Statsstøttenytt – hva skjer på støtteområdet?

Registreringsplikt for bagatellstøtte innført

Nærings- og fiskeridepartementet minner i en pressemelding om at alle enkelttildelinger av bagatellstøtte, både alminnelig og til tjenester av allmenn økonomisk betydning, skal registreres i Støtteregisteret fra og med 1. januar 2026. Det er også registreringsplikt for tildelinger av notifisert og gruppeunntatt støtte på over 100 000 euro. Tidligere var beløpsgrensen på 500 000 euro. Det er støttegiver som har ansvar for registreringen, og tildelingene skal registreres innen 20 virkedager etter at støtten har blitt gitt. Den økte registreringsplikten er et ledd i et ønske om bidra til å sikre mer åpenhet om offentlig støtte til næringslivet. Bagatellstøtte var inntil 31. desember 2025 unntatt registreringsplikt.

Svar på Norgespris-klage offentliggjort

CMS Kluge innga på vegne av 26 ulike organisasjoner og selskaper en klage på Norgespris i august 2025. Det ble i tillegg til klagen på overtredelse av statsstøtteregelverket inngitt en klage på overtredelse av indre markedsregler. Regjeringen har nå offentliggjort sitt svar på de to klagene.  

I det 51 sider lange svaret på statsstøtteklagen avvises det at Norgespris utgjør ulovlig statsstøtte. Regjeringen mener blant annet at det ikke er grunnlag for å tro at ordningen vil påvirke/endre forbruket av strøm i husholdningene, og er derfor ikke å anse som indirekte statsstøtte. Det blir spennende å se hva ESA vil mene om dette.  

ESA har for vane å lukke en rekke saker inn mot juleferien, og i år var intet unntak.  Det har kommet hele fem avgjørelser i årets siste to måneder.

(Mer) støtte til flyplass i Mo i Rana

ESA godkjente i 2022 støtte til bygging av en ny flyplass i Mo i Rana som skulle øke forbindelsen mellom Helgelandsregionen og resten av Europa.  Avinor har søkt om ytterlige finansiering på grunn av reviderte kostnadsoverslag og en materiell endring i form av en 200 m lang forlengelse av rullebanen. Norske myndigheter har fremhevet at prosjektet ikke kan fullføres som planlagt uten ytterligere støtte og ESA har funnet at støtten er forenelig etter EØS-avtalen artikkel 61(3)(c). Flyplassen i Mo i Rana er forventet å nå full kapasitet våren 2027.

Selskaper som deltar i ETS slipper CO2-avgift

Vi har tidligere omtalt at ESA i februar 2022 etter en notifisering fra norske myndigheter åpnet en formell undersøkelse av fritak for CO2-avgifter for utslipp som allerede er omfattet av det europeiske kvotehandelsystemet (ETS). Fritaket var ment å forhindre at utslipp av karbon dobbeltprises for virksomheter som allerede deltar i ETS og som leverer inn kvoter som tilsvarer utslipp fra året før. ESA har nå konkludert med at referansesystemet er avgiften på forbrenning av alt avfall som faller utenfor ETS, men som er underlagt Norges forpliktelser under ESR (Effort Sharing Regulation/Innsatsfordelingsforordningen) og at tiltaket er en iboende egenskap ved referansesystemet. Tiltaket gir dermed ingen selektiv fordel og utgjør følgelig heller ikke statsstøtte. ESAs konklusjon bygger på ny rettspraksis fra EU-domstolen, som tilsier at det skal mye (mer) til for at fiskale virkemidler er å anse som statsstøtte.

Muligheter for støtte til nye småskala flytende havvindprosjekter

ESA har nylig godkjent videreføringen av og budsjettøkningen til en støtteordning for utvikling av flytende havvindprosjekter. Støtteordningen forvaltes av Enova gjennom programmet «Konkurranse om støtte til småskala kommersielle flyvende havvindprosjekter» og har som formål å gjøre store flytende havvindparker mer kostnadseffektiv på sikt. Ordningen har en ramme på inntil 10 milliarder kroner og støtten skal frem til 2030 tildeles gjennom anbudskonkurranser i flere runder. Dette er første gang at ESA godkjenner en ordning under CISAF. Ordningen er imidlertid i stor grad en videreføring av et pågående program, som ble godkjent under det midlertidige kriserammeverket for statsstøttetiltak i 2023 (TCTF).

