Under følger en oversikt over hva vi mener er de viktigste endringene av betydning for deg som oppdragsgiver eller leverandør.
Nytt innslagspunkt (terskelverdi), oppheving av § 4 og presisering om rettighetshavere
Departementet foreslår, slik som utvalget i NOU 2023:26, at terskelen for når anskaffelsesloven kommer til anvendelse økes fra 100 00 kr. til 300 000 kr. (ekskl. mva.). Det har den praktiske betydning at reglene om offentlige anskaffelser ikke vil gjelde for innkjøp under 300 000 kr.
Departementet foreslår videre å oppheve anskaffelsesloven § 4, som omhandler de grunnleggende anskaffelsesrettslige prinsippene. Dette for å trekke en klarere grense mellom anskaffelser som reguleres av EØS-retten, og de som ikke gjør det, da de anskaffelsesrettslige prinsippene ikke er utviklet med tanke på anskaffelser «som kun har en intern interessesfære».
Departementet understreker at formålet med forslaget er å unngå at de EØS-rettslige prinsippene utgjør et hinder for å innføre forenklede regler for anskaffelser under EØS-terskelverdi. Anskaffelsesutvalget foreslo relativt betydelige endringer i de nasjonale reglene. Selv om departementet ikke foreslår konkrete nye nasjonale regler i denne proposisjonen, forstår vi det slik at departementet vil følge opp «de overordnede foreslåtte forenklingsgrepene» som Anskaffelsesutvalget foreslo.
De overordnede forenklingsgrepene som departementet skriver om i denne sammenhengen, er krav til å sikre markedsmessige vilkår for vare- og tjenesteanskaffelser under EØS-terskelverdi, og en differensiert regulering basert på anskaffelsens verdi for bygge- og anleggskontrakter fra 3 millioner kroner og opp til EØS-terskelverdi. Dette vil skje ved å endre dagens forskrift om offentlige anskaffelser del II, og vil altså ikke skje i lovs form. Disse forskriftsendringene vil kanskje ha større praktisk betydning enn de foreslåtte endringene i loven. Det er ikke uttalt noe om når forskriften vil bli endret, men det må skje etter at Stortinget har vedtatt endringene i loven.
I det nye lovforslaget presiseres det også hvem som er rettighetshavere etter anskaffelsesregelverket i ny § 3 første ledd bokstav a til d. I bestemmelsens andre ledd slås det fast at virksomheter som ikke er rettighetshavere, kan delta i konkurranser om offentlige kontrakter, men at disse ikke vil ha rettigheter etter regelverket, som betyr at oppdragsgiver kan avvise dem på ethvert tidspunkt uten krav til grunn.
Reglene om samfunnshensyn presiseres i ny lov
At utvalgte samfunnshensyn skal fremmes gjennom offentlige anskaffelser, er kommet for å bli. I forslaget videreføres noen av de eksisterende reglene, noen regler styrkes, noen regler modifiseres og noen regler legges til. Hovedpunktene er:
- Bærekraftig bruk av samfunnets ressurser kommer inn i lovens formål. Endringen er ikke ment å gi konkrete rettigheter eller plikter, men vil kunne ha betydning i en eventuell tolkningstvil om hvordan en regel skal forstås, særlig for anskaffelser under EØS-terskelverdi.
- Oppdragsgiver skal ha en anskaffelsesstrategi og- rutiner for å ivareta samfunnshensyn. Anskaffelsesstrategien skal offentliggjøres, men det er ingen plikt til at rutinene skal offentliggjøres. Departementet legger uttrykkelig vekt på at oppdragsgiver har stor skjønnsfrihet i utformingen av strategien og rutinene.
- Samfunnshensynene som skal ivaretas (når relevant) er klima/miljø, innovasjon, sikkerhet og beredskap, menneskerettigheter, universell utforming, lønns- og arbeidsvilkår og andre seriøsitetsbestemmelser. Hensynene kommer til uttrykk i regler om betalingsmåte, bruk av lærlinger, antall ledd i leverandørkjeden og dokumentasjon av skatte- og avgiftsmessige forhold mv.
