Dette nyhetsbrevet dekker utvalgte saker fra juli og august 2025.
Nytt fra Norge
Bølgen
Lagmannsretten har avsagt ny dom i Bølgen-saken. I Høyesteretts behandling av saken var anførselen om at vilkåret om økonomisk fordel ikke var oppfylt ny. Høyesterett ba derfor lagmannsretten om å foreta en vurdering av om Frogn kommune hadde gitt en økonomisk fordel til Bølgen bad & aktivitetssenter. Lagmannsretten har i behandlingen kommet til å at kommunen har gitt en økonomisk fordel til treningssenteret gjennom dekningen av driftsunderskudd. Følgen av dette var også at kommunen måtte betale erstatning til de tre private treningssentrene som har reist saken. Dommen har en rekke interessante uttalelser som tolkningen og anvendelsen av markedsaktør-testen. Dommen er ikke enda rettskraftig, og ankefrist til Høyesterett er 15. september.
Norgespris for strøm
Norgespris for strøm ble 11. august klaget inn til ESA av 25 aktører fra varmepumpe, ved(ovn)- og energifleksibilitetsbransjen. Klagerne, som vi har gleden av å representere, hevder at Norgespris medfører brudd på både statsstøtteregelverket og på det tredje elmarkedsdirektiv.
En oppsummering av klagene, og klagene selv ligger på nettsiden til Norsk Varmepumpeforening.
Nytt fra ESA
Som forventet sørget ESA nok en gang for en del strandlektyre før sommeren:
CargoNet
CargoNet, et heleid datterselskap av Vygruppen, er Norges største aktør for godstransport på jernbane. CargoNet er forpliktet til å dekke (fremtidige) kostnader knyttet til forpliktelsen til å regulere pensjonsrettigheter som tidligere ansatte med ytelsesbasert pensjon hadde opptjent i perioden hvor CargoNet fortsatt var medlem i Statens Pensjonskasse (SPK). Forpliktelsen medførte større pensjonskostnader for CargoNet enn det selskapets konkurrenter hadde – gjennom ansatte som kun har innskuddsbasert pensjon.
Støtten som ESA godkjente tilsvarer beløpet SPK vil kreve fra CargoNet for å akseptere en overføring av selskapets forpliktelser til SPK. Støtten ble godkjent direkte under EØS-avtalens artikkel 61(3)(c).
Vi har hatt gleden av å bistå CargoNet i godkjenningsprosessen for ESA.
Kompensasjonsordning for skader på Otta bru
ESA har også nylig godkjent en kompensasjonsordning for godstogsoperatører som følge av at Otta bru måtte stenges i flere måneder. Dette påvirket muligheten for å transportere gods på Dovrebanen og innebar at godstogsoperatører ble påført tap.
Endringer i mediestøtteordning
I 2018 godkjente ESA for første gang en støtteordning som særlig skulle fremme innovasjon og nyskaping i mindre lokalaviser. Ordningen ble forlenget i 2022 frem til 2028. ESA har nå godkjent endringer i ordningen som skal muliggjøre at også nisjemedier kan få støtte under ordningen.
Resultattavle for statsstøtte i 2023
Scoreboard - resultattavle – for statsstøtte ble også publisert før sommeren. EØS EFTA-landenes utgifter for statsstøtte har gått litt ned fra 2022 til 2023, hovedsakelig på grunnen av utfasing av tiltak knyttet til COVID-19 og støtteordninger etablert som følge av krigen i Ukraina. I Norge gis det fortsatt mest støtte til klima- og miljøformål, og gjennom skattefordeler. GBER er nå hjemmelsgrunnlag for over 80% av alle støttetiltak.
CISAF vedtatt også av ESA
Som omtalt i forrige nyhetsbrev, har EU-Kommisjonen vedtatt Clean Industrial State Aid Framework (CISAF), et nytt midlertidig rammeverk for grønne subsidier. Et par uker senere vedtok også ESA det nye regelverket, som nå vil kunne brukes som grunnlag for nye støttetiltak til fornybar energi, avkarbonisering av industrien og reduksjon av industriens kraftkostnader.