Støtteordning for samiske nyhetsmedier

ESA har også nylig godkjent en norsk støtteordning for samiske nyhetsmedier. Samiske medier har mottatt støtte siden 1979. For å imøtese digital utvikling i mediesektoren og for å gjøre ordningen plattformnøytral gjennom inkludering av digitale aviser ble ordningen notifisert med endringer. Formålet bak støtteordningen er å fremme demokratisk debatt og informerte meninger og å stimulere til produksjon av et bredt journalistisk innhold rettet mot den samiske befolkingen. ESA vurderte ordningen under EØS-avtalens artikkel 61(3)(c) og fant at denne var forenelig med EØS-avtalen. Det ble blant annet vektlagt at tiltaket spiller en viktig rolle for å sikre mediepluralisme og mangfold i det norske og samiske samfunnet, og at dette er en viktig forutsetning for et velfungerende demokrati.

Produksjonsstøtte for private nyhets- og aktualitetsmedier på Island

ESA har også godkjent en produksjonsstøtteordning for private nyhets- og aktualitetsmedier på Island. En tilsvarende ordning fantes også tidligere, men denne gangen er det tale om en fornyelse med visse endringer frem til slutten av 2025. Under ordningen kan islandske medier som utgangspunkt motta et tilskudd som dekker 22% av driftsutgiftene som de pådro seg i 2024, men med en økning på 20% for regionale medier. Ordningens formål er å gi støtte til produksjon av nyheter, og er iverksatt etter at mediebransjen på Island har møtt økonomiske og driftsmessige utfordringer som følge av blant annet endringer i markedsforhold og forbrukerforhold. ESA har tidligere funnet ordningen nødvendig, hensiktsmessig og forholdsmessig for å opprettholde et mangfoldig medielandskap som ivaretar medienes rolle som en demokratisk kontrollinstans, og fant at verken forlengelse eller endringer var egnet til å endre den vurderingen.

Vi har tidligere omtalt den famøse Lørenskog-saken, hvor ESA etter en formell undersøkelse konkluderte med at Lørenskog kommunes manglende innkreving av betaling for salg av en eiendom til Masserud Utvikling utgjorde ulovlig statsstøtte. ESA vektla at det var virkningen, og ikke formålet med det konkrete tiltaket som var relevant og konkluderte med at Norge måtte treffe alle nødvendige tiltak for å tilbakeføre den ulovlige støtten.

Det har oppstått en ny og spennende vending i saken ved at Masserud Utvikling har tatt vedtaket til EFTA-domstolen for overprøving. Det er ikke Norge som stat som tar saken inn foran domstolen, men den private parten som ble påvirket av vedtaket ved at de måtte betale for eiendommen. Det er et noe interessant aspekt at Nærings- og fiskeridepartementet har sagt seg enig med Masserud Utvikling i at den manglende betalingen ikke utgjorde statsstøtte, uten at det har medført at de har et ønske om å overprøve ESAs beslutning.

Advokaten til Masserud Utvikling har i Advokatbladet uttalt at dersom ESAs logikk her står seg så vil det innebære at enhver fristoverskridelse fra det offentlige kan omklassifiseres til statsstøtte – noe de mener ikke kan være riktig.  ESA må inngi tilsvar i saken innen 28. januar og vi gleder oss til å lese innleggene til EFTA-domstolen fra alle de involverte partene.

Ny SGEI Decision - gjør det blant annet lettere å gi støtte til rimelige boliger

Kommisjonen presenterte 16. desember (d) en (første) europeisk plan for rimelige boliger. Det ble vist til at økninger i boligpriser og leiepriser gjør det vanskelig for europeere å finne en bolig som de har råd til og at dette skaper negative effekter som svekket konkurranseevne, arbeidsmobilitet og sosial samhørighet, tilgang til utdanning og mulighet til å stifte familie. Mot den bakgrunnen ble det introdusert en rekke tiltak for at europaborgere skal kunne får rimelige, bærekraftige og gode boliger.

