Regjeringen la før sommeren 2022 frem forslag til innstramminger i reglene om innleie fra bemanningsforetak. Du kan lese vårt nyhetsbrev om forslaget her. Forslaget innebærer en oppheving av dagens adgang til innleie fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter. Regjeringen har nå fulgt opp dette med et høringsforslag om unntak fra dette, som blant annet vil tillate fortsatt innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse for avgrensede prosjekter. Dette vil kunne ha stor praktisk betydning for mange virksomheter, både i det private og det offentlige.
Bakgrunn
I forslaget som ble lagt frem for Stortinget før sommeren, er det foreslått en forskriftshjemmel for unntak fra innstrammingene. Denne er foreslått å gjelde tidsbegrenset innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten, samt tidsbegrenset innleie av spesialkompetanse. Forslaget er nå til behandling hos Stortinget. For å sikre at unntakene trer i kraft samtidig med innstrammingen, ble forslag til forskriftsbestemmelser om disse unntakene sendt på høring denne uken (11. oktober 2022). Forslaget har høringsfrist 22. november 2022.
Innleie av rådgivere og konsulenter med spesialkompetanse
Regjeringen foreslår at det skal åpnes for innleie fra bemanningsforetak av arbeidstakere med spesialkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjenester i klart avgrensede prosjekter. Innleier skal dokumentere grunnlaget for innleie etter denne bestemmelsen når tillitsvalgte ber om det.
Forslaget vil klart ha stor praktisk betydning for mange virksomheter. Regjeringen peker på at det er viktig for virksomheters utviklings- og omstillingsarbeid å ha mulighet til å knytte til seg eksterne rådgivere med ekspertise, spisskompetanse og erfaring som virksomheten selv ikke har. Det vil nå fortsatt være mulig å gjøre dette gjennom innleie fra bemanningsforetak, dersom forslaget blir vedtatt.
Arbeidstakerne som skal leies inn må inneha spesialisert kunnskap eller ekspertise innenfor et gitt fagområde. Denne spesialkunnskapen kan være tilegnet enten gjennom utdannelse eller gjennom erfaring. Innleien må videre gjelde rådgivning- og konsulenttjenester og er ikke begrenset til å gjelde enkelte bransjer/fagfelt. Høringen nevner eksplisitt at innleie innenfor følgende fagfelt kan være relevant:
- IKT-rådgivere
- Teknologiske rådgivere
- Bedriftsrådgivere
- Advokater
- Rådgivere innen økonomi, revisjon og skatt
- Kommunikasjonsrådgivere
- Arkitekter
- Reklamebyråer og medie-formidlings-tjenester
- Rådgivere innen HR og rekruttering
- Markedsanalyser og meningsmålinger
- Designrådgivere og annen forretningsrådgivning
- Organisasjonsutvikling
Samtidig fastholdes det at det ikke kan utelukkes at også andre typer tjenester vil kunne omfattes. Nedslagsfeltet er altså forholdsvis bredt hva gjelder hvilket arbeid de innleide arbeidstakerne kan utføre. Det forutsettes imidlertid at det må dreie seg om en faglig ekspertise eller spisskompetanse som det ikke kan forventes at virksomheten selv besitter.
Det er videre et vilkår at innleid arbeidstaker skal utføre arbeid i et «klart avgrenset prosjekt». I dette ligger typisk at arbeidet må ha en noenlunde klar arbeidsmessig avgrensning og at det må ha en naturlig avslutning. Det betyr at det ikke lenger vil være tillatt å leie inn arbeidstakere for å avhjelpe arbeidstopper innenfor virksomhetens ordinære drift. Arbeidet som skal utføres av den innleide må i art skille seg noe fra det innleievirksomheten normalt driver med. Her vil det kunne være glidende overganger, som vil kunne være vanskelig å vurdere i praksis. Høringsnotatet fastholder derfor at det at arbeidet må skille seg fra ordinær drift ikke bør fortolkes altfor strengt.
Et krav om at innleieoppdraget avviker fra ordinær drift, betyr ikke at virksomheten ikke kan ha ansatte med samme fagbakgrunn som den som leies inn. For eksempel må en virksomhet kunne leie inn IKT-eksperter for å bistå i en digitaliseringsprosess, selv om virksomheten har ansatte med IKT-kompetanse som utfører ordinær drift av virksomhetens IKT-systemer.
Fra forskriftshjemmelen fremgår det at innleien må være tidsbegrenset. Det er ikke oppstilt noen konkret tidsbegrensning. Lengden på oppdrag vil naturlig nok kunne variere, og avhenge av blant annet prosjektets omfang og fremdrift mv. Det vises til at begrensningen for når den innleiede vil ha rett til fast ansettelse hos innleier også vil gjelde for denne typen innleie. Dette vil innebære en ytre ramme for varigheten av innleie etter unntaksbestemmelsen.
Innleie av helsepersonell til helse- og omsorgstjenesten
Regjeringen foreslår videre at innleie av helsepersonell for å sikre forsvarlig drift av helse- og omsorgstjenesten fortsatt skal være tillatt. Dette gjelder der det er tale om arbeid av midlertidig karakter. Vilkåret om at innleien må være begrunnet i hensynet til å sikre forsvarlig drift, vil imidlertid innebære en innsnevring sammenlignet med dagens situasjon.
Våre kommentarer til forslaget
Forslaget vil utvilsomt ha stor betydning for både rådgivnings- og konsulentselskaper og virksomheter med behov for spesialkompetanse. Det vil medføre at avtaler om slikt arbeid vil kunne inngås både som entrepriseoppdrag (som faller utenfor arbeidsmiljøloven) og innleie (uavhengig av om utleier er produksjonsbedrift eller bemanningsforetak). Det vil igjen bety at man sikrer optimal organisering av arbeidet, ut fra partenes faktiske behov og hva som er hensiktsmessig for det enkelte oppdrag. Dette gjelder ikke minst for prosjekter der det ikke er mulig eller ønskelig å fastsette resultatet på forhånd og der det er ønskelig at den innleide går inn som en del av prosjektteamet hos innleier.
Forslaget vil dermed utgjøre et viktig verktøy for mange virksomheter når det gjelder å sikre riktig kompetanse ved planlegging og gjennomføring av prosjekter, dersom det blir vedtatt. For disse vil forslaget kunne avhjelpe enkelte av de negative effektene knyttet til regjeringens forslag om en oppheving av dagens adgang til innleie fra bemanningsforetak ved arbeid av midlertidig karakter. Så vil forslaget nødvendigvis medføre enkelte vanskelig grensedragninger, særlig knyttet til hva som anses som spesialkompetanse og at arbeidet må skille seg fra ordinær drift. Dette må avklares nærmere gjennom praksis.