- Når det gjelder klima og miljø blir det presisert at oppdragsgiver «skal ta hensyn til klima og miljø i alle anskaffelser». For anskaffelser under EØS-terskelverdi vil dette være hovedregelen, sammen med at klima- og miljøhensyn skal være blant de tre høyest prioriterte tildelingskriteriene ved en prioritert rekkefølge, jf. dagens FOA § 7-9, som departementet foreslår å videreføre i lovs form. For anskaffelser over EØS-terskelverdi, eller anskaffelser der oppdragsgiver selv velger å vekte tildelingskriteriene, videreføres regelen fra dagens FOA § 7-9, om at oppdragsgiver skal vekte klima og miljø med 30 %. Regelen er imidlertid modifisert på to måter:
For det første er KOFA-praksis (KOFA-sak 2024/639) kodifisert i forslaget til ny lov ved at det åpnes opp for at en kombinasjon av krav til ytelsen og tildelingskriterium kan erstatte forpliktelsen til vekting av klima og miljø med 30 %.
For det andre fjernes ordet «klart» i forslaget til ny regel. Det vil si at det ikke lenger må være «klart» at krav gir en bedre klima- og miljøeffekt for at krav (eller krav i kombinasjon med kriterier) kan erstatte 30 % vekting. Vilkåret er nå endret til «dersom dette gir en bedre klima- eller miljøeffekt». Hensynet bak endringen er å gjøre vurderingen mer overkommelig for oppdragsgiver.
- Departementet diskuterer om unntaket om uvesentlig påvirkning (dagens FOA § 7-9 femte ledd) bør gjelde den konkrete anskaffelsen (slik Anskaffelsesutvalget mente), men lander på at unntaket fortsatt skal gjelde dersom anskaffelsen «etter sin art har et uvesentlig klimaavtrykk og miljøbelastning».
- Det er også oppstilt et nytt unntak «dersom forpliktelsene går på bekostning av vesentlige interesser innenfor helse, sikkerhet eller beredskap.» Departementet skriver om unntaket at «Begrepet vesentlige interesser innebærer at terskelen for unntak fra klima- og miljøforpliktelsene er høy. Vilkåret vil være oppfylt der det å følge klima- og miljøforpliktelsene medfører en risiko for menneskers liv og helse eller for nødvendig sikkerhet og beredskap.»
- Det foreslås en egen bestemmelse som slår fast at forpliktelsen til å hensynta klima- og miljø, ikke gjelder der oppdragsgiver i henhold til et annet regelverk er pålagt å stille standardiserte minimumskrav eller- kriterier til klimaavtrykk eller miljøbelastning. Forutsetningen for at denne regelen skal komme til anvendelse, er at standardiserte krav eller kriterier gjelder hovedytelsen som anskaffes, og at kravet eller kriteriene gjelder særskilt for offentlige anskaffelser.
- Handlingsrommet for å ivareta sikkerhet og beredskap og innovasjon presiseres ved «kan»-bestemmelser. Ivaretagelse av menneskerettigheter der det er risiko for brudd på disse, blir tildelt en «bør»-bestemmelse. Det kan diskuteres om bestemmelsen om menneskerettigheter i ny § 5 i realiteten gir en svakere forpliktelse enn dagens § 5, særlig om dagens § 5 leses i lys av forarbeidene.
- Departementet følger Anskaffelsesutvalgets forslag om å innføre en generell sanksjonsbestemmelse. I departementets forslag til ny § 5p blir oppdragsgiver forpliktet til å innta egnede sanksjoner for brudd på kontraktsvilkår som gjelder samfunnshensyn gjort av leverandør eller underleverandør.
Har du spørsmål om forslaget til nye anskaffelsesregler eller hvordan de vil berøre deg som oppdragsgiver eller leverandør, ikke nøl med å ta kontakt med vårt anskaffelsesteam.