Et av tiltakene var reviderte regler som skal gjøre det lettere for medlemsstatene å gi støtte til rimelige boliger og sosialboliger. Detter fulgt opp gjennom et revidert gruppeunntak for tjenester av allmenn økonomisk betydning - det såkalte SGEI Decision - hvor «social housing» er skilt ut som en egen kategori i bokstav d, og hvor «affordable housing» er gitt en egen kategori i bokstav e. Vilkårene for å gi støtte til disse kategoriene er nærmere redegjort for i et nytt vedlegg til SGEI Decision, som eksempelvis hvem som kan tilgodesees, krav til boligene, varighet, hvilke kostnader som kan dekkes. Overordnet sett er mulighetsrommet for å gi støtte til bygging av rimelige boliger utvidet betraktelig.

ESA godkjente en ordning for rimelige boliger allerede i 2023, men godkjenningen ble på det tidspunktet gitt under SGEI-retningslinjene. Endringene i SGEI Decision, som formodentlig vil innlemmes i EØS-avtalen i løpet av året, vil fremover gjøre det mulig å innføre slike ordninger uten notifikasjon til ESA.

Den nye SGEI Decision inneholder flere viktige endringer, deriblant:

• Økningen av notifikasjonsterskelen fra EUR 15 til 20 millioner per år;
• Kritiske legemidler eksplisitt nevnt som en type tjeneste av allmenn økonomisk betydning som kan støttes
• Mindre justeringer i hva som kan støttes angående flyplasser, havner, fly- og sjøtransport.
• Mindre strenge krav angående kontrollmekanismer mot overkompensasjon
• Opphevelse av det to-årlige rapporteringskravet av støtte tildelt under SGEI-Decision for medlemstatene

De som har ansvar for eksisterende støtteordninger basert på SGEI Decision bør forsikre seg om at ordningen fortsatt er forenlig med de nye reglene. Det har derimot ingen hast – ordninger som har vært i kraft før endringene ble vedtatt, vil forbli forenlig støtte i to år etter ikrafttredelsen av den nye SGEI Decision.

Nye ETS retningslinjer

Rett før jul vedtok Kommisjonen også endringer i sine ETS-retningslinjer, eller retningslinjer for statsstøtte knyttet til kvotehandelsordningen for drivhusgasser. Retningslinjene muliggjør å gi statsstøtte som «kompenserer» for ((indirekte) kostnader knyttet til kvotehandel for sektorer utsatt for karbonlekkasje, og danner grunnlaget for den norske CO2-kompensasjonsordningen, for eksempel.

De vedtatte endringene utvider antallet sektorer som kan få slik støtte med 20 sektorer, som for eksempel batteriproduksjon hvor støtteintensiteten øker fra 75% til 80%, og forplikter store støttemottakere til å investere en del av støtten i strømkostnadsbesparende tiltak. I tillegg inneholder retningslinjene nå en mulighet for å også gi støtte til sektorer som ikke er eksplisitt nevnt – dersom det kan påvises at det finnes en reel risiko for karbonlekkasje.

Det blir spennende å se hvilke praktiske konsekvenser endringene vil få – deriblant for den norske CO2-kompensasjonsordningen.

Økonomiske aktiviteter – knyttet til staten eller ikke knyttet til staten?

Et spennende spørsmål som oppstår i statsstøtteretten er i hvilke tilfeller aktiviteter som i utgangspunktet rubriseres som økonomiske kan bli ikke-økonomiske. Aktiviteter kan anses som ikke-økonomiske når de er uløselig knyttet til statens essensielle funksjoner eller utøvelse av offentlig myndighet. I noen tilfeller er oppgaven utført av staten selv, mens i andre tilfeller er oppgaven tildelt en enhet som ikke selv er en offentlig myndighet. Utgangspunktet er at det er uten betydning for karakteriseringen av økonomisk aktivitet om en tjeneste kan leveres av et private foretak eller ikke med sikte på å oppnå fortjeneste. Innenfor denne sfæren av spørsmål har EU-Kommisjonen kommet med en interessant avgjørelse i en sak som gjelder leveransen av IT-tjenester til ulike offentlige myndigheter og universiteter i Italia fra selskapet Cineca.

