Home / Publikasjoner / CMS Green Globe / Sustainability claims and greenwashing in Norway / Norge - Påstander om bærekraft og grønnvasking

Norge - Påstander om bærekraft og grønnvasking

Hva er de 3 viktigste utviklingstrekkene i deres territorium når det gjelder grønne påstander og tilknyttet risiko for grønnvasking?  

De siste par årene har bevisstheten rundt klimaendringene og behovet for at forbrukere tar bærekraftige valg økt betraktelig blant norske forbrukere og næringsliv. Forbrukerne har blitt mer bevisste på hvilken miljøpåvirkning produktene de kjøper har, og selskaper har tilsvarende økt bruken av grønne påstander i markedsføringen sin. Selv om de fleste ønsker velkommen mer informasjon om miljøpåvirkningen av konsum, vil bruk av udokumenterte eller villedende påstander i markedsføring medføre en risiko for omdømmetap og tilsyn fra regulatoriske myndigheter.  

Vi har identifisert tre viktige utviklingstrekk knyttet til bruk av grønne påstander i markedsføring som selskaper som opererer i Norge burde være klar over.  

(i) Forbrukertilsynets veiledning om bruk av bærekraftpåstander i markedsføring, samt et nytt lovforslag fra EU-kommisjonen  

Som et svar til økt bruk av grønne påstander i markedsføring mot forbrukere, har Forbrukertilsynet utviklet en veiledning for næringsdrivende som bruker bærekraftpåstander i markedsføringen sin. Formålet med veiledningen er å sikre at forbrukere ikke blir villedet, og å hjelpe næringsdrivende med å overholde markedsføringslovens regler om markedsføring mot forbrukere. Markedsføringsloven er det viktigste juridiske rammeverket i Norge for markedsføring mot forbrukere, og loven gjennomfører Europaparlaments- og rådsdirektiv 2005/29/EF om urimelig handelspraksis. Forbrukertilsynets veiledning er basert på reglene i markedsføringsloven, og gir derfor nyttig innsikt i hvordan tilsynet tolker og håndhever regelverket.  

Veiledningen gir også en oversikt over de viktigste reglene om markedsføring mot forbrukere i Norge. Dette gjelder blant annet forbudet mot urimelig handelspraksis, og hva som anses som villedende handlinger og utelatelser.   

Veiledningen gir selskaper en rekke retningslinjer for hva som bør og ikke bør gjøres når man bruker grønne påstander i markedsføring, blant annet: (i) alle påstander om miljømessige forhold må kunne dokumenteres, (ii) påstandene må være korrekte og tydelige, (iii) ikke bruk vage eller generelle påstander om bærekraft uten samtidig forklaring, og (iv) ikke overdriv uvesentlige sider ved den miljømessige påvirkningen av produktet eller verdikjeden. Veiledningen gir også en mer detaljert beskrivelse av kravet til å dokumentere grønne påstander i markedsføring. Hvis bærekraftpåstanden mangler tilstrekkelig dokumentasjon, vil den normalt bli ansett som villedende og dermed ulovlig.  

Den 22. Mars 2023 publiserte EU-kommisjonen et nytt forslag til direktiv om grønne påstander. Forslaget gir mer konkrete regler for hvordan bærekraftpåstander og merkeordninger kan brukes i markedsføring mot forbrukere. Det er fremdeles usikkert når og hvordan dette lovforslaget vil påvirke det norske regelsettet, men det er sannsynlig at markedsføringsloven og Forbrukertilsynets veiledning vil gjennomgå endringer dersom forslaget blir vedtatt og inntatt i EØS-avtalen.  

(ii) Økt fokus på bærekraftpåstander i klesbransjen 

De siste par årene har Forbrukertilsynet hatt et økt fokus på hvordan klesindustrien bruker grønne påstander i markedsføringen mot norske forbrukere. I februar 2020 sendte forbrukertilsynet et formelt brev til 53 aktører i klesbransjen og informerte om det norske regelverket for bruk av grønne påstander i markedsføring mot forbrukere. Brevet adresserte særlig selskapers bruk av generelle påstander som «grønn», «bærekraftig», og «etisk», uten at selskapene samtidig gir noen konkret forklaring på hvorfor produktene eller kolleksjonene har fått slike karakteristikker.  

