUS)

Mange lurer på når kurset går av stabelen. Fortvil ikke, det blir kurs, men først til høsten. JUS kommer til å annonsere dato for kurset om ikke så lenge, slik at man kan holde av datoen til statsstøttemiljøets årlige happening!