Det var i saken klart at en rekke av tjenestene som ble levert i prinsippet var økonomiske av karakter. Kommisjonen fant imidlertid at IT-tjenestene som ble levert av Cineca var uløselig knyttet til statens essensielle funksjoner i form av ansvaret for høyere utdanning og var i en uadskillelig sammenheng med denne oppgaven som i Italia gjennomføres via offentlige universiteter. Den aktiviteten som staten utførte ble mer effektiv, fordi ingen av konkurrentene til Cineca hadde samme grad av fullstendighet og integrering i sine tjenester.

Kommisjonen skilte samtidig mellom tjenester til offentlige og private universiteter. For de private universitetene, som operer på kommersielt grunnlag, forelå ikke en tilsvarende sammenheng med statens funksjon. For disse kjøpene måtte Kommisjonen se nærmere på de øvrige vilkårene for eksistens av statsstøtte og fant at kjøpene ikke kunne tilskrives italienske myndigheter da de ikke ble utført i samsvar med et offentlig mandat.

Det er også interessant at klager i saken hevdet at IT-tjenestene ble solgt til priser over markedsnivå. Kommisjonen avviste dette med en begrunnelse om at påstander om at økonomiske fordeler i form av betaling av priser over markedsnivå på et generelt nivå ikke kan tas til følge. Dette fordi vurderingen nødvendigvis må være transaksjonsspesifikk – det må sammenlignes med samme produkt, i samme volum og på samme tidspunkt.

Konklusjonen var samlet sett at Cineca ikke mottok statsstøtte.

Søta brors første statsstøtteforeleggelse

For første gang har en svensk domstol forelagt spørsmål om statsstøtte til EU-domstolen til fortolkningsdom. Saken inneholder flere interessante uttalelser. I korte trekk gjaldt saken driften av Hammarby-slusen. Slusen ble drevet av Stockholms Hamn, et selskap heleid av Stockholm kommune. I 1978 besluttet svenske myndigheter å avskaffe enkelte avgifter knyttet til transport gjennom Södertälje-kanalen, og å iverksette tiltak for også å avskaffe avgiftene som ble innkrevd for transport gjennom Hammarby-slusen. Sjöfartsverket og Stockholm kommune inngikk en avtale hvor sistnevnte frasa seg retten til å kreve inn avgifter for transport gjennom Hammarby-slusen for andre fartøyer enn fritidsfartøyer, mot årlig kompensasjon fra førstnevnte.

I 2023 krevde Sjöfartsverket tilbakebetalt kompensasjonen som var betalt de siste ti årene. Spørsmålet i saken var om dette utgjorde statsstøtte til fordel for Stockholm Hamn.

EU-domstolen tok først stilling til om Stockholm Hamn utgjorde et foretak. Domstolen overlot dette til den nasjonale domstolen å besvare, men uttalte blant annet at «an activity cannot, in principle, be regarded as economic if it does not generate, at least in the long term, revenue capable of turning a profit or at least covers costs». Dette står nok i en viss motstrid med Notion of Aid avsnitt 9, hvor det heter at «the application of the State aid rules does not depend on whether the entity is set up to generate profits». Domstolen uttalte også at det at det ikke ble innkrevd vederlag, var en indikasjon på at aktivitetene var ikke-økonomiske. I tilknytning til dette uttalte også Domstolen at det at det manglet konkurrenter som søkte profitt, også var en indikasjon på at aktiviteten var ikke-økonomisk.

Domstolen tok deretter stilling til om det forelå en fordel. Domstolen gikk langt å antyde at det ikke var tilfelle, fordi svenske myndigheter intervenerte i egenskap av å være offentlig myndighet og ikke en privat markedsaktør. Domstolen gikk også langt i å antyde at Altmark-kriteriene ikke kunne anvendes.

Deretter tok Domstolen stilling til om samhandelen var påvirket og om konkurransevridningskriteriet var oppfylt. Angående samhandelen, viste Domstolen kun til velkjent praksis. Hva gjaldt konkurransevridningskriteriet, uttalte Domstolen at det var nødvendig å ta hensyn til at det faktum at tjenestene ble tilbudt gratis, kunne utgjøre at andre aktører ble forhindret i å etablere seg i markedet.