Brevet adresserte også bruken av merkeordninger i markedsføring mot forbrukere, som Forbrukertilsynet mener har økt i omfang i klesbransjen. Forbrukertilsynet anerkjenner at slike merkeordningen kan være effektive verktøy for å kommunisere miljømessige eller etiske egenskaper ved et produkt eller selskap, men gir samtidig uttrykk for skepsis til private merkeordninger som ikke har noen offisiell godkjenning. Ved bruk av merkeordninger må det i alle tilfelle fremgå hvilke kriterier som stilles for å kunne bruke merket, og dokumentasjon på at disse kriteriene er oppfylt må kunne fremlegges.  

Selv om forbrukertilsynet har hatt et stort fokus på bruken av bærekraftpåstander i klesbransjen, er den generelle trenden økt tilsyn med bruken av grønne påstander i markedsføring mot norske forbruker.  

(iii) Økt bevissthet på grønnvasking blant bransjeaktører og miljøorganisasjoner 

Grønnvasking har ikke bare blitt adressert av offentlige myndigheter, men også blant bransjeaktørene selv. I 2020 ble «Grønnvaskingsplakaten» lansert av flere selskaper og miljøorganisasjoner. Plakaten inneholder 10 prinsipper for markedsføring, og er ment å hjelpe selskaper med å unngå grønnvasking. Per mars 2023 har over 600 selskaper og organisasjoner I Norge skrevet under på Grønnvaskingsplakaten, og «forpliktet» seg til å følge prinsippene.  

Økt bevissthet på grønnvasking har også ført til at publikum i større grad følger med på hvordan selskaper bruker bærekraftpåstander i markedsføring. Det har vært flere saker hvor ideelle miljøorganisasjoner eller bekymrede enkeltpersoner har varslet tilsynsmyndigheter om konkrete markedsføringsaktiviteter, som har ført til tilsyn av det involverte selskapet. Fremover forventer vi at denne dynamikken mellom tilsynsmyndigheter og publikum vil øke, og at dette gjør det desto viktigere for selskaper som markedsfører mot norske forbrukere å trå varsomt når bærekraftpåstander brukes i markedsføringen.  

Kontakter

Stian Hultin Oddbjørnsen
Partner
Oslo
T +47 957 89 414
Linn Cathrine Jøsendal
Assosiert Partner
Oslo
T +47 452 27 171
Regine Skjeltorp Antonsen
Advokat
Oslo
T +47 477 53 632

