Statsstøttenytt – hva skjer på støtteområdet?

Revidert prosedyreforordning inn i EØS-avtalen!  

Som omtalt i forrige nyhetsbrev er revidert prosedyreforordning nå endelig tatt inn EØS-avtalen, naturligvis etter litt politisk drama på Stortinget. Den vil derimot ikke tre i kraft umiddelbart – Island har tilsynelatende tatt artikkel 103-forbehold (trolig fordi også Island er bekymret for ESAs (angivelige) utvidede fullmakter til å kreve informasjon fra bedrifter og til å ilegge bøter). Førstnevnte har ESA uansett ifølge EFTA-domstolens klargjøring i Eviny-saken, og sistnevnte har EU-Kommisjonen ikke tatt i bruk på 13 år. Man trenger kanskje ikke å være veldig bekymret. Vi kommer gjerne til Alltinget på Island for å drøfte dette nærmere.

Fra spøk til alvor: Det var uvanlig lite som kom fra ESA i form av sommerlektyre. 

Som forventet vedtok også ESA METSAF, det midlertidige statsstøtterammeverket for Midtøsten-krisen, tilsvarende reglene EU-Kommisjonen vedtok 29. april. Rammeverket gir målrettet, midlertidig støtte til sektorer som er særlig rammet av krisen, herunder landbruk, fiskeri, transport og energiintensiv industri, og inkluderer også midlertidige endringer i CISAF som åpner for høyere støtteintensitet ved strømprissjokk. METSAF gjelder for støttetiltak iverksatt a fra 1. mars 2026 til 31. desember 2026.

Videre godkjente ESA fornyelsen av en islandsk støtteordning for private nyhets- og aktualitetsmedier for perioden 2026-2031. Ordningen skal styrke den redaksjonelle kapasiteten til private medier på Island for å fremme nyhetsformidling, demokratisk debatt og det islandske språket – som et svar på utfordrende driftsvilkår i et lite marked, endret forbrukeratferd og økt konkurranse fra globale digitale plattformer. Ordningen består av generelle tilskudd til dekning av driftskostnader ved nyhetsproduksjon, samt tilleggstilskudd for landsdekkende nyhetstjenester. Det årlige budsjettet økes fra ISK 600 millioner i 2026 til ISK 1,1 milliarder fra 2027, og ordningen løper frem til 1. januar 2031.

Som kjent verserer to statsstøtte-saker foran EFTA-domstolen for tiden, Bølgen og Masserud Utvikling-saken. I førstnevnte, sak E-4/26 Fitness Group Nordic mot ESA kom det en kjennelse fra domstolens president den 16. juli 2026. Frogn kommune, som både er støttegiver og støttemottaker gjennom sitt kommunale foretak Drøbak Frogn Idrettsarena KF, fikk innvilget sin begjæring om å intervenere til støtte for ESA. Kjennelsen bekrefter at parter som støttegiver og støttemottaker som regel vil kunne delta i EFTA-domstolens saker som gjelder støttens lovlighet. 

Veiledning om sosial støtte og sosiale investeringer

EU-Kommisjonen har publisert en ny veiledning som viser hvordan statsstøttereglene gir medlemsstatene mulighet til å yte sosial støtte og foreta sosiale investeringer. Veiledningen samler for første gang tilgjengelig informasjon om statsstøtte til sosiale formål, og presenterer sentrale virkemidler som støtte til tjenester av allmenn økonomisk interesse (SGEI), sysselsettingsstøtte for vanskeligstilte arbeidstakere, støtte til husholdningers energieffektiviseringstiltak, samt støtte til SMB-er og oppstartsbedrifter. Veiledningen inneholder også interessante vurderinger av skillet mellom økonomisk og ikke-økonomisk virksomhet, for eksempel innen utdanningssektoren. Dokumentet er ment som et «levende verktøy» som vil oppdateres når statsstøttereglene endres, herunder ved revisjon av GBER.