Til slutt tok Domstolen stilling til om det var tale om eksisterende støtte. Domstolen gikk langt i å bekrefte dette.

Voldgift og statsstøtte

Vi har flere ganger omtalt sagaen om tvisten mellom greske DEI og Mytilinaios angående strømtariffen mellom selskapene. Det kapitelet i sagaen omhandler spørsmålet om en avgjørelse fra en voldgiftsrett kan utgjøre statsstøtte.  I korte trekk konkluderer EU-Retten med at dersom en voldgiftsprosedyre er frivillig, og ikke er partisk mot noen av partene, kan ikke resultatet innebære statsstøtte, selv om resultatet ikke er det noen av partene ideelt sett hadde ønsket å oppnå. Spørsmålet i slike saker vil altså først og fremst være om det var «markedsmessig» å inngå en voldgiftsavtale.

EU-domstolen uttaler seg om plikten til tilbakebetaling

Temaet tilbakebetaling er ikke kun aktuelt i norsk sammenheng og i Lørenskog-saken. EU-domstolens avgjørelse i C-632/23 Kommisjonen mot Bulgaria, gjaldt et tilfelle knyttet til bytte av landeiendommer hvor Kommisjonen hadde truffet vedtak om at det forelå ulovlig støtte som måtte tilbakebetales innen en frist på 12 måneder. Kommisjonen hadde også listet tre ulike metoder som kunne brukes for å regne ut tilbakebetalingskravet – enten ved å finne markedspris eller ved å sette til side/kansellere avtalene om bytte. 

Kommisjonen valgte å reise søksmål mot Bulgaria på grunn av manglende implementering av vedtaket. Kommisjonen mente blant annet at støtten ikke var krevd tilbake innen fristen og at det ikke var absolutt umulig å tilbakeføre støtten i det konkrete tiltaket. EU-domstolen gjentok prinsippet om at en medlemsstat som er gjenstand for en beslutning om tilbakebetaling er forpliktet til å gjennomføre alle nødvendige tiltak for å tilbakeføre støtten. Det eneste mulige forsvaret som finnes for medlemsstatene, dersom støtte først foreligger, er at det er «absolutt umulig» å tilbakeføre støtten. Denne betingelsen er ikke oppfylt der det kun foreligger juridiske, politiske eller praktiske vanskeligheter ved å kreve støtten tilbake. EU-domstolen undersøkte og avviste de argumentene som Bulgaria fremførte til sitt forsvar for manglende betaling.

Når det gjaldt fristen hadde Bulgaria vist til at de hadde gjennomført en rekke anbudsprosesser for å velge en ny ekspert. De viste også til at det forelå byggeforbud på de byttede eiendommene, noe som i seg selv reduserte verdien på eiendommen. EU-domstolen avviste dette, blant annet ved at det ikke var bedt om fristutsettelse og at de nevnte tiltakene ikke var effektive tilbakebetalingskrav som gjennomførte vedtaket. Når det gjaldt byggeforbudet fjernet ikke dette fordelen, da de kom etter at byttet ble gjennomført.

Når det gjaldt vanskelighetene knyttet til nasjonale pågående prosesser så viste EU-domstolen til at vanskeligheter knyttet til prosesser i nasjonale domstoler ikke utgjorde en absolutt umulighet. EU-domstolen mente også at det burde være truffet tiltak for å sikre at mottakerne ikke nyter godt av støtten i prosessene, eksempelvis ved å sette pengene inn på sperrede kontoer.

Saken illustrerer at vanskeligheter knyttet til tilbakebetaling av støtte sjelden er egnet til å vise absolutt umulighet og at EU-domstolen har en høy terskel for å godta manglende tilbakebetaling.

Snart spikres det en ny dato og tema for neste samling i forum for statsstøtterett. Dersom noen har innspill og ønsker, er det bare å si fra. Den nye SGEI-decision, ETS og statsstøtte, og ikke minst kumulasjonsreglene har blitt nevnt for å være kandidater å velge fra.