CISAF blir også tema for neste samling i forum for statsstøtterett.
Nytt fra EU og EU-Kommisjonen
Milliardstøtte for flytende havvind i Frankrike
Mindre enn seks uker etter CISAF ble vedtatt, godkjente EU-Kommisjonen 11 billioner euro (!!) i fransk støtte til tre flytende havvindprosjekter. Støtten vil gis som differansekontrakter, og tildeles basert på en konkurranse, hvor forsyningssikkerhet og evnen til å gjøre EU mer uavhengig fra Kina vektlegges, i tillegg til pris.
Fornybart flydrivstoff
Avkarboniseringen av luftfarten er både mye omdiskutert og utfordrende. Fornybart flydrivstoff – sustainable aviation fuel (SAF) – synes å være en viktig del av løsningen, men det har vært noe uklart hvordan dette best kan støttes under dagens statsstøtteregelverk.
Kommisjonens godkjenning av en dansk ordning basert på CEEAG, som skal sørge for at 40 % SAF brukes på minst en flyrute innenfor Danmark bidrar i så måte til oppklaring. Støtten skal kompensere for merkostnader sammenlignet med bruk av kerosin, og tildeles gjennom en konkurranse. For å unngå overkompensasjon, kan ikke SAF som allerede har mottatt annen støtte bli brukt. Det blir spennende å se om flere land begynner å lage lignende ordninger.
Høringer om GBER, omstruktureringsretningslinjene og FSR
Med en fortsatt relativ ny EU-Kommisjon begynner nå arbeidet med å revidere ulike regelsett for alvor.
Kanskje viktigst i denne sammenheng er en høring om GBER (General Block Exemption Regulation). GBER muliggjør som kjent å tildele støtte uten forutgående godkjenning av ESA. GBER skal nå tilpasses til EUs Clean Industrial Deal, og forenkles. Ikke minst sistnevnte bør være mulig å lykkes med – GBER har blitt vanskelig å bruke, særlig for mindre støttegivere uten inngående statsstøtterettslig kunnskap. Høringsfristen om GBER er 8. oktober.
Også rednings- og omstrukteringsretningslinjene er på høring. Selv om slik støtte i liten grad er gitt i Norge, er særlig definisjonen av hva som utgjør et foretak i vanskeligheter ett av støtteregelverkets mest sentrale begreper. Foretak i vanskeligheter kan nemlig som regel ikke motta annet støtte en nettopp rednings- eller omstruktureringsstøtte, og særlig ikke GBER-støtte. Nå skal definisjonen av foretak i vanskeligheter vurderes av Kommisjonen på nytt (Vår egen Clemens Kerle var ansatt i Kommisjonen i forrige runde hvor dette ble gjort og vi ønsker dem lykke til!). Videre skal det vurderes om stålsektoren fremover også skal kunne motta rednings- og omstruktureringsstøtte. Høringsfrist er 14. november.
Også EUs fortsatt relativt nye verktøy mot konkurransevridende subsidier gitt av tredjeland, deriblant Norge (!) – Foreign Subsidies Regulation (FSR) – er på høring. En rapport om hvordan regelverket har fungert skal presenteres til EU-Parlamentet og Rådet i juli 2026. Ifølge pressemeldingen skal det blant annet fokuseres på hvordan tredjelandssubsidier vurderes, balansetesten, hvilke typer subsidier som er mest konkurransevridende, og ikke minst reglenes kompleksitet og kostnadene for virksomhetene. Særlig sistnevnte bør gi en fin mulighet for å unnta statsstøtte gitt av EFTA EØS-landene som Norge fra meldingsplikt under regelverket. Høringsfrist er 12. september.