Subscribe to CMS Green Globe newsletter

Discover related products


02/10/2023
Expert Guide on ESG in Real Estate
In the ever-evolving landscape of real estate development, investment, and operation, a remarkable surge in ESG (environmental, social, and governance) regulatory activity is reshaping the sector. With these changes come new and vital requirements th
Comparable
09/04/2024
CMS Expert Guide to plastics and packaging laws
 Plastics and packaging have attracted  consumer, media and legislative interest over recent years with an array of laws being proposed to incentivise behavioural and design change. Significant reforms are expected globally to deal with environmental
Comparable
06/12/2023
Green Claims & Green(er) Products
21/08/2023
European Commission publishes European Sustainability Reporting Standards...
On 31 July 2023, the European Commission published the first set of the European sustainability reporting standards (ESRS). This is the first big step towards the implementation of the Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), which came i
16/03/2022
Greenwashing: reputations on the line
As global heating and other environmental issues have come to the forefront of public consciousness in recent years, with extreme weather events and increasingly urgent warnings about the damage humans are doing to the planet, consumers have taken a greater interest in the environmental impact of the products they buy and use. Dozens of surveys have revealed that consumers prefer en­viron­men­tally-fri­end­ly products, and that they are willing to pay a premium to get them. Naturally, business have responded to this concern, with brand-owners increasingly highlighting the benign or even beneficial effects their products and services have on the natural world. However, environmental issues are highly technical, and therefore raise a significant risk of confusing and misleading consumers, who may be persuaded to part with their cash to obtain products whose environmental benefits may be less than they appear. A European Commission website screening project, which reported in January, found that green claims were exaggerated, false or deceptive in 42% of cases, and more than half the time the information provided was in­a­dequa­te. 2021 therefore saw an increased focus from regulators on misleading green claims. In the UK, the Competition and Markets Authority recently published a new Green Claims Code, setting out six key principles for traders to follow when making environmental claims, together with over 100 pages of examples and more detailed advice, and has implied that enforcement in this area may follow soon in 2022. The Advertising Standards Authority recently carried out a review of its regulation of green claims regulation, announcing its decisions following the first stage of its review in September. In January 2021 the Netherlands Consumer and Markets Authority published Guidelines on Sustainability Claims, and in August 2021, the French government issued its Climate and Resilience Law. Similar developments are in train across Europe. Given the level of public concern about the environment, we expect that a finding that a business has been misleading consumers about its environmental credentials has the potential to be even more damaging to its reputation than other advertising breaches. Here are some key points to remember when making green claims. 1. Be clear Environmental claims are often technical and complex. Where terms are unclear, explain what you mean by them. Use appropriate qualifications and clarifications in the ad – significant qualifications should not be on a separate web page or another location where they are likely to go unread – but remember that these must be genuine qualifications of clarifications, and may not contradict the main claim. Avoid industry jargon, or explain it when used. 2. Be specific Identify the specific environmental benefit of your product or service and state it clearly. Avoid terms like “sustai­nab­le”, “green”, “en­viron­men­tally friendly”, “eco-fri­end­ly” or “kind to the planet”, which are largely meaningless. Comparative claims, such as “more sustainable” or “greener”, may be acceptable if you explain the specific environmental benefit clearly. A claim made for a product or service generally should be based on a “crad­le-to-gra­ve” assessment, taking into account the environmental effects of inputs such as raw materials, water and electricity, manufacturing, transport, use and end-of-life disposal. Even with more narrowly-framed claims, make sure you consider all aspects – a common pitfall is to claim that packaging is recyclable or plastic free, without considering whether inner packaging, glue or tape, all of which form part of the packaging, meet that description. 3. Limit your claims to what you can prove Start with the evidence you have, and work out what claims you can make based on that evidence. A common pitfall is to start with the claim and then cast about for evidence to support it, which often leads to a broader claim than can be substantiated. If you have taken waste out of the supply chain, limit your claim to the supply chain. If you have reduced CO2 emissions from transport, limit your claim to transport. 4. Sub­stantia­tion should be thorough and detailed Because they are often technical and detailed, environmental claims may require in-depth substantiation, and you may need to expend significant time and effort compiling it. For example, claims regarding carbon neutrality or reduced carbon require a thorough survey of a business’s operation and supply chain over a significant period, first to determine its baseline carbon emissions and then to track its progress towards reduced carbon or carbon neutrality. Be aware that terms such as “biode­gra­dab­le”, “organic”, “renewable”, “com­postab­le”, “recycled”, “recy­clab­le”, “reusable” and “car­bon-ne­ut­ral” have specific technical meanings, and be ready to substantiate them accordingly. Substantiation by reference to an independent test standard, such as ISO 14021 on self-declared environmental claims, tends to be more persuasive than a standard developed in-house. Take care with symbols, which have specific meanings and rules for use. Make sure evidence is up to date. Make sure claims are accurate for normal use of the products, or qualify them accordingly – for example, if a product is only biodegradable in a specialist facility, and is likely to go to landfill where it will not degrade any quicker than normal products, do not claim “biode­gra­dab­le”, or at least state that specialist facilities are required. 5. Don’t claim normal product features, or things you are required to do by law, as environmental benefits For example, in the UK, rinse-off toiletry products may not contain micro beads. Claiming such products are “micro bead free” is misleading, as it implies that the products have a particular environmental advantage over other products, which they do not. 6.  Take care with comparisons Comparative advertising raises its own specific issues, and, where it refers to a competitor or its product or service by name, can substantially heighten risks by opening up the possibility of trademark infringement. Make sure you compare like with like – the comparison should be of products or services meeting the same needs or intended for the same purpose. The features compared should be material and representative, and also “ve­ri­fi­ab­le”, which requires the detailed basis of the comparison to be disclosed proactively, either in the advertising itself or by way of a “signpost” in the ad directing readers to the source of information.