Høringer om regionalstøtte, rednings- og omstruktureringsstøtte og luftfart

Revisjonen av forenlighetsregelverket har tatt skikkelig fart før sommeren, med ikke mindre enn tre nye høringer. 

EU-Kommisjonen har lansert en høring om forslag til endringer i retningslinjene for regionalstøtte. Formålet er å oppdatere regelverket slik at medlemsstatene kan utarbeide nye regionalstøttekart for perioden 2028-2034, ettersom de nåværende kartene utløper 31. desember 2027. Høringsfristen er 30. september 2026. Endringene gjelder primært delene av retningslinjene som fastsetter støtteberettigede områder, befolkningsdekning og maksimal støtteintensitet – og vil dermed påvirke hvilke regioner som kan motta regionalstøtte og på hvilke vilkår.

Kommisjonen har også åpnet en høring om utkast til nye retningslinjer for rednings- og omstruktureringsstøtte til foretak i vanskeligheter. Retningslinjene regulerer når medlemsstatene kan gi støtte til ikke-finansielle foretak i krise, og Kommisjonen ønsker å modernisere regelverket i lys av økonomisk utvikling. Høringsfristen er 4. september 2026. Sentralt i revisjonen er spørsmålet om stålsektoren skal inkluderes i retningslinjene (den er i dag unntatt), samt en revisjon av definisjonen av «foretak i vanskeligheter» for å unngå at oppstartsbedrifter og vekstselskaper utelukkes fra annen støtte når de ikke reelt sett står i fare for konkurs.

Videre har Kommisjonen gjennomført en høring om utkast til nye retningslinjer for statsstøtte til luftfartssektoren, som skal erstatte 2014-retningslinjene for flyplasser og flyselskaper. Revisjonen skal ta høyde for endringer i markedet siden 2014, herunder COVID-19-pandemien, energikrisen og avkarboniseringsmål. Høringen ble avsluttet 11. juni 2026.Bakgrunnen for revisjonen er Kommisjonens «Fitness Check» fra 2020, som identifiserte behov for å oppdatere reglene i lys av regionale flyplassers avhengighet av offentlig støtte og EUs grønne giv.

CISAF, METSAF & CEEAG dominerer Kommisjonens godkjenningspraksis før sommeren

Ellers har det vært mange godkjennelser basert på CISAF, METSAF og CEEAG, og sakene illustrerer hvordan Kommisjonen prioriterer for tiden.

Under CISAF godkjente Kommisjonen for eksempel en italiensk ordning på 23 milliarder euro for fornybar elektrisitetsproduksjon og en nederlandsk ordning på 290 millioner euro for produksjon av bærekraftig flydrivstoff. Den nederlandske ordningen består av to støtteordninger: én for investeringsstøtte til sustainable aviation fuel (SAF)-produksjon og én for forberedende arbeider, herunder front-end engineering-studier. Ordningene vil støtte prosjekter som anslås å produsere rundt 285 kilotonn SAF per år, tilsvarende 350 millioner liter parafin eller ca. 3 500 interkontinentale flyvninger.

Under METSAF godkjente Kommisjonen eksempelvis en spansk ordning på 402 millioner euro som skal kompensere veitransport for økte drivstoffkostnader, og en tilsvarende gresk ordning på 41 millioner euro for landbruk.

En tysk ordning på 5 milliarder euro for avkarbonisering av industrielle produksjonsprosesser ble godkjent under CEEAG. Støtteberettigede prosjekter må innebære grunnleggende teknologiske endringer og erstatte fossile brensler eller råvarer med lavkarbonalternativer som elektrifisering, hydrogen, karbonfangst og -lagring (CCS), karbonfangst og -bruk (CCU), biometan eller varmegjenvinning. Støtten gis som toveis karbondifferansekontrakter med 15 års varighet, hvor mottakerne får årlige utbetalinger knyttet til markedsutviklingen (bl.a. ETS-kvotepriser), men må tilbakebetale differansen dersom ren produksjon blir billigere. Prosjektene må levere minst 50 % utslippsreduksjon innen fire år og 85 % ved kontraktsperiodens slutt.

