Statsstøttenytt – hva skjer på støtteområdet?

Flere representanter fra ESA deltok nylig på Jus’ årlige statsstøttekurs i Oslo. Dersom vi tolker signalene riktig, vil flere saker – særlig de hvor det er åpnet formelle undersøkelser (Vy, Posten mfl.) – trolig nærme seg en avslutning i løpet av 2027. Vi venter i spenning! I mellomtiden kan vi rapportere om to godkjenninger av ordninger som har eksistert i lang tid:

Støtteordningen for digitale spill forlenget

ESA har godkjent at den norske støtteordningen for digitale spill forlenges med ett år, til 31. desember 2027. Ordningen ble opprinnelig godkjent av ESA i 2021. Støtten tildeles av Norsk filminstitutt og regionale myndigheter. Den kan gis til kvalifiserte støttemottakere fra EØS-land som produserer digitale spill i Norge.

Ordningen gir støtte til utvikling, produksjon og distribusjon av digitale spill som fremhever norsk kultur. Formålet er å fremme det som betraktes som kulturelt viktige spill, inkludert spill som er utviklet på norsk eller samisk, eller som knytter seg til norsk kultur, historie eller temaer.

Endringer i norsk CO2-kompensasjonsordning godkjent

ESA har godkjent endringer i den norske ordningen som kompenserer kraftkrevende industri for indirekte utslippskostnader. Ordningen gir kraftkrevende og konkurranseutsatte industribedrifter kompensasjon for den delen av strømprisen som skyldes kvoteprisen i EUs kvotehandelssystem (ETS) i perioden 2021–2030. Målet er å redusere risikoen for karbonlekkasje, at produksjon flyttes til land utenfor EØS med mindre streng klimapolitikk.

ESAs retningslinjer for statsstøtte til bedrifter som er indirekte berørt av ETS, ble innført i 2020. De har siden blitt endret flere ganger, blant annet i 2022 og 2026. ESA godkjente den norske ordningen første gang i 2022. 

De viktigste endringene i ordningen er: 

• 20 nye støtteberettigede sektorer og undersektorer innlemmes i ordningen.
• Støtteintensiteten for industrisektorer som allerede var omfattet av ordningen, økes fra 0,75 til 0,8. For de nye sektorene er støtteintensiteten 0,75.
• CO₂-utslippsfaktoren for perioden 2026–2030 fastsettes til 0,36.

Støtte for Insulin-SGEI godkjent

Støtte for industriell produksjon (utenom regionalstøtte) har lenge vært et tabu i støtteretten. Men dersom forsyningssikkerheten er i fare, særlig innen produksjon av medisiner, har det blitt klarere og klarere at støtteregelverket ikke lenger er til hinder for godt utformede støttetiltak.

EU-Kommisjonen har godkjent et tysk tiltak på 400 millioner euro til Sanofi-Aventis Deutschland GmbH for å styrke forsyningssikkerheten for humaninsulin og insulinanaloger. Støtten gis som kompensasjon for at Sanofi yter en tjeneste av allmenn økonomisk betydning (SGEI), og skal dekke selskapets nettokostnader ved å sikre tyske pasienter mot produksjons- og forsyningsflaskehalser.

Som del av forpliktelsen skal Sanofi bygge en ny insulinfabrikk i Industriepark Frankfurt-Höchst innen 31. desember 2032, sørge for en årlig produksjon på minst 1,1 tonn insulin ved anlegget og lagre 1 tonn aktiv insulinsubstans frem til 31. desember 2042. Selskapet skal også prioritere markedene i EØS ved mangel på insulin.

Uten støtten ville Sanofi ha lagt ned produksjonen av aktiv insulinsubstans i Tyskland. Da ville det ikke lenger vært noe produksjonsanlegg i Tyskland og bare ett igjen i EØS, og enkelte produkter, som humaninsulin, ville ikke lenger blitt produsert i EØS. Europa ville dermed blitt avhengig av import fra tredjeland, samtidig som forsyningsmangel har blitt hyppigere fordi produksjonskapasitet i økende grad flyttes til GLP-1-produkter.

Saken ligner altså på EU-Kommisjonens tidligere godkjenning av antibiotikaproduksjon i Østerrike. I motsetning til tidligere er denne godkjenningen basert på SGEI-regelverket, og ikke artikkel 107(3)(c). Vedtaket illustrerer dermed også at SGEI kan hjemle investeringsstøtte, en mulighet som er lite brukt i praksis.

Tyskland får godkjent kapasitetsmekanisme på opptil 35 milliarder euro!

Den tyske «Energiewende» koster…. EU-Kommisjonen har godkjent en tysk kapasitetsmekanisme - en ordning der kraftprodusenter og store forbrukere får betalt for å holde reservekapasitet tilgjengelig - med en ramme på opptil 35 milliarder euro for å sikre strømforsyningen. 

Kapasitetsmekanismen er åpen for alle teknologier. Den gjelder både eksisterende og ny kapasitet, og også kapasitet fra andre land. Kontraktene kan ha en varighet på opptil 15 år. Kapasiteten velges ut gjennom konkurranseutsatte auksjoner, med levering fra 2031. All støttet kapasitet med 15-årskontrakter må drives klimanøytralt senest i 2045. Alle nye gasskraftverk som byr på en 15-årig kapasitetskontrakt, må være klargjort for hydrogen, slik at de etter hvert kan gå over til hydrogen.