FSR – nok en formell undersøkelse
Apropos FSR - Kommisjonen har innledet en formell undersøkelse av Abu Dhabi National Oil Company PJSC (ADNOC), et statlig eid olje- og gassproduksjonsselskap, som vil kjøpe det tyske kjemiselskapet Covestro. Ifølge pressemeldingen skal det undersøkes om subsidier fra De forente arabiske emirater, herunder en ubegrenset garanti og kapitaltilførsel, kan ha gjort det mulig for ADNOC å kjøpe Covestro på ikke-markedsmessige vilkår. Kommisjonen har frem til 2. desember 2025 til å treffe en endelig beslutning (dersom ADNOC ikke trekker seg fra kjøpet).
Nytt fra EU-domstolen
Rollefordeling mellom nasjonale domstoler og EU-Kommisjonen/ESA
I sak C‑514/23 vurderte EU-domstolen en relativt uvanlig problemstilling. En italiensk kraftprodusent som hadde mottatt støtte, måtte tilbakebetale en del av støtten. Tilbakebetalingen var i samsvar med den ordningen EU-Kommisjonen hadde godkjent. Støttemottakeren hevdet likevel at det vil stride med flere bestemmelser i fornybardirektivet. EU-domstolen ble av den foreleggende italienske domstolen bedt om å vurdere om ordningen som Kommisjonen hadde godkjent var forenlig med fornybardirektivet.
EU-domstolen nektet å svare på spørsmålet, siden den godkjente ordningen var å anse som eksisterende støtte, og siden nasjonale domstoler ikke har jurisdiksjon til å vurdere om eksisterende støtte er forenlig med EU-retten. Dommen er derfor egentlig i hovedsak kun en bekreftelse av den etablerte rollefordelingen mellom nasjonale domstoler og ESA/EU-Kommisjonen. Dommen inneholder en interessant uttalelse om hvordan nasjonale domstoler må forholde seg, når deres domsslutning vil medføre tildeling av ulovlig støtte: «where the national court is seised of a request seeking the payment of aid which is unlawful, since it was not notified to the Commission, the task of reviewing State aid which EU law confers on those courts must, in principle, lead the national court to reject that request, while acknowledging that, nevertheless, a decision of the national court ordering the defendant to pay the aid in question subject to the condition that that aid must first be notified to the Commission by the national authorities concerned and that the Commission gives its consent, or is deemed to have given it, is also likely to prevent new aid from being paid”. Det bekrefter etter vår oppfatning synet om at selv om domstolene ikke kan tildele støtte, så kan ikke deres avgjørelse innebære at ulovlig støtte utbetales, med mindre det er gitt et forbehold om støtten først notifiseres.
Tildelingstidspunkt og eksisterende støtte
Nok en interessant foreleggelsessak fra EUs baltiske medlemstater finner vi i sak C-653/23. I saken ble en søknad om støtte under en godkjent støtteordning avslått på ulovlig vis. På tidspunktet hvor den ulovlige beslutningen ble opphevet, fantes ikke den aktuelle støtteordningen lengre.
EU-domstolen slo fast at det var tidspunktet hvor søknaden ble avslått som under slike omstendigheter måtte anses for å være tildelingstidspunktet, og at støtten var eksisterende.
Har det blitt mer krevende å demonstrere at statsstøtte er selektiv?
Mye av rettsutviklingen knyttet til selektivitetskriteriet i løpet av de siste årene var knyttet til fiskale tiltak, altså skatter og avgifter. For slike tiltak vurderes selektivitet basert på den kjente tre-trinns-testen (referansesystem – avvik – rettferdiggjøring). En nylig dom, T-489/21, fra EU-Retten kan (!) tilsi at tre-trinns-testen også bør brukes når selektivitet av andre typer tiltak vurderes, i dette tilfelle tilskudd som skulle bidra til overgang fra analog til digital TV i Spania. Det hører til historien at Kommisjonens opprinnelige vedtak ble annullert fordi det var ikke godt nok begrunnet at selektivitetskriteriet var oppfylt. Dommen er ikke tilgjengelig på engelsk eller dansk, men en oppsummering på engelsk finnes blant annet her.