Første gjennomgang av Foreign Subsidies Regulation (FSR) og siste utviklinger

EU-Kommisjonen publiserte 14. juli 2026 sin første evalueringsrapport om gjennomføring og håndhevelse av FSR, som Kommisjonen er forpliktet til å gjennomføre hvert tredje år. Rapporten vurderer hvor effektivt FSR håndterer konkurransevridninger i det indre marked fra tredjelandssubsidier. Konklusjonen er at forordningen er «fit for purpose»! Per 31. mai 2026 hadde Kommisjonen mottatt 272 formelle notifikasjoner under fusjonskapitlet og 733 for anskaffelser. Per nåværende tidspunkt var det tre formelle inngrep (godkjenning med vilkår), og i tre tilfeller trakk tilbyderne seg. Se https://ec.europa.eu/commission/presscorner/detail/en/ip_26_1164

Imidlertid har Kommisjonen åpnet flere formelle undersøkelser. Den 28. mai åpnet en formell undersøkelse av JD.coms planlagte oppkjøp av tyske CECONOMY AG.

Selektive avgifter er «alive and kicking»

I mange år har det vært et vanskelig og viktig spørsmål å bedømme om unntak fra skatter eller avgifter kan utgjøre statsstøtte. I senere tid har domstolen vært ganske restriktiv, og tilsynelatende ment at også unntak kan være del av referansesystemet, og dermed ikke statsstøtte, se for eksempel Prezydent Miasta Mielca. 

I sak C-360/25 kom EU-domstolen derimot til en annen konklusjon. Saken omhandlet et østerriksk MVA-fritak for tjenester mellom foretak hovedsakelig aktive i bank-, forsikrings- eller pensjonssektoren, og spørsmålet var om fritaket utgjorde statsstøtte. Domstolen konkluderte med at et slikt sektorfritak – som ikke var påkrevd av MVA-direktivet – innebar en selektiv fordel fordi det begunstiget en bestemt kategori av foretak sammenlignet med andre avgiftspliktige. Dommen tilsier etter vårt syn at fritak og unntak som ikke er påkrevd av MVA-direktivet i utgangspunktet vil være å anse som statsstøtte.

Utvidelse av Preussen Elektra? 

Preussen Elektra-dommen avklarte at rene kjøpsforpliktelser ikke er å anse som statsstøtte. I senere år var det flere indikasjoner at også kjøpsforpliktelser som finansieres gjennom økte bidrag fra sluttbrukere faller utenfor statsstøttebegrepet, med mindre finansieringer skjer gjennom obligatoriske avgifter. 

Dette synet bekrefter EU-domstolen i sin avgjørelse i sak C-242/24 P som omhandler finansiering av elektrisitetsproduksjon fra kombinerte kraft-varme-anlegg i Tyskland. I avgjørelsen som forkaster EU-Kommisjonens anke mot EU-rettens dom bekrefter domstolen at et system hvor nettselskaper er pålagt å betale en premie direkte til anleggene for elektrisitetsproduksjon, med rett, men ikke plikt, til å velte denne kostnaden over på sluttbrukere, ikke utgjør statsstøtte. Dommen gir medlemstater tilsynelatende større muligheter til å innrette finansieringsordninger som ikke utgjør statsstøtte. 

Vi gleder oss til JUS årlige statsstøttekurs, den 20. og 21. oktober i år på vakre Fornebu! 

Også (gru)gleder vi oss til den endelige versjonen av det nye GBER, som forventes vedtatt i løpet av høsten. Trolig vil det ikke bli mange endringer sammenlignet med utkastet som var på høring, og som vi holdt webinar om tidligere. Opptaket er fortsatt tilgjengelig på våre nettsider. 

Aller mest gleder vi oss til at Hedda Gaupseth Mæstad, som frem til sommeren har jobbet i ESAs statsstøtteavdeling, begynner hos oss. Dette blir bra!