Grenseoverskridende energiprosjekter!

EU-Kommisjonen har blant annet godkjent tilskudd på til sammen 125,81 millioner euro til å finansiere arbeidet med tre grenseoverskridende prosjekter for fornybar energi (CB RES).

To av tilskuddene gjelder prosjekter for fjernvarme mellom Tyskland og Polen, mens det tredje skal støtte koordineringen av en grensekryssende vindpark på land nær grensen mellom Latvia og Litauen. 

Prosjektene er finansiert gjennom EUs budsjettprogram for energi under Connecting Europe Facility (CEF Energy). Tiltakene vil bidra til å realisere disse investeringene i energiinfrastruktur og nå EUs mål for avkarbonisering, samtidig som energiintegrasjonen mellom medlemsstatene styrkes. 

Nei til investeringsstøtte til MAN Trucks

Negative vedtak for notifisert støtte har blitt sjeldne etter at pre-notifikasjonsdialogen i praksis har blitt den sentrale fasen hvor et tiltaks forenlighet med statsstøtteregelverket bedømmes. Men de finnes fortsatt!

I juli 2025 åpnet EU-Kommisjonen en formell undersøkelse av investeringsstøtte på rundt 26 millioner euro (116 millioner zloty) som Polen ønsket å gi til MAN Trucks for å utvide kapasiteten ved selskapets fabrikk. 

Kommisjonen har nå konkludert med at Polen ikke har påvist at støtten var avgjørende for at MAN Trucks valgte å lokalisere investeringen i Polen, slik retningslinjene krever. Bevisene viste ikke at selskapet ellers ville ha investert et annet sted. Polen hadde heller ikke godtgjort at støtten var begrenset til det nødvendige minimum, og den var derfor ikke forholdsmessig.

Siden støtten ikke hadde reell insentiveffekt for investeringen i regionen Małopolskie, og beløpet ikke var forholdsmessig, er støtten uforenlig med statsstøttereglene. Polen kan dermed ikke gjennomføre tiltaket.

Også foretak under rekonstruksjon kan være foretak i økonomiske vanskeligheter 

EU-domstolen kom i forente saker C-503/25 og C-504/25 til en, etter vårt syn, lite overraskende konklusjon. 

Saken gjaldt selskapet Acciaierie d'Italia SpA, som er morselskapet i Italias ledende stålkonsern. Italienske myndigheter nektet å gi selskapet økonomisk støtte som var tilgjengelig for foretak med svært høyt energiforbruk, men ikke til foretak i vanskeligheter. 

Selskapet var på søknadstidspunktet underlagt en særskilt italiensk insolvensprosedyre, som har til formål å gjenopprette foretakets økonomiske levedyktighet.

EU-domstolen viste til at et foretak etter retningslinjene for redning og omstrukturering anses å være i vanskeligheter dersom det er underlagt en kollektiv insolvensbehandling. Den italienske prosedyren er etter sin ordlyd en kollektiv prosedyre for insolvente foretak, og forutsetter tilsynelatende at en domstol først har konstatert insolvens. Det var opp til den nasjonale domstolen å bekrefte dette.

At prosedyren skal bringe foretaket tilbake til levedyktighet, endrer ikke vurderingen. Det er nettopp også formålet med retningslinjene for redning og omstrukturering. 

Feilaktig tolkning av statsstøttebegrepet kan utgjøre et alvorlig brudd på EU-retten

En sak som vi har tidligere omtalt som svært uvanlig – erstatningssøksmål mot EU-kommisjonen basert på dens feilaktige rettslige vurdering av støttebegrepet – er nå avsluttet, og viser at det skal mye til for at slike søksmål fører frem. Som kjent må feilen utgjøre et alvorlig brudd på EU-retten, og det må være direkte årsakssammenheng med tapet. På 25 år har EU-domstolene bare én gang tidligere funnet et slikt brudd på statsstøtteområdet (T-88/09, Idromacchine).

Det italienske innskuddsgarantifondet skjøt inn kapital i den insolvente Banca Tercas, som BdM Banca (tidligere Banca Popolare di Bari) var i ferd med å kjøpe. Kommisjonen anså dette som ulovlig statsstøtte (SA.39451), og BdM Banca krevde senere 280 millioner euro i erstatning. Retten forkastet kravet i 2023 (T-415/21).

EU-domstolen kom i sak C-145/24 P til at Kommisjonen hadde begått et alvorlig brudd på EU-retten. Statsstøttebegrepet er objektivt, og Kommisjonen har ifølge EU-domstolen lite eller ikke noe skjønn. Kommisjonen hadde blandet sammen vilkårene om at tiltaket kan tilskrives staten og om statsmidler, og vurdert en privat enhet etter testen for offentlige foretak. Sakens kompleksitet unnskyldte ikke feilene.

Banken fikk likevel ikke erstatning, fordi det ikke var påvist årsakssammenheng mellom vedtaket og tapet. 

Det nye GBER er rett rundt hjørnet – i EU i hvert fall. Vi gleder oss til å sammenligne den endelige versjonen med dagens GBER, samt versjonene som har vært på høring og sendt ut til konsultasjon blant medlemsstatene.

Vi ser også frem til to avgjørelser fra EFTA-domstolen om statsstøtte, og mange endelige ESA-vedtak! I motsetning til GBER kommer disse trolig først i 2027 …